Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ny bok om å være funksjonshemmet
– Funksjonshemmede er den siste minoriteten som det går an å trakassere uten at det egentlig får noen konsekvenser, sier forfatterdebutant Mikkel Øyen.
– Det er ikke sånn at vi funksjonshemmede er som alle andre. Jeg har erkjent at det å være funksjonshemmet er å være annerledes. Så kan jeg velge om jeg vil bli en bitter fyr som ikke vil ha denne anerkjennelsen som annerledes, eller å bruke det til noe positivt!
Det sa Mikkel Øyen på lanseringsfesten for hans kortprosabok «Idiotene» i forrige uke, i en scenesamtale med forsker og kamerat Halvor Hanisch.
Kroppers ulikhet
Mikkel Øyen valgte altså å bruke det til noe positivt – eller i hvert fall til å skrive en bok. Innholdet kan vi ikke beskrive som utelukkende positivt. Tekstene hans skildrer det å skille seg ut som funksjonshemmet, andres møter med funksjonshemmede, hvordan funksjonshemmede igjen kan oppleve disse møtene og ulike stemninger og følelser knyttet til situasjoner mange kan kjenne seg igjen i.
Eller, som forlaget skriver bakpå boka: «Våre kroppers ulikhet gjør at for eksempel lengsel, glede, sorg og bitterhet erfares forskjellig.»
– Jeg har skrevet hele livet, uten at det har løsnet helt, men etter hvert som jeg ble eldre, torde jeg å skrive om det jeg egentlig ville skrive om, sier Mikkel Øyen til Handikapnytt.
– Før følte jeg at det hadde vært så typisk om jeg som funksjonshemmet skulle skrive om funksjonshemming. Når man blir eldre, spiller ikke det så stor rolle.
Luket bort overtydelig politikk
– Hvorfor var det dette du egentlig ville skrive om?
– Litt fordi jeg føler at vi funksjonshemmede er den siste minoriteten som det går an å trakassere uten at det egentlig får noen konsekvenser, verken politisk eller i media. Men jeg ville ikke skrive en utelukkende politisk bok, sier han.
– Jeg skrev noen rent politiske tekster også, men de fleste av dem ble luket bort, fordi de var overtydelige. Jeg ville få frem mer av det menneskelige i hva det er å være funksjonshemmet.
Vil ikke alltid gjøre som forventet
Mikkel Øyen innrømmer at det er en del sinne i boka, og forklarer det med at han opplever mer diskriminering av funksjonshemmede nå enn for 20 år siden.
– I hvilken grad tror du at du og andre funksjonshemmede forfattere møter en forventning om at dere skal skrive nettopp om det å være funksjonshemmet?
– Ikke sant, det var vel nettopp det som var angsten min da jeg var 20-25 år. Jeg ville i hvert fall ikke innfri en sånn forventning! Men egentlig er det ikke sikkert at folk forventer det. Og nå tenker jeg at dette er en bra ting, for det begynner å bli en del folk som holder på med dette, blant annet gjennom Kulturrådets aspirantordning for funksjonshemmede kunstnere. Det kan godt hende at jeg skriver om noe helt annet senere, men det var dette som gjaldt nå.
