Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Line holder rundt Oscar og gir ham en klem.
ELSKER HAM OVER ALT PÅ JORD: Oscar og mamma Line Natalie Røllheim Albertsen i jula hjemme. (Foto: Privat)

Lines åpenhet treffer mange: – Vi må tørre å snakke om de vonde følelsene

Dagen før Oscar fylte ni år la mamma Line Natalie Røllheim Albertsen ut en videosnutt der hun forteller om sorgen og fortvilelsen som følger med det å ha et barn som er annerledes. Videoen har gått viralt.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 29.03.2022 16:21

Det er dagen før bursdagen til Oscar, som blir ni år.

Mamma Line Natalie Røllheim Albertsen sitter hjemme alene med bursdagsforberedelsene, skriver handleliste og skammer seg.

Hun skammer seg fordi hun er lei seg.

– Ikke fordi han har bursdag. Jeg elsker ungen min over alt på jord og vil at han skal ha det fantastisk bra. Men på sånne dager blir det satt ekstra i perspektiv hvor annerledes han er og hvor annerledes vi er. For han vet ikke hva bursdag er. Han går ikke et helt år og gleder seg fra den ene bursdagen til den andre, forteller hun i videoen som hun har delt på Facebook-siden sin og aktuelle grupper på nett.

Viktig å snakke om

Oscar har barneautisme og utviklingshemning, og kommuniserer ikke med språk. Mamma Line gjør alt han kan for å gi ham en fin dag. Det skal bli selskap, med sjokolademuffins og ballonger, for det liker han så godt.

Men tar hun riktige valg for ham? Har hun tolket han rett? Burde hun vært flinkere? Hun vet ikke hva han ønsker seg, for det kan han ikke uttrykke.

– Det gjør at jeg blir lei meg og frustrert. Fordi dette er vanskelig, og noe jeg ikke får gjort noe med det. Og dette vanskelige er det viktig å tørre å snakke om, mener Albertsen.

Tunge tanker

Hun vet at hun ikke er alene om å kjenne på voldsomme og vanskelige følelser rundt merkedager og andre milepæler.

– Da kommer mange tunge tanker også om hvordan livet framover skal bli. Jeg vil skape forståelse for hvordan det er. Jeg sørger ikke fordi han har autisme og utviklingshemning, men fordi jeg ikke klarer å kommunisere med barnet mitt. Jeg sørger for de utfordringene han kommer til å få. Det er ikke et Oscar-problem, men et samfunnsproblem. Fordi jeg vet at det kommer til å bli kamper. At folk kommer til å misforstå. Når kommer den neste kampen, med skolen, med kommunen, om bolig? Det er det jeg er lei meg for – at jeg vet at han kommer til å få utfordringer framover. Dette er det få som forstår, sier hun.

Det er det jeg er lei meg for – at jeg vet at han kommer til å få utfordringer framover. Dette er det få som forstår.

Line og Oscar sitter sammen på kanten av en fontene i byen.

OSCAR OG MAMMA: Her fra sommerferie i Oslo i fjor. Oscar og mamma Line Natalie Røllheim Albertsen. (Foto: Privat)

Ikke sympati, men empati

Albertsen har i flere år blogget om hvordan det er å ha et barn med autisme, og hun er forfatter av barneboken «Oscar har autisme».

– Jeg letter så vidt på sløret på bloggen. Men det er få som ser emosjonene bak det jeg skriver, sier hun.

Hun håper det at hun nå valgte å dele på video også vil hjelpe andre til å lette litt på sløret for å slippe å være så modige og sterke hele tiden.

– Vi trenger at noen skjønner og ser oss. Vi trenger en klem. Noen som ser at vi er slitne og kanskje måker snø for oss. Ikke fordi vi trenger sympati. Men empati. Og som en venninne av meg sa til meg: Hvis du ikke deler det, kan jeg ikke hjelpe deg. Sånn tror jeg flere bør tenke.

Kjærligheten som trumfer alt

– Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om?

– Vi er mange som – av erfaring – er redd for å bli dømt. Jeg er redd for å bli tolket dit hen at jeg ikke er glad nok i Oscar. Men jeg elsker han over alt på jord! Folk med barn i liknende situasjon forteller at de ikke tør å fortelle hvordan de har det eller føler det. Da blir man en belastning. Da blir man den sutrete, som ikke klarer å se positivt på det. Vi opplever å bli minnet på at vi skal være takknemlig for at vi har et barn som lever. Det er vi. Men det betyr ikke at det ikke er lov å være lei seg.

Jeg er redd for å bli tolket dit hen at jeg ikke er glad nok i Oscar. Men jeg elsker han over alt på jord!

Stor og positiv respons

Hun postet videoen på FB-siden sin og andre steder der hun mente det er mest relevant, og Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) delte det på sin. I skrivende stund har den 2500 kommentarer.

– Det er overveldende. Og jeg har bare sett én er negativ. Når man åpner opp, risikerer du å bli møtt med begge deler. Det er den sjansen man tar når man deler, kommenterer Albertsen.

Hun har også fått mye respons fra folk som ikke har slike erfaringer selv, men som skriver at «Dette trenger vi. Dette er viktig.» Folk som har lært noe og som deler dette videre.

– Og folk har ringt og sendt meldinger. Sagt at «Vi ser deg, vi hører deg. Vi deler de samme tankene. De har sagt jeg er modig. Jeg følte meg ikke akkurat modig. Men det er helt nydelig.

Mål og middel

– Hvilke vurderinger gjør du når du er så åpen på egne, men også på Oscars – vegne?

– Jeg har såpass gode grunnverdier og gir dem til barna mine. Jeg lærer dem at følelser ikke er farlig og at man må tørre å snakke om de vonde følelsene også. Hvis Oscar på magisk vis en gang skulle kunne lest dette, velger jeg å tro at han ser min intense kjærlighet, mitt intense ønske om at han skal ha det bra, min intense intensjon om at samfunnet, den dagen jeg ikke er her lenger, kan forstå og sørge for at han skal ha det fint. Og at man derfor er nødt til å snakke om det som er tøft.

Og bursdagen?

Den ble fin, forteller mamma Albertsen.

Et lite, intimt selskap med familie og bestevenninne, med sjokoladekake, ballonger og godis.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.