Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Hjemmeveiledning hjalp Trude til å se at hun gjør en god jobb med barna sine
Hjemmeveiledning hjalp Trude til å se at hun gjør en god jobb med barna sine
Foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne i bydel Søndre Nordstrand i Oslo kan få veiledning hjemme. Nå etterspørres tilbudet av kommuner over hele landet.
Det er tidlig ettermiddag. Tobarnsmor Trude Slemmen Wille har akkurat kommet hjem fra jobb. For ikke så lenge siden måtte hun la være å jobbe.
Sønnen på tolv år har en autismespekterforstyrrelse og utviklet skolevegring i 2. klasse.
Hverdagen har vært krevende for både ham, lillesøster og mamma Trude. Men ved hjelp av prosjektet «Hjemmeveiledning – barn med nedsatt funksjonsevne» har mye blitt bedre for hele familien.
Prosjektleder Gry Østby har vært Willes veileder.
– Jeg har kunnet spørre Gry om hva som helst med mammarollen, forteller Wille, som opplever å ha blitt hørt, sett og fått støtte i vanskelige situasjoner og viktige valg.
Fleksibel arbeidstid
I tre år har Gry Østby ledet prosjektet «Hjemmeveiledning – barn med nedsatt funksjonsevne» i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det har gitt målgruppen – familier med barn mellom 0 og 18 år med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes og autismespekterforstyrrelser og andre tilleggsdiagnoser – mulighet til å få veiledning hjemme.
Veiledningsteamet jobber mellom klokka 7 og 20 for å kunne støtte foreldre i situasjoner de opplever som utfordrende, og dermed bidra til mestring og at hjemmet også blir en arena for læring og utvikling.
Tilbakemeldingene har vært svært gode. På nyåret ble tilbudet fast etablert i bydelen, og nå etterspørres det av kommuner over hele landet.
Gry Østby er svært glad for det. Hun vet hvor stort behovet er og har brent for en slik tjeneste i årevis.
Det er ikke krav om spesifikke diagnoser for å være aktuell for tjenesten.
– Men tilbudet gjelder familier der barnet har en form for kognitiv svikt, forteller Østby.
TEAMET: Gry Østby (nr. 2 fra høyre) har ledet prosjektet Hjemmeveiledning – barn med nedsatt funksjonsevne – i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Hun håper tilsvarende tjeneste etableres over hele landet. Her her hun sammen med teamet: F.v. Thea Olava Holm Våga, Unn Maritdatter Tjelta og Ebba Elise Boro Falch.
Lavterskel og rask respons
Siden prosjektstart i 2019, er det registrert 188 henvendelser, og 117 familier har eller har fått tjenesten. Blant dem er Trude Slemmen Wille og barna. Erfaringene Wille deler i denne saken, er representative for mange av foreldrene som har bidratt i en evalueringsrapport laget av Rambøll Management Consulting.
Den konkluderer med at tilbudet gir en rekke gevinster for dem det gjelder, bydelen og samarbeidspartnere – og også klare økonomiske gevinster sett i et forebyggende perspektiv.
Tilbudet er lavterskel. Man trenger ingen henvisning, det skal være enkelt å ta kontakt, og man skal få hjelp raskt.
– Noen tar kontakt selv, men som oftest får vi henvendelse fra noen i hjelpeapparatet etter at de har snakket med foreldrene om det, forteller Gry Østby.
Teamet kan veilede og støtte i så mangt: Bedre tannpuss og gode rutiner i hjemmet. Bedre kommunikasjon mellom foreldre og barn, diagnoseopplæring, og hvordan ivareta søsken i familien.
De kan bistå med å finne fritidsaktiviteter, skoletilbud og skolevalg, gjennom sorgprosesser og i utredningsprosesser og med oppfølging i etterkant.
De ansatte i teamet kan dessuten guide gjennom jungelen av støtteordninger og tjenester – og hjelpe med søknader.
– Det er få begrensninger i hva vi kan bistå med, sier Gry Østby.
Tøft å stå fast
Trude Slemmen Wille forteller at Østby som hjemmeveileder har sett helheten i familien. Sønnen, som har strevd med balanse, har fått sykkel med tre hjul og elmotor og klatretimer med fysioterapeut etter at veiledningstjenesten kom inn i bildet. Men Wille peker særlig på støtten hun har fått i forbindelse med skolegangen hans.
Sønnen trivdes i barnehagen, lærte seg å lese på egen hånd da han var fem, men ble utrygg som skolegutt og utviklet skolevegring etter to år.
I lange perioder har han ikke vært på skolen i det hele tatt, og Wille har måttet la være å jobbe og har jobbet redusert i flere år. Hun følte seg alene med utfordringene i hverdagen.
– Det er tøft å stå fast. Man tenker at man ikke får til noe som helst og blir usikker på egen overbevisning. Men da jeg fikk kontakt med Gry, fikk jeg bekreftelse på at jeg gjorde en god jobb med barna mine. Hun minnet meg på alt jeg fikk til og at det var en utvikling. Det ga meg mer styrke som mamma.
Det er tøft å stå fast. Man tenker at man ikke får til noe som helst og blir usikker på egen overbevisning. Men da jeg fikk kontakt med Gry, fikk jeg bekreftelse på at jeg gjorde en god jobb med barna mine.
BEKREFTELSE: – Jeg fikk bekreftelse på at jeg gjorde en god jobb med barna mine. Det ga meg mer styrke som mamma, sier Trude Slemmen Wille. (Foto: Tone Herregården)
Gode grep
Hjemmeveileder Gry Østby involverte seg i skolesituasjonen. Det betegner Wille som avgjørende.
– Hun var med på alle møter med skolen og snakket ut fra et faglig perspektiv. Og jeg kunne bare være mor uten å føle at jeg måtte kjempe om mitt barns rettigheter alene.
Nå er sønnen på nærskolen fra kvart på ti til halv ett fem dager i uka.
– Og han vil være der. Målet er å trappe opp tiden utenfor hjemmet, at han er glad og har det bra, sier Wille.
Trude Slemmen Wille har også fått hjelp til å forstå sønnen sin bedre. Det innebærer blant annet kunnskap om at han ikke skal få så mange grenser eller krav.
– Det er det motsatte av hva mange trodde at han trengte. Vi følger i større grad hans ideer, og han opplever mestring ved det. Dette har vært i tråd med veiledningen jeg har fått fra Gry.
Å bli sett
Annette Jensen leder Handikappede Barns Foreldreforening (HBF). Hun har merket seg mye ved det nye tilbudet.
– Lavterskel er en veldig viktig faktor. Behovet for veiledning er stort, og mange av tilbakemeldingene vi får går på den tunge saksbehandlingstiden. At det finnes et team som faktisk kommer hjem når folk ønsker det, har positive ringvirkninger for hele familien, konstaterer hun.
At det finnes et team som faktisk kommer hjem når folk ønsker det, har positive ringvirkninger for hele familien.
Og det er mer.
– Det betyr så uendelig mye å oppleve å bli sett. Det henger sammen med mestring. Mange foreldre vi har kontakt med forteller at de aldri blir spurt om hvordan de har det eller hva familien trenger for å fungere best mulig, forteller Jensen.
Hun minner om at behovene for familiene i målgruppen er sammensatte og at en god del er tabubelagt.
– Har man utagerende barn, settes det i begynnelsen ofte på kontoen for dårlig oppdragelse. Mange føler at man er den eneste forelderen som ikke får det til. Så kommer noen som ser, som har erfaring og gir bekreftelse. Kanskje sprekker ballongen. Da blir det lettere.
- Tjenesten har vært et prosjekt i bydel Søndre Nordstrand i Oslo fra 2019-2022.
- Bygger på erfaring fra «Ambulant foreldreveiledning», et samhandlingsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, Kapellveien habiliteringssenter og bydel Sagene.
- Har hatt 3,6 stillinger fordelt på fire ansatte med spisskompetanse og lang erfaring. Er nå innvilget en stilling til.
- En evalueringsrapport fra Rambøll Management Consulting viser store gevinster for de som benytter tjenesten, for andre tjenester og økonomisk. Fra 2023 er den fast etablert i bydelen.
Riktig vei
Hverdagen til Trude Slemmen Wille er blitt bedre, og hun står stødigere i egne vurderinger.
– Jeg har gått fra å tenke at han må sitte pent ved bordet når vi har mange gjester til å si til gjestene at han noen ganger liker å sitte alene og spise. Veiledningen har støttet meg på at dette er riktige valg av meg som mor å ta. Det har vært en prosess hvor jeg er blitt mye tryggere på å si: Denne måten å gjøre det på, går ikke for oss. At vi må løse situasjoner og gjøre ting på vår måte – og da fungerer det.
Hun beskriver sønnen som smart, empatisk, omsorgsfull og selvreflektert. At vanskelighetene rundt skolegangen gjorde han tung, men at han nå er langt lettere til sinns.
– Han er mye mer fleksibel, han gjennomfører avtaler og har lyst til å gjøre stadig mer.
Trude Slemmen Wille har også lært å akseptere alvoret i hjemmesituasjonen. Hun hadde skjønt at hun sto i en krevende situasjon.
– Men kanskje ikke hvor krevende.
Denne erkjennelsen har fått henne til å spørre om mer hjelp og takke ja når bydelen kommer med ulike tilbud.
– Og jeg har merket at det hjelper å ta imot hjelp.
STORT BEHOV: Annette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening hilser hjemmeveiledningstjenesten varmt velkommen. (Foto: Aptum)
Søsken og foreldre
Nå skal også datteren hennes få hjelp av veiledningstjenesten. Både Wille og Jensen i HBF vet hvor viktig det er at veiledningstjenesten også er opptatt av søsknene i familien.
– Mange ganger er hverdagen så krevende at søsken blir hjelpere. De blir satt i andre rekke, og blir på en måte fratatt mammaen og pappaen sin. Så det er utrolig viktig å få noen inn som kan snakke med søsken og høre hva de trenger. Man trenger de som ser hele familien og behovene hver enkelt i familien har, sier Annette Jensen.
Gry Østby jobber mye med søsken som synes det er vanskelig å ha en bror eller søster med autisme.
– Disse søsknene vokser opp i en annerledes familie, og for mange er det tøft. Særlig hvis bror eller søster har en atferd som utfordrer. Når et barn er alvorlig sykt, trenger oppmerksomhet og å bli tatt hensyn til, viser noe forskning at dette er en psykisk påkjenning for søsknene – uten at det er foreldrenes feil. Mange havner hos BUP. Derfor er vi sertifiserte kursholdere for søsken og foreldre, forteller Østby.
En forelder og et søsken er på kurs tre kvelder. Der lærer de blant annet å kommunisere rundt problematikken.
– Foreldre prøver ofte å skåne søsken for mye i hverdagen. Men så glemmer man kanskje å lytte og bekrefte følelser, sier Østby.
Positive ringvirkninger
Det er også positivt at veiledningstjenesten blir et slags lim til resten av instansene, mener Jensen i HBF. Evalueringsrapporten fra Rambøll fremhever blant annet veiledningsteamets funksjon som et bindeledd.
At kunnskapsdelingen mellom veiledningsteamet og andre tjenester har bidratt til at målgruppen i større grad får de tjenestene de trenger fra bydelen, samt i overgangen mellom bydelen og spesialisthelsetjenesten.
– Vi er alle ute etter å hjelpe familiene, og da er det uinteressant hvilke linjer eller nivå tilbudet befinner seg på. Hvis jeg ser at en familie har behov for tilrettelegging, kan jeg for eksempel si: Bli med til ergoterapeuten, så kan vi søke sammen, sier Østby.
Så konkluderer også evalueringen med at veiledningstjenesten er svært effektiv.
– Resultatene i rapporten viser at dette er en tjeneste som virkelig behøves, sier Jensen.
Gry Østby er også klar på det:
– Denne tjenesten trengs i hele Norge, så det går vi for!
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
