Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Mener Politihøgskolens opptakskrav diskriminerer funksjonshemmede
Sammen med Norges Handikapforbunds Ungdom har jusstudent Espen O. Danielsen tatt opp kampen mot fysiske opptakskrav som utestenger funksjonshemmede fra Politihøgskolen. Nå er saken klaget inn for Diskrimineringsnemnda.
Diskriminerer Politihøgskolen funksjonshemmede ved å stille ufravikelige fysiske opptakskrav for å komme inn på studiet som er inngangsbilletten til politiyrket?
Ja, mener Espen O. Danielsen fra Trondheim. Han nærmer seg avslutningen på jusstudier ved Universitetet i København og fordyper seg i blant annet menneskerettsspørsmål.
I samarbeid med Norges Handikapforbund og Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) utfordrer han Politihøgskolens fysiske tester i opptakskravene, som han mener bryter med både norsk diskrimineringslovgivning og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
De fysiske testene som må bestås for å komme inn på skolen, er kroppshev i bom, benkpress, kondisjonsløp, dykking og svømming over og under vann.
Klaget til nemnda
– Vi mener vi har loven på vår side. Men det viktigste argumentet er at praksisen til Politihøgskolen ikke er etisk forsvarlig. Noen ganger må man spørre seg om hva som er galt og hva som er rett. Og det er galt å skulle ekskludere en så stor gruppe i samfunnet fra denne utdanningen, sa Espen O. Danielsen på et seminar som NHFU arrangerte om klagesaken i Oslo onsdag kveld.
Vi mener vi har loven på vår side. Men det viktigste argumentet er at praksisen til Politihøgskolen ikke er etisk forsvarlig.
NHFU har klaget Politihøgskolen inn for Diskrimineringsnemnda og argumenterer for at de fysiske opptakskravene bryter med nasjonal og internasjonal diskrimineringslovgivning.
I klagen understreker NHFU at de forstår at for eksempel rullestolbrukere ikke kan jobbe som operativt politi ute i gatene. Men de viser samtidig til at langt flere politioppgaver utføres inne, for eksempel på operasjonssentralen, i etterforskning eller i kriminalitetsforebyggende arbeid.
Ny kriminalitet, nye løsninger
Nye tider innebærer at man må tenke nytt også i politiutdanningen, argumenterer Espen O. Danielsen.
– Kriminalitetsbildet har endret seg. Det jeg selv er mest redd for i dag, er å få mine personlige data stjålet, sa han på seminaret.
I møtet med en slik trussel vil for eksempel en rullestolbruker med seksere i alle fag og store dataferdigheter kunne gjøre en viktig jobb i etterforskning av datakriminalitet. Men vedkommende får likevel ikke anledning til å bli politi på grunn av fysiske opptakskrav.
– Politihøgskolen må se potensialet i mennesker. Det gjør de ikke når de utestenger så mange på dette grunnlaget, sa Danielsen.
Han sa at de fysiske kravene bare hindrer deg i å komme inn på selve studiet, ikke å få jobb i politiet. Du kan godt bytte jobb senere i karrieren uten å måtte passere testene som kreves på opptaket til studiet. Og de aller fleste oppgaver og de fleste stillinger er knyttet til oppgaver som ikke krever spesielle fysiske forutsetninger, hevder han.
Det finnes allerede i dag flere med funksjonsnedsettelser som arbeider i politiet, med politioppgaver. Forskjellen er at de fikk sin funksjonsnedsettelse etter endt utdanning, argumenterte han videre.
«Aktivt inkluderende»
Espen O. Danielsen er sikker på at mange i politiet støtter kravet om å endre på opptakskravene. Han minnet om at utdanningen også krever en egnethetstest der kandidater til studiet forventes å være «aktivt inkluderende».
– I så fall bør det være mange i politiet i dag som støtter kravet vårt, konkluderte han.
Danielsen tror at et politikorps med flere funksjonshemmede både vil kunne påvirke holdningene til funksjonshemmede i samfunnet, og det vil trolig øke politiets kompetanse til å identifisere og ta tak i for eksempel hatkriminalitet som rammer funksjonshemmede.
– Vi får et politi med mer kunnskap og mer kompetanse, sier han.
Skal være generalister
I januar i fjor skrev Espen O. Danielsen en kronikk i fagbladet Politiforum der han argumenterte for at opptakskravene til politiutdanningen er diskriminerende.
Han fikk svar fra Ann-Lisbeth Framaas, seksjonsleder for Opptak og rekruttering ved PHS. Hun viste til at «dagens politiutdanning bygger på grunnprinsippet om at studentene etter endt utdanning skal være generalister». Det betyr at alle nyutdannede skal kunne jobbe både som forebyggere, etterforskere og i patruljetjeneste.
Derfor må opptakskravene sikre at de som tas opp til utdanningen har mulighet til å gjennomføre hele utdanningsløpet, «inkludert operative fag som arrestasjonsteknikk, bruk av skytevåpen og utrykningskjøring».
Danielsen viser på sin side til den såkalte Lystad-rapporten, fra en arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet i 2018, som tar til orde for at politiet trenger bredere kompetanse og flere med en annen bakgrunn enn i dag.
Danielsen mener denne rapporten peker i en annen retning en generalistprinsippet som PHS argumenterer med når de mener det er nødvendig å beholde fysiske opptakskrav.
Beredskapshensyn?
Men hva med beredskapen? For selv om Danielsen og NHFU viser til at svært mange politiansatte heller ikke i dag kan brukes til operativ innsats ved større hendelser, vil det vel ikke hjelpe på en slik situasjon at flere politifolk bruker rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser?
– Jo, faktisk. Jeg tror at en mer spesialisert politiutdanning faktisk kan gi oss bedre beredskap ved at de som har spesielle anlegg og interesse for beredskapsoppgaver kan fordype seg i den retningen, sier Espen O. Danielsen.
Til direktoratet
Diskrimineringsnemnda har bedt Politihøgskolen om å komme med et tilsvar til NHFUs klagesak. Handikapnytt er kjent med at fristen er blitt forlenget flere ganger.
Politihøgskolens pressetjeneste opplyser at saken om formelt tilsvar nå er oversendt til til Politidirektoratet. Årsaken er at det er direktoratet og departementet er som setter forskrift og rammer for politiutdanningen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!