Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Hyllet av motemagasinet Vogue – men ble nektet å bruke rullestoler på catwalken
Motedesigneren Louise Linderoth (24) hylles internasjonalt for sine «sittende jeans». Men da hun skulle delta i Copenhagen Fashion Week, nektet arrangøren henne å bruke modeller i rullestol.
En skog av jeans fyller atelieret til den 24 år gamle, svenske motedesigneren Louise Linderoth i Partille utenfor Göteborg.
Her finnes alt fra motejeans til fantasifulle, kunstneriske kreasjoner.
Et par jeans er uproporsjonert store, nærmest to meter lange og har to hull til armene i midjen.
Louise forklarer at jeansene belyser erfaringer hun har som rullestolbruker:
– Da jeg begynte å bruke rullestol, føltes det som om folk så på beina mine i stedet for på ansiktet mitt når vi snakket. Beina mine fikk større proporsjon enn resten av kroppen min. Det kjente som om hele jeg ble beina mine, forteller hun.
Buksene er ett av mange par i Louises kunstneriske kolleksjon. Det overdrevne designet skal vekke tanker og debatt.
Noe det gjør. Til tross for at det ikke engang er gått et helt år siden hun tok sin kandidateksamen på tekstilhøyskolen i svenske Borås, har klærne hennes allerede fått stor oppmerksomhet, ikke minst når de bæres av modeller i rullstoler på catwalken.
– Et av mine mål er å gjøre motebransjen mer inkluderende og åpne øynene for at det finnes flere kropper enn dem som vanligvis synes på catwalken. Et annet mål er å være det forbildet som jeg selv hadde trengt da jeg skulle akseptere skaden min, sier hun.
Et av mine mål er å gjøre motebransjen mer inkluderende og åpne øynene for at det finnes flere kropper enn dem som vanligvis synes på catwalken.
Klær for alle
Da Louise var ti år gammel, pådro hun seg en ryggmargsskade som følge av lungehinnebetennelse. Det skulle ta nesten 12 år før hun selv aksepterte det og begynte å bruke rullestol.
Nå håper hun andre i samme situasjon kan få inspirasjon av det hun gjør.
– Jeg håper de skal kjenne: Yess, jeg kan også være i motebransjen! Min rullestol er ingen hindring. Men det er også viktig at alle, uansett om man bruker rullestol eller ikke, kan kle seg i et par fine jeans, sier hun.
Louise lager ikke klær spesielt for rullestolbrukere.
BARE BEIN? Et par jeans fra Louises kunstneriske kolleksjon som hun har skapt med utgangspunkt i spørsmålet: Er hele jeg mine bein når jeg er kledd i et par jeans?
– Nei, det er en misforståelse. Jeg lager klær for alle som sitter mye. For eksempel personer som jobber på kontor, studenter som ofte sitter på forelesninger, eller hvem som helst som vil sitte til bords under en middag uten å behøve å knappe opp jeansene, sier hun.
Dermed skal kolleksjonen hennes ikke bare appellere til rullestolbrukere, men også millioner av andre.
– Mine klær er inkluderende, ikke ekskluderende. Jeg vil ikke være med på at vi skal settes i ulike båser, sier hun.
Ut av selvfornektelsen
Louise er født i den svenske byen Örebro. På videregående gikk hun en motelinje, og deretter tok hun en utdanning i kunst og design.
Høsten 2014 begynte hun å studere motedesign på Borås Tekstilhøyskole. Fram til tredje og siste studieår designet hun klær for stående posisjoner.
Hun hadde ennå ikke akseptert sin egen ryggmargsskade.
– Jeg hadde forsøkt å være så «normal» som mulig. Jeg brukte krykker, men om jeg for eksempel skulle være med på et bilde, gjemte jeg dem bak ryggen. Når folk spurte om krykkene mine, sa jeg at jeg hadde skadet kneet, forteller hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Høsten 2016 flyttet hun til Göteborg for å ha praksis hos motekjeden MQ. Da rant selvfornektelsens beger over.
– Tidligere under utdannelsen hadde det meste foregått som prosjekter. Da kunne man ikke sammenlikne min prestasjon med andres ut fra mine fysiske forutsetninger, sier hun.
Dette ble annerledes da hun kom ut i det virkelige arbeidslivet. Louise ble rammet av en utmattelsesdepresjon. I en lengre periode ble hun sengeliggende. Da grublet hun mye.
– Jeg spurte meg selv: Hva er det jeg holder på med? Så jeg tok mot til meg og begynte å bruke rullestol i stedet.
En viktig drivkraft bak beslutningen var forbilder Louise fant i den amerikanske realityserien «Push Girls», som følger kvinner med rullestol gjennom hverdagens utfordringer.
– Jeg innså at rullestolen ikke hindrer meg i å leve et godt liv, eller å gjøre det jeg vil. Det var til utrolig stor hjelp for meg, sier Louise.
Da hun omsider begynte å bruke stolen, fikk livet en «ny mening».
– Jeg kunne gjøre mye mer enn før og ble mye mer selvstendig.
PRAKTISK LØSNING: Det finnes mye i motebransjen som ikke er tilgjengelig, men det fungerer utmerket å sy klær på en symaskin med manuell stopp- og startknapp.
Jeans i vinkel
Som rullestolbruker ble hun oppmerksom på det begrensede utvalget av moteklær for sittende stillinger. Særlig jeans var ukomfortable. De trykket på magen og gled ned bak.
– Jeg så at det ikke fantes noen vinkel i jeansene, selv om det var en vinkel på kroppen. Da er det selvsagt at jeansene ikke følger kroppens vinkel, sier hun.
Jeg så at det ikke fantes noen vinkel i jeansene, selv om det var en vinkel på kroppen.
Louise gjorde research, men fant bare amerikanske og tyske merker som var spesielt beregnet på rullestolbrukere. De var mer praktiske enn pene.
Det fantes for eksempel jeans med plass til bleie, med strikk, med glidelåser for kateterbruk eller med veldig smale ben.
– Jeg får ikke på meg så stramme jeans, siden jeg fortsatt har litt muskulatur i beina. Men i stedet for å sette spørsmålstegn ved kroppen min, som jeg hadde gjort mens jeg brukte krykker, begynte jeg heller å tenke at det var ikke noe feil med kroppen min. Det var moten det var noe feil med. Det er ikke min kropp som jeg skal forandre. Det er moten!
Louise begynte å eksperimentere til hun fant en løsning der jeansene følger kroppen.
– Jeansene er gode å ha på seg også i stående posisjon. Linningen er vannrett i stedet for å være høyere foran og lavere bak. Jeg kjente at her er det potensial. Dette ville jeg basere eksamensarbeidet mitt på, forteller hun.
Det er ikke min kropp som jeg skal forandre. Det er moten!
Hyllet i Vogue
Så ble da også eksamenskolleksjonen hennes møtt med hyllest. Under Stockholm Fashion Week i august 2017, ble den beskrevet som «kanskje den mest inspirerende kolleksjonen» av det innflytelsesrike, amerikanske motemagasinet Vogue.
– Å bli hyllet av Vogue var et kjempestort øyeblikk i karrieren min. Det var noe jeg hadde drømt om, men ikke engang våget å håpe på, siden arbeidet mitt er normbrytende og går langt utenfor moterammene, sier Louise.
Bildegalleriet viser fotomodeller som viser Louise Linderoths klær hennes under London Fashion Week. Klikk på bilene for å forstørre dem. (Alle foto: S. Armstrong)
Responsen var like positiv under London Fashion Week i september i fjor. Louise ser det som et tegn på at motescenen er klar for å bli mer inkluderende.
Men iblant må hun også kompromisse. Det vrimler for eksempel ikke av modeller med funksjonsnedsettelser. Derfor har hun brukt både funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede modeller på visningene.
Å bli hyllet av Vogue var et kjempestort øyeblikk i karrieren min. Det var noe jeg hadde drømt om, men ikke engang våget å håpe på, siden arbeidet mitt er normbrytende og går langt utenfor moterammene.
– Vi må begynne et sted. Om ingen etterspør modeller i rullestol, så finnes det heller ingen grunn for å ha dem, påpeker hun.
Lokalene som huser motevisninger, er sjelden tilgjengelige. Ofte dreier deg seg om prangende, kulturhistoriske bygninger.
– Men tilgjengelighet handler mer om holdninger enn om ramper og terskler. Det handler om at folk er villige til å hjelpe til og løse problemer slik at alle kan være med, mener Louise.
Rullestolforbud
På motevisninger i Borås, Stockholm og London ble tilgjengelighetsproblemene løst med provisoriske løsninger.
Men i februar i år fikk Louise Linderoth en kalddusj. Det skjedde på Designers Nest, som er en del av Copenhagen Fashion Week.
Arrangørene nektet å endre på sitt tradisjonelle konsept. De mente at om de tillot rullestoler på catwalken, ville de også kunne tvinges til å gi etter for ønskene til andre designere også.
– Og dessuten var det en trapp fra backstage og opp til catwalken som de ikke var villige til å ordne en rampe til. De sa at rullestolene kunne forsinke showet, forteller Louise.
Hun kunne ikke akseptere holdningene og kravene fra Designers Nest.
– Selv om det kunne funke å gå i klærne på catwalken i stedet for å rulle, ville hele poenget gå tapt. Også det jeg står for og kjemper for, understreker Louise.
Dermed hoppet hun av arrangementet. Hendelsen fikk stor oppmerksomhet, og Copenhagen Fashion Week tok avstand fra beslutningen til Designers Nest. Louise sier hun har fått mye støtte, og at oppmerksomheten har vært til det gode.
– Problemet kom til overflaten. Det kjennes viktig at debatten blir ført videre og gjør folk bevisste på at sånt som dette fortsatt kan skje, selv om det er 2018, sier hun.
Ingen rørleggersprekk
I sommer lanseres Louises sittevennlige jeans på det europeiske markedet i samarbeid med merket Dr Denim. Det har tatt lang tid å finne den perfekte passformen, men utfordringene ble størst i produksjonsleddet.
– De ble veldig overrasket over å få et mønster som ikke ser ut som det pleier å gjøre, forteller Louise.
Hun tror at designere er redde for å tukle for mye med jeanskonseptet. Det har jo fungert i nærmere 250 år.
– Man kan eksperimentere med materialet, men modellene er ikke spesielt eksperimentelle. Det handler om hvorvidt midjen skal være høy, over navlen, eller lav, under navlen. Bena kan være utsvingte, rette, løse eller ettersittende, men lommene sitter alltid på samme sted. Gylfen er like lang, og konstruksjonen er den samme.
INGEN RØRLEGGERSPREKK: Louise Linderot har sitt eget jeansmerke: Non Asscrack. Navnet spiller på at halve baken bruker å synes når man sitter i et par standardjeans.
Louise Linderoth har også sitt eget jeansmerke: Non Asscrack. Navnet spiller på at halve baken bruker å synes når man sitter i et par standardjeans. Det vi i Norge gjerne kaller rørleggersprekk.
– Det er kanskje et litt kontroversielt navn. Men det er viktig at det er litt morsomt også, forklarer Louise.
Hun har mye igjen å utforske når det gjelder jeans, men har også begynt å snuse litt på andre typer klær. Fortsatt kommer hun til å skape både kunstneriske og kommersielle uttrykk.
– Men ikke nødvendigvis gjennom å ha visninger på store motemesser. Kanskje forsøker jeg å nå ut på andre måter der jeg har større kontroll og flere valgmuligheter, for eksempel gjennom valg av modeller og kontekster, slik at budskapet mitt blir enda tydeligere.
Handikapnytt har rettet gjentatte henvendelser til Designers Nest for å få deres kommentarer til denne saken, uten å oppnå kontakt.
