Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Riksrevisjonen refser Navs tilbud om boligtilpasning
Hvor i landet du bor, avgjør hvilken hjelp du får fra Nav til å tilpasse boligen din. Det kommer fram i en ny rapport fra Riksrevisjonen.
Trappeheiser, løfteplattformer og ramper er hjelpemidler som gjør det mulig for personer med bevegelsesutfordringer å bo – eller å bli boende i – boliger som i utgangspunktet ikke er tilgjengelige.
Og det gjelder de aller fleste boliger i Norge.
Ikke godt nok
Arbeids- og velferdsetaten (Nav) skal hjelpe til med tilpasning av boliger, enten gjennom å låne ut hjelpemidlene eller å gi tilskudd til å bygge om boligen for eksempel slik at alle funksjoner kommer på samme plan.
Men etaten løser ikke denne måten på en god nok måte. Det fastslår Riksrevisjonen i en ny rapport.
Riksrevisjonen er et kontrollorgan som på vegne av Stortinget undersøker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.
Hjelpen avhenger av bosted
I tilsynet med Nav om boligtilpasning påpeker Riksrevisjonen at tilbudet ikke er likt for alle i hele landet.
«Arbeids- og velferdsetaten sikrer ikke brukerne like rettigheter til tilpasning av boligen. Vilkåret om graden av funksjonsnedsettelse fortolkes ulikt mellom hjelpemiddelsentralene», heter det i rapporten, som konkluderer slik:
«Det fører til at om brukeren får hjelp, avhenger av hvor brukeren bor.»
Om brukeren får hjelp, avhenger av hvor brukeren bor.
For å komme fram til konklusjonene har Riksrevisjonen innhentet informasjon fra hjelpemiddelsentralene, analysert data, gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer.
Mer utlån enn tilskudd
Riksrevisjonen konstaterer at få funksjonshemmede på landsbasis får tilskudd til varig tilpasning av boligen sin. Utlån av hjelpemidler er langt vanligere.
I 2018 fikk litt over 2000 personer innvilget utlån av bolighjelpemidler, mens bare 169 fikk tilskudd til ombygging.
Men når den enkelte får god og tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere selv, øker bruken av tilskudd og ombygging, har Riksrevisjonen funnet ut.
Dermed oppstår forskjeller fra sted til sted.
«Ulik brukerinvolvering gir ulikt grunnlag for å vurdere alternative løsninger og gir ulikt resultat», heter det i rapporten.
Riksrevisjonen mener også at den enkelte bruker får informasjon om hjelpemiddelsentralens vurderinger på en måte som gjør at muligheten til å klage blir begrenset.
Bo hjemme
I rapporten minner Riksrevisjonen om at politikerne er enige om at folk skal kunne leve og bo selvstendig, og bo hjemme lengst mulig.
«Det er vanskelig for personer med redusert fysisk funksjonsevne å bo i boliger med sentrale rom som kjøkken, stue, soverom og bad på ulike plan. Det samme gjelder hvis det er trapper for å komme inn i hjemmet. Hensiktsmessige boliger er avgjørende for å lykkes med at flere med nedsatt funksjonsevne skal bli boende hjemme», skriver Riksrevisjonen.
Stadig flere eldre
For Navs hjelpemiddelformidling vil den økende saksmengden være et problem framover, fordi det blir stadig flere eldre med behov for hjelpemidler. Arbeids- og velferdsdirektoratet regner med at det blir dobbelt så mange eldre med hjelpebehov i løpet av de neste 15 årene.
Og boligtilpasning er ingen enkel jobb.
«Utredning av tilpasninger i boligen er både kompetanse- og tidskrevende», heter det.
Ingen innvendinger
Arbeids- og sosialdepartementet er blitt forelagt Riksrevisjonens funn og har gitt sine kommentarer.
I rapporten kommer det fram at departementet i hovedsak er enig i den beskrivelsen av virkeligheten som revisjonen tegner opp.
«Departementet viser til at revisjonen peker på utfordringer på et vesentlig område innenfor hjelpemiddelforvaltningen og har ingen innvendinger til Riksrevisjonens funn og konklusjoner.»
