Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to i samtale.
LÆRER OG ELEV: Borgny Skeie møtte en elev som ikke hadde vondt i viljen. At hun la til rette og samtidig møtte Sofie Østbø Jansen med forventinger, var det som skulle til. (Foto: Ivar Kvistum)

– Ofte handler inkludering om å prøve – og ikke være redd for å gjøre feil

Da Sofie Østebø Jansen skulle delta på lanseringen av Redd Barna-rapporten om hvordan funksjonshindrede barn og unge utestenges fra fysisk aktivitet på skolen, inviterte hun med seg den tidligere kroppsøvingslæreren sin.

Ivar Kvistum
Publisert 03.05.2023 21:43

For mange barn og unge er kroppsøving de timene på skolen de gruer seg mest til.

Svært mange opplever at de enten tas ut av faget, eller at de ikke får noe utbytte av det på grunn av manglende tilrettelegging. Det samme gjelder aktivitetsdager og utflukter.

Dette er hovedfunnet i rapporten «Du kan heller gå tur med mattelæreren», som organisasjonen Redd Barna lanserte onsdag. Gjennom dybdeintervjuer og samlinger tegner rapporten et bilde av hvordan utestengelse i skolen forplanter seg til fritiden og andre sider av livet.

– Opplevelsene med kroppsøvingsfaget forsteker følelsen av utenforskap og annerledeshet, sa seniorrådgiver Christine Rackwitz i Redd Barna da hun presenterte innholdet i rapporten.

Tittelen på rapporten reflekterer helt konkret opplevelser som mange har, at de blir tatt ut av klassefellesskapet når de andre skal ha gym eller dra på tur.

Ble stilt krav til

Sofie Østebø Jansen (27) har deltatt i ressursgruppen for rapporten. Hun har CP, er utdannet ergoterapeut, arbeider som organisasjonsrådgiver for Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU), og hun driver med friidrett på elitenivå.

Det siste var utenkelig for henne før hun begynte på videregående skole på Voss og møtte kroppsøvingslærer Borgny Skeie.

– At jeg fikk innpass i kroppsøvingstimene på Voss husflidsskule, og at jeg omsider ble stilt krav til, ble avgjørende for at jeg ønsket å begynne med idrett. Det er langt fra sikkert at jeg ville siktet mot VM i friidrett uten Borgny, sier Sofie Østebø Jansen til Handikapnytt.

Det er langt fra sikkert at jeg ville siktet mot VM i friidrett uten Borgny.

De to poserer sammen i salen.

GJENSYN: Borgny Skeie og Sofie Østebø Jansen møttes igjen på lansering av Redd Barna-rapporten som blant annet bygger på deres fortelling. (Foto: Ivar Kvistum)

Ikke lagd av porselen

Sofie deltok på lanseringen av rapporten for å fortelle hvordan dette møtet med en kroppsøvingslærer som så henne og utfordret henne – og ikke minst, hva det førte til av positiv utvikling i livet hennes.

Og på tredje rad i salen satt lærer Borgny Skeie (55) og hørte på.

Hun husker godt møtet med Sofie mange år tidligere.

– Jeg la merke til en elev som ikke hadde vondt i viljen. Og da er det utrolig hva man kan få til, sier hun.

For det var ikke snakk om å bruke silkehansker. Sofie ble presset. Og det var akkurat det hun trengte. Ikke var det farlig heller.

– Vi funksjonshemmede er ikke lagd av porselen, sier hun.

Holdninger eller ressurser

I rapporten fra Redd Barna forteller mange unge funksjonshindrede om lærere som gjør det motsatte, altså at de ikke har forventninger og ikke stiller krav. Det beskrives som et holdningsproblem at skolene ikke legger til rette for likestilt deltakelse, selv om det ikke nødvendigvis krever store tiltak.

Hvor lite som ofte skal til, vil vise seg hvis lærerne bare spør dem det gjelder om hva de selv mener de trenger. Men det skjer langt fra alltid.

Samtidig sier lærere som er intervjuet, at det handler om mangel på ressurser. I en presset undervisningshverdag med ansvar for opp til 30 elever, blir det vanskelig å skulle legge til rette for den ene.

Borgny og Sofie tror begge deler har noe riktig i seg, at begge deler kan være sant.

Og de gode løsningene handler også om å utfordre langs begge sporene.

– Det handler ofte om bare å prøve. Bare gjør det! Tenk kreativt og ikke vær så redd for å gjøre feil, sier Borgny Skeie.

Samtidig understreker hun hvor viktig det er at lærerne har en arbeidssituasjon der har tid til den enkelte elev.

Jesper i debattpanel.

STARTER I GYMMEN: Paraalpinist Jesper Saltvik Pedersen understreker hvor viktig det er at kroppsøvingsfaget fungerer for unge med funksjonsnedsettelser. (Foto: Ivar Kvistum)

Flaks som møter en ildsjel

Sofie og Borgny er fortellingen om en elev som møtte en ildsjel av en lærer. Redd Barna-rapporten viser at mange av funksjonshindrede barn og unge som opplever å bli inkludert, nettopp har dette til felles: De har hatt flaks med hvilke lærere de har hatt.

– Men når man er avhengig av flaks og møter med en ildsjel, blir det også store forskjeller, konstaterte Christine Rackwitz.

Noe av det samme kunne verdens fremste paraalpinist, Jesper Saltvik Pedersen, fortelle om. I hans tilfelle var foreldrene de første ildsjelene i livet, som tok gutten med ryggmargsbrokk med i alpinbakken fra han var to år gammel.

Det endte med prestasjoner i verdensklasse, men det er ikke det viktigste, mener han selv. Det sosiale er vel så viktig som prestasjon.

– Alt henger sammen med alt, og mye starter i gymtimen. Kroppsøving kan være det første stedet der du føler på et utenforskap som kan forplante seg og som fører til at du sliter med å fullføre en utdanning. Og vi vet hvor viktig utdanning er for unge med funksjonsnedsettelser, sa Jesper Saltvik Pedersen, som i dag er utdanningsansvarlig i Stiftelsen Vi.

Alt henger sammen med alt, og mye starter i gymtimen. Kroppsøving kan være det første stedet der du føler på et utenforskap som kan forplante seg og som fører til at du sliter med å fullføre en utdanning.

Sydgård snakker fra scenen.

DISKRIMINERING: Leder for Redd Barnas norgesprogram, Monica Sydgård, sier organisasjonen er bekymret for den systematiske diskrimineringen av barn med nedsatt funksjonsevne. (Foto: Ivar Kvistum)

Systematisk diskriminering

At historiene i rapporten ikke er overdrevet eller ekstreme enkelttilfeller, ble fastslått av leder Annette Jensen i Handikappede Barns Foreldreforening.

– I HBF hører vi utallige historier som bekrefter bildet. Som foreldre er det vanskelig å stå opp mot systemet og holdningene som finnes, sa hun.

Og Bettina Lindgren, styreleder i Løvemammaen, fulgte opp.

– Det er en flott rapport, men det hjelper ikke om den ikke blir tatt i bruk, sa hun.

Leder for Redd Barnas norgesprogram, Monica Sydgård, forsikret at Redd Barna ville sørge for at rapporten blir distribuert og lest. Hun understreket alvoret:

– Det bekymrer Redd Barna at manglende kompetanse hos voksne stenger barn med funksjonsnedsettelse ute, og at barn med nedsatt funksjonsevne blir utsatt for systematisk diskriminering, sa hun.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.