Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Passive storkommuner er tause om BPA
Lite eller ingenting i plandokumentene til Norges største kommuner tyder på at de kommer til å satse på at flere skal få brukerstyrt personlig assistanse (BPA) de kommende årene.
Organisasjonen og BPA-tilretteleggeren Uloba Independent Living har finlest handlingsplaner og økonomidokumenter for perioden 2023 til 2026 hos de 25 største kommunene i Norge for å se hvordan BPA-ordningen blir fulgt opp hos dem som har ansvar for å forvalte den.
Uloba har lett etter hva kommunene skriver om BPA, hvordan de vil følge opp rettighetsfestingen og om de setter BPA i sammenheng med funksjonshemmedes likestilling og menneskerettigheter.
Ingen aktive grep
Funnene tyder ikke på mye kommunal drahjelp for å gjøre BPA til det likestillingsverktøyet som Stortinget forutsatte da ordningen ble gjort til en rettighet i 2015.
Nesten alle storkommunene som tar opp utviklingen av tildelinger i BPA i perioden, regner med at det blir en nullvekst. Nesten ingen setter ordningen i sammenheng med funksjonshemmedes likestilling.
Og i den grad man ser for seg at det blir flere BPA-vedtak, er det som en observasjon av noe økt etterspørsel fra funksjonshemmede selv, ikke fordi kommunene selv gjør noe for å skape vekst.
– De aller fleste kommunene tar ingen aktive grep for å sikre at utviklingen går i riktig retning med flere som mottar BPA. Å dømme etter kommunenes plandokumenter, framstår det ikke som det har vært noen BPA-reform i det hele tatt. Kommunene framstår som passive, sier seniorrådgiver for analyse og statistikk i Uloba, Egil G. Skogseth.
Fortsatt lav vekst
Sammen med kollega Laila Bakke han gjennomgått de plandokumentene for å finne ut hvordan de største norske kommunene tenker om BPA. Analysen er presentert i Ulobas årlige tilstandskartlegging om BPA.
Tirsdag blir kartleggingen lagt fram på Skansgård-forelesningen – til minne om Bente Skansgård, av Ulobas grunnleggere og pioner for innføringen av det Uloba kaller borgerstyrt personlig assistanse i Norge.
Ved utgangen av 2022 var det 4.114 personer med BPA i Norge. Dette er langt færre enn hva myndighetene så for seg før rettigheten ble innført; Helse- og omsorgsdepartementet anslo at 14.500 personer ville bli omfattet av den individuelle rettigheten. Det er med andre ord fortsatt langt igjen til ordningen har det omfanget som regjeringen og Stortinget så for seg den gangen.
Slaget står i kommunene
De 25 største kommunene har alle mer enn 40.000 innbyggere hver og rommer til sammen mer enn halvparten av Norges befolkning. Her bor også over halvparten av alle funksjonshemmede med BPA-vedtak.
Derfor, mener Uloba, er det særlig interessant å se hvordan disse kommunene følger opp BPA og rettighetsfestingen.
– Tilstandskartleggingen synliggjør at slaget om BPA ikke bare står på Løvebakken. Det står foran det enkelte rådhus, sier Egil G. Skogseth.
Tilstandskartleggingen synliggjør at slaget om BPA ikke bare står på Løvebakken. Det står foran det enkelte rådhus.
Når mange av kommunene ikke skriver om BPA i planverket sitt i det hele tatt, blir det en kamp for å få det på agendaen, mener han.
– Det gjelder at funksjonshemmedes organisasjoner kommer på banen lokalt og påvirker politikerne til å gjøre noe annet enn hva administrasjonen i kommunene legger opp til, sier Skogseth.
Han mener at kommunenes ambisjoner for BPA også bør være av interesse for Helse- og omsorgsdepartementet når de skal ta stilling til forslag om å flytte ordningen ut av helse- og omsorgstjenesteloven og ut av kommunene.
PASSIVE KOMMUNER: Senorrådgiver Egil G. Skogseth i Uloba Independent Living har finlest kommunale plandokumenter på jakt etter BPA-ambisjoner. Han fant lite. (Foto: Ivar Kvistum)
Sosial isolasjon
I tilstandskartleggingen om BPA er det også lagd en spørreundersøkelse blant funksjonshemmede, der de aller fleste har BPA. Det er særlig ett funn Egil G. Skogseth legger merke til, og som skiller seg ut fra tidligere undersøkelser:
– 51 prosent av dem som har svart, sier at de opplever seg som sosialt isolerte. Dette er markant høyere enn da vi spurte under pandemien. Vår antakelse er at det henger sammen med at funksjonshemmede med assistansebehov i større grad opplevde at de var i samme båt som alle andre da hele samfunnet var stengt ned. Muligheten til å delta var like begrenset for ande som for dem, sier Skogseth.
Så blir kontrasten desto større når samfunnet gjenåpner – for alle andre.
– Da kjenner man kanskje ekstra på avstanden mellom hva man selv har mulighet til og hva naboen uten assistansebehov kan gjøre.
At dette er en sannsynlig forklaring, blir også understreket av hva folk sier de ikke kan gjøre når de opplever å ha for lavt antall BPA-timer.
– En høy andel av dem svarer at de ikke får deltatt på kulturarrangementer, fritidsaktiviteter, idrett, friluftsliv og politikk. I sum, det er samfunnsdeltakelsen det går ut over. Et alarmerende trekk er at mange også oppgir at de ikke har nok assistanse til å dekke grunnleggende behov, som å lage mat. Den sosiale isolasjonen blir sterk når man ikke engang har mulighet til å invitere gjester hjem på middag, sier Skogseth.
Mangler likestillingsfokus
Dette, mener han, kan leses som en sammenheng mellom hvordan kommunene beskriver BPA i egne plandokumenter og hvordan funksjonshemmede selv opplever at ordningen fungerer i eget liv.
– Nesten ingen som snakker om likestilling eller tar utgangspunkt i Stortingets intensjon med BPA. Hvis man begrenser seg til å forvalte BPA som en alternativ organisering av praktisk bistand, så kan vedtakene bli veldig nøkterne, på en måte som går ut over muligheten til deltakelse, sier Egil G. Skogseth.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
