Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tung start for barnekoordinatorene
Svært få kommuner er så langt i stand til å tilby foreldre med funksjonshemmede barn en dedikert barnekoordinator, som de har rett til. Det vil hjelpe å gjøre funksjonshemmedes menneskerettigheter til norsk lov, tror stortingsrepresentant Torbjørn Vereide (Ap).
For et år siden – 1. august 2022 – ble ordningen med barnekoordinator innført som en rettighet i Norge.
Men så langt er dette en paprirrettighet for de aller fleste.
Det kommer fram i flere undersøkelser og rapporter.
En undersøkelse blant medlemmer i CP-foreningen viser at bare 15 prosent av de spurte så langt har fått innvilget barnekoordinator. Og 75 prosent av dem som ikke har fått tildelt en barnekoordinator, vet hvordan de skal gå fram for å få del i ordningen.
Les mer: MANGE STÅR FORTSATT UTEN BARNEKOORDINATOR
Stor variasjon
Hensikten med barnekoordinator-ordningen er å gjøre hverdagen enklere for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. For mange er det i dag en stor belastning å forholde seg til hjelpeapparatets mange forgreininger og få dem til å fungere sammen.
Bare et mindretall av norske kommuner har så langt fått ordningen på plass. Og selv blant dem som har foretatt seg noe, er det stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å løse oppgaven.
Dette kommer fram i en rundspørring som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har foretatt blant kommunene.
Bekymret
Mange har lagt den nye oppgaven til eksisterende funksjoner, og det varierer hvor den har havnet. De færreste har lagd nye rutiner og retningslinjer for barnekoordinatoren. Ressursbruken varierer også.
To kommuner har opprettet en egen stilling som barnekoordinator blant de 39 som har svart på FFOs undersøkelse.
Andre har satt av deler av en stilling, men lagt til andre oppgaver, som å være sekretær for rådet for funksjonshemmede eller koordinere brukerstyrt personlig assistanse.
– Vi er bekymret for at det er så stor forskjell i hvordan kommunene har forstått det nye ansvaret. Her tror vi kommunene trenger bedre støtte, sa interessepolitisk leder Berit Larsen på et debattmøte om barnekoordinatorrollen på Arendalsuka.
Arrangører var CP-foreningen i samarbeid med FFO, Fellesorganisasjonen FO og Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).
Det virker som om kommunene bruker mye krefter på å oppfylle lovens krav uten å endre noe som helst.
MYNDIGHET: Barnekoordinatorene må få delegert ansvar til å ta beslutninger, understreket Trine Wigtil fra HBF. (Foto: Ivar Kvistum)
Endrer ingenting
At ordningen ikke fungerer godt nok, ble understreket av Trine Wigtil, styremedlem i HBF.
– Det virker som om kommunene bruker mye krefter på å oppfylle lovens krav uten å endre noe som helst, sa hun.
Wigtil mener det er viktig at barnekoordinatoren blir et lavterskeltilbud der alle som tar kontakt, får god, fleksibel og kunnskapsrik veiledning.
Men det aller viktigste, mener Wigtil, er at barnekoordinatoren faktisk har fått delegert myndighet til å ta ansvar.
– Vi trenger noen som kan bestemme, og ikke enda et medlem i ansvarsgruppa uten mulighet til å skjære igjennom, sa hun på møtet.
Sosialarbeidere i hele stillinger
Fellesorganisasjonen FO er fagforening for sosialarbeidere. Marit Selfors Isaksen er styremedlem i FO og mener mange kommuner ikke helt har forstått barnekoordinator-ordningen.
– Vi tror kommuneøkonomi er en åpenbar grunn til at dette praktiseres så ulikt, sa hun.
FO har en klar forventning om hva som skal til for å få barnekoordinator-ordningen til å fungere:
– Det må ansettes sosialarbeidere i fulle stillinger. Og alle foreldre som ber om hjelp, må få det, sa hun.
CRPD vil hjelpe
Et politikerpanel diskuterte utfordringene med ordningen. Viggo Lütcherath er kommunepolitiker for KrF i Kristiansand og Inger Brokke de Ruiter fra SV er leder for helsekomiteen i Arendal. Begge har selv personlig erfaring som foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.
Eneste rikspolitiker i panelet var Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet. Han mener at en inkorporering av CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne – vil hjelpe mot kommunal kunnskapsløshet når det kommer til barnekoordinator-ordningen.
En viktig del av CRPD-prosessen er å sørge for et kunnskapsløft om funksjonshemmedes rettigheter og likestilling i hele offentlig sektor.
Handikapnytt spør Vereide etter møtet:
– Barnekoordinatorene er en del av likeverdsreformen, som ble innført av den forrige regjeringen. Tror du en årsak til at det går så tregt, kan være at dagens regjering ikke føler eierskap til ordningen?
– Nei, jeg opplever at er sterkt engasjement for dette blant dem jeg snakker med i vårt parti på Stortinget. Og jeg vet at mange i regjeringen brenner for dette. Engasjementet er sterkt, sier han.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
