Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett
FORTGANG: Generalsekretær Eva Buschmann i CP-foreningen mener staten må gjøre mer for at ordningen med barnekoordinator blir satt ut i livet. (Foto: Ivar Kvistum)

Mange står fortsatt uten barnekoordinator

Ett år etter at retten til barnekoordinator ble innført, står fortsatt svært mange barnefamilier utenfor ordningen. Mange vet ikke at den finnes, og få vet hvordan de skal få del i den.

Ivar Kvistum
Publisert 11.08.2023 14:00

Bare 15 prosent av de spurte blant CP-foreningens medlemmer sier at de har fått innvilget barnekoordinator. Og av dem er det bare 44 prosent som mener ordningen har svart til forventningene.

58 prosent av barnefamiliene er misfornøyde med tilbudet i sin kommune.

Og 75 prosent av dem som ikke er tildelt barnekoordinator, vet heller ikke hvordan de skal gå fram for å få det, ifølge undersøkelsen.

Tapper foreldre for krefter

– Vi krever en endring. Familier som har rett på barnekoordinator, må faktisk få det, sier generalsekretær Eva Buschmann i CP-foreningen i en pressemelding.

– Mangel på informasjon og koordinering tapper foreldre for krefter. Kommunene plikter å aktivt tildele disse familiene barnekoordinatorer som gir dem en bedre hverdag, sier hun.

Det var 1. august 2022 at den lovfestede retten til barnekoordinator trådte i kraft. Regjeringen satte av 100 millioner kroner til ordningen i statsbudsjettet.

Barnekoordinator var en del av Solberg-regjeringens likeverdsreform og skulle gjøre hverdagen enklere for familier som har eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Vi krever en endring. Familier som har rett på barnekoordinator, må faktisk få det.

Fortsatt for dårlig oppfølging

Ideen med ordningen er at familier ved hjelp av en egen koordinator skal slippe å måtte forholde seg til flere deler av det offentlige tjenesteapparatet på egenhånd – ofte instanser som ikke samarbeider godt nok.

– Barnekoordinatoren skal bidra til at familien og barnet får et velferdstjenestetilbud som er koordinert og helhetlig og at de får nødvendig informasjon og veiledning, sa daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Men ifølge CP-foreningens spørreundersøkelse blant medlemmene er det langt igjen før den nye ordningen oppfyller denne ambisjonen. Kommunenes oppfølging av familier som har barn med CP og liknende funksjonsnedsettelser, er altfor dårlig.

– Skal vi få en reell endring i barnefamilienes hverdag, må barnekoordinatorene få muligheten til å gjøre en god jobb, sier generalsekretær Eva Buschmann.

Mangelfull informasjon

CP-foreningens undersøkelse er ikke den eneste dokumentasjonen som tyder på at barnekoordinator-ordningen ikke fungerer som forutsatt. En rapport som konsulentfirmaet PwC lagde for Handikappede Barns Foreldreforening, sier at det er «stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å implementere barnekoordinatorordningen, hvis den i det hele tatt er implementert».

Fire av fem kommuner oppgir at de ikke har gode prosedyrer for informere om at barnekoordinatoren eksisterer, ifølge PwC-rapporten.

Det bekreftes gjennom at 34 prosent av brukerne ikke vet om det finnes barnekoordinator i sin kommune.

Nasjonalt kompetansesenter

Eva Buschmann i CP-foreningen foreslår at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter som kan veilede, støtte og overvåke kommunene i arbeidet med å få barnekoordinator-ordningen til å fungere.

– Det er viktig å lære av de få kommunene som faktisk lykkes. For å se hva de gjør, trenger vi nettverk mellom kommuner, og mellom barnekoordinatorene. Et nasjonalt kompetansesenter kan bidra til dette, og til å utjevne kommunale forskjeller, sier Buschmann. 

Hun mener også at ordningen trenger mer penger, og at det må komme øremerkede midler i statsbudsjettet for neste år.

Ropstad gjør opp status i Arendal

Barnekoordinator-ordningen settes under debatt på Arendalsuka tirsdag 15. august, på et møte i regi av CP-foreningen, FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon), FO (Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere) og HBF (Handikappedes Barns Foreldreforening).

Hit kommer tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som i sin tid var den som tok initiativet til barnekoordinator-ordningen.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.