Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Samlet krav om å ta BPA ut av helseloven
39 organisasjoner av funksjonshemmede står bak et felles krav om å ta brukerstyrt personlig assistanse ut av helse- og omsorgstjenesteloven.
I dag går fristen ut for å si sin mening om den offentlige utredningen «Selvstyrt er velstyrt», som tar for seg ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Et viktig premiss for utvalgets arbeid var at BPA skulle defineres som et likestillingsverktøy og ikke en helseordning.
Innen fristen var det kommet inn 110 høringssvar, mange av dem fra funksjonshemmedes organisasjoner.
Egen lov, egen tjeneste
Men 39 organisasjoner har også samlet seg om en felles uttalelse der de tar til orde for å flytte BPA-ordningen ut av helse- og omsorgslovgivningen hvor den ligger i dag.
I stedet vil de ha BPA som en egen, statlig finansiert tjeneste med en egen lov. Samtidig skal BPA også være regulert i likestillings- og diskrimineringsloven.
«Vi erfarer at dagens ordning ikke praktiseres etter intensjonen og at det er svært store forskjeller mellom kommunene. Dette betyr at muligheten for likestilling er avhengig av ditt postnummer», skriver organisasjonene i sin samlede uttalelse.
Omfattende grep
De understreker at det er behov for «omfattende grep» for at BPA skal bli et reelt likestillingsverktøy som praktiseres likt over hele landet.
«Dette vil ikke skje så lenge ordningen ligger i helselovgivningen hvor hver enkelt kommune må forholde seg til egne budsjetter og har sitt tolkningsrom på hva som er likestilling nok», skriver de.
Vi erfarer at dagens ordning ikke praktiseres etter intensjonen og at det er svært store forskjeller mellom kommunene. Dette betyr at muligheten for likestilling er avhengig av ditt postnummer.
BPA for alle funksjonshemmede
BPA-ordningen må bygge på kravene i FN-konvensjonen om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) mener de 35.
De krever at ordningen må være uavhengig av type funksjonsevne, at barn må ha en selvstendig rett til BPA og at tjenesten må gjelde på alle områder av livet, inkludert skole, arbeid, ferie og fritid. De vil ha vekk både aldersgrenser og timegrenser, både oppad og nedad.
De ønsker å sikre retten til fritt valg av BPA-leverandør og at det opprettes et nasjonalt kompetansesenter for BPA. Saksbehandlere må dessuten ha kompetanse i likestillingsperspektivet.
Støtter dissensen
Blant de 39 avsenderne er paraplyorganisasjonene FFO, Safo og Unge funksjonshemmede. Men også en lang rekke enkeltorganisasjoner har signert, blant dem Norges Handikapforbund ved forbundsleder Tove Linnea Brandvik og generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba – Independent Living Norge. Sistnevnte er selv en viktig tilrettelegger av BPA i Norge.
Både Melstrøm og Brandvik satt selv i BPA-utvalget og tilhørte grupperingen som tok dissens, der de tok til orde for mange av de grepene som de 39 organisasjonene nå går sammen om å støtte.
Les mer: SPLITTET BPA-UTVALG – FLERTALLET HAR SKREVET TIL HELSEMINISTEREN I PROTEST
Egen BPA-lov
Norges Handikapforbunds egen høringsuttalelse inneholder de samme hovedkravene til BPA, men synspunktene utdypes og spisses. Når det gjelder framtidig lovforankring, vil NHF enten ha en ny BPA-lov eller plassere ordningen i folketrygdloven. I tillegg må ordningen forankres i Likestillings- og diskrimineringsloven.
Også Ulobas høringsuttalelse utdyper og begrunner hvorfor kommunal forvaltning og helselovmessig forankring ikke sikrer at BPA fungerer som et likestillingsverktøy.
Ulobas høringssvar inneholder en skisse til en ny BPA-lov, paragraf for paragraf. Loven skal ha en egen formålsbestemmelse som slår fast at BPA skal være en ordning for likestilling.
Kommunesektoren støtter statlig BPA
Funksjonshemmedes organisasjoner er ikke de eneste blant høringsinstansene som vektlegger BPA som likestillingsverktøy og som mener ordningen bør løftes ut av kommunene og over i staten.
Det samme mener kommunesektorens organisasjon KS.
«KS stiller seg bak ambisjonen om at BPA-ordningen skal være et likestillingsverktøy, fremfor en omsorgstjeneste slik som i dag. Konsekvensen av en slik ambisjon er imidlertid at staten må overta ansvaret for ordningen. KS er uenig i premissen for forslaget om at ansvaret for BPA/SPA fortsatt skal ligge i kommunal sektor.»
SPA-forkortelsen viser til utredningens forslag om å endre navn på BPA-ordningen til «selvstyrt personlig assistanse».
KS peker på folketrygdloven som et sted der BPA kan forankres, men mener samtidig at det må drøftes om personer med nedsatt kognitiv funksjon trenger en annen organisering av sine tjenester.
***
I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at 35 organisasjoner sto bak uttalelsen. Senere er ytterligere fire kommet til.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
