Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Likestillingssaken trenger at NHF fortsatt er en slagkraftig aktør
– Likestillingssaken trenger at NHF fortsatt er en slagkraftig aktør
Siden Handikapforbundets nye generalsekretær sist jobbet i en organisasjon som kjemper for funksjonshemmedes likestilling, har han skaffet seg 13 års dybdekunnskap om hvordan politikk blir til. Det kan komme godt med. I dag åpner organisasjonens landsmøte.
– Jeg er levende opptatt av funksjonshemmedes likestillingskamp. Det er det som ligger mitt hjerte nærmest. Nesten hele mitt voksne liv har jeg jobbet med likestilling og rettferdighet. Da jeg kom til SV på Stortinget, fikk jeg være rådgiveren til Karin Andersen en del år, med den opplæringen som ligger i det.
Dette høres nesten ut som noe man sier i et jobbintervju når man blir nervøs og prøver litt for hardt, men Bjarne Kristoffersen har allerede fått jobben han søkte: Generalsekretær i Norges Handikapforbund. Han sier det likevel.
Kristoffersen beskriver det som at han har kommet hjem – til tross for at han aldri har jobbet i denne organisasjonen før. Derimot rakk han å bli assisterende generalsekretær i Unge Funksjonshemmede før han havnet på Stortinget – ikke som folkevalgt, men som ansatt, de siste seks årene som sekretariatsleder i SVs stortingsgruppe.
– Det er A til Å storting som øverste administrative ansatte i et parti. Jeg hadde ansvar for å styre viktige deler av den politiske og strategiske virksomheten på vegne av parlamentarisk leder, i tillegg til å ha arbeidsgiveransvar for stortingssekretariatet til partiet.
– Det høres ut som at du ikke gikk hjem for å sette over potetene klokka halv fire hver dag?
– Ja, det stemmer. Det er en jobb som krever døgnet, egentlig, svarer den 42 år gamle firebarnsfaren med rekkehus på Veitvet i Groruddalen, Oslo.
Det tydeligste politiske prosjektet
Men alt har sin tid. Bjarne Kristoffersen jobbet tett på Audun Lysbakken, som nå har gitt fra seg partiledervervet til Kirsti Bergstø. Kirsti og Bjarne er gamle venner fra begges hjemfylke Finnmark. Likevel kom han til at lederskiftet i partiet var et passende tidspunkt å skifte beite på.
– Det var på tide å la andre få slippe til på Stortinget. Og så hadde jeg tenkt en stund at kanskje Handikapforbundet kunne være noe for meg, forteller han.
Fordi:
– Uten å snakke ned andre aktører på feltet, mener jeg at Handikapforbundet har det tydeligste politiske prosjektet. Det ligger en tung rettighetstankegang til grunn. Likestillingsspørsmålet er utrolig nok veldig radikalt. Det er rart, for det skulle jo være så innlysende og enkelt, ikke sant? NHF er en av aktørene som tydeligst formulerer det prinsipielle i funksjonshemmedes likestilling. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i forbundets politiske utgangspunkt.
Likestillingsspørsmålet er utrolig nok veldig radikalt. Det er rart, for det skulle jo være så innlysende og enkelt, ikke sant?
– Hvordan så NHF ut fra innsiden av Stortinget?
– Det er en tydelig og kompetent aktør. Hele sakskomplekset har rett nok mistet litt av oppmerksomhet og fart de siste årene. Det er ikke den enkelte aktør som er grunnen til det, men det er mange hakk å gå på, også for NHF. Og det håper jeg at jeg kan være med på å forsterke. Jeg har med meg en forståelse av hvordan man tenker på innsiden.
STORE UTFORDRINGER: Han har tatt plass på et helt vanlig, menig cellekontor – vel vitende om at det administrative ansvaret for Norges Handikapforbund innebærer at han må løse store økonomiske problemer.
Oppmerksomhet og synlighet
Men det er ikke bare sakskomplekset som har mistet fart. Det er ingen hemmelighet at NHF er en organisasjon i motbakke. Både regnskapet og medlemsregisteret har sett bedre dager. Før landsmøtet i 2021 advarte sentralstyret om at organisasjonen var fem år unna nedleggelse om det ikke ble tatt drastiske grep. Som øverste leder for administrasjonen blir det Bjarne Kristoffersens ansvar og oppgave å sikre at organisasjonen er levedyktig.
– Så hva er planen?
– Det viktigste er å gjøre oss relevante, slik at folk ser at dette er en organisasjon de må være med i hvis de støtter saken. Mye av veien dit går gjennom oppmerksomhet og synlighet. Vi må stabilisere økonomien og komme på et bærekraftig spor med økte inntekter. Vi må tenke nytt om prosjektvirksomhet og hvordan vi skal sikre finansiering av driften. Det er komplisert arbeid, ingen tvil om det. Åpenbart må jeg bruke mye av min energi på dette, men jeg er trygg på at det er overkommelig.
Vi sitter på generalsekretærens kontor, et helt alminnelig, «menig» cellekontor. Etter de siste rundene med nedskjæringer, innsparinger og utleie av store deler av kontorarealet på Galleri Oslo, er det helt slutt på arealrause sjefskontorer i NHFs sentraladministrasjon.
– Hvis man mener at denne saken er så viktig, er vi helt nødt til å ha en slagkraftig aktør som NHF. Og det får man bare til hvis man har kontroll på finansene. Men jeg har ingen frykt for NHFs fremtid. Dette er en sterk organisasjon, og det er ingen grunn til å tro at vi ikke skal klare oss godt også fremover. Prosjektet vårt er så relevant og viktig at dette må vi bare fikse, tenker jeg.
Klar arbeidsdeling
Synlighet og oppmerksomhet, altså. Men det er ikke generalsekretær Bjarne Kristoffersen som skal synes; det er han helt klar på.
– Mitt oppdrag er å sørge for at de tillitsvalgte er synlige. Det er forbundsledelsen som skal i avisen. Jeg skal se til at de har det de trenger. Arbeidsdelingen er veldig klar. Forhåpentligvis vil man ikke se mye til meg i offentligheten. Vi skal virkelig ha alvorlig mannskapsmangel før vi sender meg til Dagsnytt 18, sier han.
Denne rollen – i kulissene – er han godt vant med. Det er slik han har jobbet i alle år, enten det har vært i demokratisk styrte organisasjoner eller i et demokratisk parti; å sørge for at tillitsvalgte eller folkevalgte får best mulige arbeidsvilkår.
– Jobben er å sette organisasjonen i stand til å fronte saken sin. Hvis man ikke liker demokrati, tillitsvalgte og medlemmer, må man jobbe et annet sted. Jeg er veldig komfortabel med og vant til denne måten å jobbe på.
Klokkeklart verdigrunnlag
NHF valgte å hente en ny generalsekretær fra SVs stortingssekretariat. Forbundslederen har bakgrunn som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
– Så hvordan kan en høyrevelger i rullestol kunne stole på at Norges Handikapforbund også kan være hens organisasjon?
– Jeg mener vi har et klokkeklart verdigrunnlag i bunnen som handler om likestilling. Det bør man kunne enes om fra de fleste kanter av politikken. Det vår jobb som organisasjon å sørge for at vi er et sted der alle føler seg trygge, komfortable og politisk hjemme. Så er det landsmøtet som demokratisk bestemmer hvordan vi prioriterer politisk. At jeg har jobbet mange år i SV, gir meg en ballast og noen erfaringer. Men når jeg går inn døra her, er det NHFs prosjekt jeg skal følge. Hvis ikke, må jeg finne meg en annen jobb, svarer Kristoffersen.
Du skal være friskt anlagt som politiker for å være imot det som er NHFs kjernesaker, og det er det nesten ingen som sier at de er. Vi risikerer at sakene forsvinner litt i at alle er enige.
Mulighetene i mindretall
Og dessuten, hvilken forskjell ville det egentlig utgjort om han kom fra en tilsvarende stiling i Venstre eller KrF? Kristoffersen innser at politikk for funksjonshemmede er et felt der det tilsynelatende hersker politisk enighet om mange spørsmål. De interessepolitiske allierte er ofte den til enhver tid sittende opposisjon, mens den største motstanderen ofte er selve Systemet, med sine departementer og direktorater.
– Du skal være friskt anlagt som politiker for å være imot det som er NHFs kjernesaker, og det er det nesten ingen som sier at de er. Vi risikerer at sakene forsvinner litt i at alle er enige. Samtidig har vi en utfordring i møte med Systemet, som alltid synes at alt er så dyrt og vanskelig. Det er alltid hundre grunner til at sakene klapper litt sammen, enten det er Høyre eller Arbeiderpartiet som kommer inn i et relevant departement. Dette skjer gang etter gang, sier han.
Derfor mener den ferske generalsekretæren at organisasjoner som NHF må bruke mulighetene som ligger i at regjeringen er i mindretall og sørge for gjennomslag på Stortinget.
– Jeg tror absolutt vi har større muligheter til å få gjennomslag med en mindretallsregjering. Hvis Stortinget mener at regjeringen ikke gjør jobben sin, så må Stortinget gi regjeringen gi beskjed. For til syvende og sist er det Stortinget som bestemmer.
POLITISK ERFARING: I 13 år jobbet Bjarne Kristoffersen for SVs stortingsgruppe. Nå skal han bidra til å gjøre målet om likestilling for funksjonshemmede til virkelighet.
Forsvare det vi har
Bjarne Kristoffersen minner om at det på det funkispolitiske feltet ikke bare handler om å drive politikken framover og vinne nye seire. Funksjonshemmedes organisasjoner står også i en forsvarskamp for å hindre tilbakeslag, både når det gjelder prinsipper og praktisk politikk.
– Jeg er bekymret for at det konstrueres en logikk der man vil påføre folk stordriftsfordeler helt inn i privatlivet. Det er livsfarlig for vår bevegelse. Vi må ha en offensiv kamp, men også være våkne defensivt. Hvis ikke, risikerer vi at ting forsvinner uten at vi merker det. En vesentlig del av oppdraget er også å sørge for at folk har det de trenger økonomisk for å leve gode liv. Det er et kjerneområde å passe på levekårene.
Han forstår godt at mange på den såkalte grasrota mister troen på politikken og politikere, ikke minst at mange funksjonshemmede er resignerte og rasende.
– Det er så mange systemer og politiske prosesser som fungerer dårlig for folk. Kompromisser fører til halvgode løsninger. Raseriet er dypt berettiget og helt forståelig.
Vi må ha en offensiv kamp, men også være våkne defensivt. Hvis ikke, risikerer vi at ting forsvinner uten at vi merker det.
Politikere er bare folk
Norges Handikapforbund og andre organisasjoner av funksjonshemmede satser mye på å endre samfunnet ved å påvirke politikere. Bjarne Kristoffersen har sett det på nært hold – fra den andre siden av bordet. Så hva skal man gjøre for å få gjennomslag? Her er Bjarne Kristoffersen kræsjkurs i lobbyisme på 100 ord:
– Lær deg prosessene, og forstå rekkefølgen i saker. Når er det for sent å komme med innspill fordi den reelle saksbehandlingen er over? Det er mange organisasjoner som jobber for dårlig, ofte fordi de tror at politikk er mer komplisert enn det i virkeligheten er. Sannheten er at det bare er folk som sitter på Stortinget også, og de aller fleste av dem har et ønske om å få til noe bra. Derfor vil de gjerne samarbeide med noen som de snakker godt med og som leverer relevante innspill på relevante tidspunkter. Og som har tålmodighet og langsiktighet i arbeidet sitt, sier han og kaster et blikk på klokka:
– Det er stortingsvalg i 2025. For organisasjonene er det bare å begynne å jobbe.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/23.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
