Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

MYE TRENING: leder i Norske Servicehunder, Anne-Margrethe Nyhus har selv hatt tre servicehunder siden 2002. Hun vet hvor mye som ligger bak å få til en god servicehund. Her er hun sammen med hunden sin Gipsy. (Foto: Privat)

NRK-program har skapt problemer for servicehundbrukere

Foreningen Norske servicehunder er fortvilet over at folk tror de kan trene sin egen hund til å hjelpe seg etter NRK-serien «Superhundene».

Av Stine Slettås Machlar
Publisert 21.03.2019 20:43

– Vi har fått en del henvendelser fra brukerne våre som er ganske fortvilet fordi de ser og opplever såkalt falske servicehunder i sitt nærmiljø. Dette gjør det problematisk for oss fordi kjøpesentre og butikker lettere nekter hundene våre adgang, sier leder i Norske Servicehunder, Anne-Margrethe Nyhus.

– Det har vært en lang kamp å få offentlige plasser til å godta servicehunder, men vi har i stor grad klart det. Dessverre er dette nå blitt verre igjen etter NRK-programmet «Superhundene», fortviler hun til Handikapnytt.

Trent til å hjelpe

I NRK-serien «Superhundene» ble omplasseringshunder plassert hos mennesker med ulike hverdagslige utfordringer og trent av en hundetrener til å hjelpe sine nye eiere med enkelte oppgaver som av –og påkledning, hente ting eller varsle ved et anfall. Oppgaver som servicehunder tildelt av Nav også trenes opp til å bistå funksjonshemmede med.

Les også: HJEMLØSE LUCKY BLIR OMPLASSERT OG TRENT FOR Å ASSISTERE KJETIL

– Servicehunder som er tildelt av Nav blir trent fra de er cirka seks uker gamle av godkjente hundeskoler for dette formålet. Så er det en opptreningsprosess på flere år sammen med bruker før de blir godkjente servicehunder og får et ID-kort som sier at de er godkjente og som da gir oss tillatelse til å ta dem med på plasser der hunder vanligvis ikke får ferdes, som i butikker, forklarer Nyhus.

Bestiller merking

Foreningslederen opplever nå at mange tror de kan trene hundene sine selv og ta dem med seg på lik linje med en servicehund.

– Mange bestiller markering (en slags vest/merking til hunden red.anm.) på nett som det står «service dog» eller «servicehund» på. Og så forlanger de å få med seg den inn på restauranter og i matbutikker. Denne markeringen gjør betjeningen forvirret så de tør ikke nekte, forklarer hun.

Dette har ifølge Nyhus medført uheldige hendelser.

– Vi har fått en god del henvendelser fra fortvilte butikkeiere og restaurantfolk. Hvor de opplever at hundene går bananas rett og slett, at de stjeler mat, bjeffer på kunder, og ikke oppfører seg som en servicehund. Disse opplevelsene har gjort dem mer skeptiske til å slippe inn servicehunder, og vi må igjen vise hundens ID-kort, forklarer foreningslederen.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Ingen «quick fix»

For Nyhus som i tillegg til å være leder av Norske servicehunder er brukerrepresentant i faglig utvalg for servicehund som er oppnevnt av Nav, blir NRK-serien «Superhundene» en for enkel fremstilling.

– Det blir fremstilt som om dette er lettvint og at det er gjort på noen uker å gi noen en hund som kan bistå dem, men slik er det jo absolutt ikke. Det tar flere år og er en lang prosess både i trening og å finne riktig hund til hver bruker, sier hun.

Ønsker annen målgruppe

Selv har Nyhus hatt tre ulike servicehunder siden 2002 og reagerer på at deltagerne i programmet får omplasseringshunder som har ulike utfordringer.

– Jeg skulle ønske at de ikke brukte folk med funksjonsnedsettelser som målgruppe, men heller viser at en omplasseringshund faktisk kan bli en god hund, som familiehund. Mange av disse hundene har utrustningsproblemer, og det kan jo bli direkte farlig for brukeren, mener Nyhus.

– Så må de gjerne lage et program der de viser prosessen med å få til en servicehund, men disse deltakerne fortjener trygge hunder som kan gjøre det de trenger, legger hun til.

Nyhus mener også at flere av deltagerne i tv-programmet ville fått en opptrent og godkjent servicehund fra Nav dersom de hadde søkt.

– Nøye på ordvalg

NRK sier de kun ønsket å gjøre hverdagen enklere for mennesker, og beklager om programmet har ført til forvirring.

– BEKLAGELIG: Aira Planting i NRK sier det er beklagelig hvis «Superhundene» har skapt forvirring hos publikum. (Foto: NRK)

– I serien «Superhundene» ønsket vi å gi mennesker med ulike behov og utfordringer muligheten til å gi omplasseringshunder et nytt og meningsfullt liv ved å lære dem noen enkle triks som kan gjøre hverdagen til deltakerne litt enklere. For oss har det viktigste vært å vise at personer med handikap også kan ha nytte og glede av en «vanlig» hund, skriver prosjektredaktør i NRKs Eksternredaksjon, Aira Planting, i en e-post til Handikapnytt.

– I serien har vi vært nøye med å omtale hundene kun som superhunder. Vi har også publisert artikler på nrk.no som tydelig definerer forskjellen på våre hunder og en servicehund. Det er beklagelig hvis dette likevel har skapt forvirring hos publikum, skriver Planting videre.

I denne videoreportasjen kan du se hva en trent servicehund kan hjelpe med: SE HVORDAN SERVICEHUNDEN FRIGG GJØR KATHRINES LIV MER SELVSTENDIG


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.