Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Samlet protest mot skoleutredning uten funksjonshemmede
I to år arbeidet et regjeringsoppnevnt utvalg med å finne ut hvordan den videregående skolen skal bli bedre. Nå får utvalget kritikk for at det knapt nevner funksjonshemmede, og for at deres organisasjoner ikke har vært involvert underveis.
September 2017 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg som skulle utrede videregående opplæring i Norge.
Liedutvalget fikk navn etter sin leder, Ragnhild Lied. Hun er leder for Unio, Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning. Lied har også vært leder i Utdanningsforbundet.
Blant oppgavene i Liedutvalgets mandat var å finne ut «om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring».
Knapt nevnt
Utvalget leverte en delinnstilling høsten 2018 og presenterte sitt hoveddokument høsten 2019: «NOU 2019: 25 Med rett til å mestre». Funksjonshemmedes plass i den videregående skolen er knapt nevnt i den 161 sider lange utredningen.
I utvalgets første delutredning, «NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert – Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring», er elever med funksjonsnedsettelse berørt i et kort underkapittel på cirka 3000 tegn (som er mindre enn halvparten av den teksten du leser nå). Hele denne utredningen er på 248 sider.
Felles protestbrev
Nå har Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) og Unge funksjonshemmede skrevet et felles brev til kunnskapsminister Guri Melby (V) der de protesterer mot at utredningsarbeidet ikke involverte funksjonshemmedes organisasjoner.
Brevet er signert av generalsekretær Leif-Ove Hansen i Unge funksjonshemmede, generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO og styreleder Tove Linnea Brandvik i Safo. De skriver:
«Gjennom arbeidet er det knapt forsøkt å etablere problemstillinger knyttet til nedsatt funksjonsevne og langt mindre finne løsninger som vil kunne fjerne eller redusere barrierer som hindrer funksjonshemmede i dagens videregående skole.»
64 prosent frafall
De tre viser til at ungdom med funksjonsnedsettelser i dag møter store barrierer på videregående skole. Blant annet refererer de til forskning som viser at 64 prosent av fysisk funksjonshemmede ikke fullfører videregående skole.
Samtidig blir over 30 prosent av elevene med utviklingshemning tatt inn på studieforberedende utdanningsløp, til tross for at «alle vet at ingen i elevgruppen går videre på høgskole- og universitetsstudier».
«Listen over veldokumenterte utfordringer med den videregående skolen, kan gjøres lang, men beklageligvis overser Liedutvalget funksjonshemmedefeltet», heter det i brevet fra organisasjonene.
Strukturelle sammenhenger
Safo-leder Tove Linnea Brandvik mener det er en stor unnlatelsessynd å overse at elever med funksjonsnedsettelse har en frafallsprosent i videregående skole på 64 prosent, trolig større enn noen annen gruppe.
– Dette burde utvalget tatt tak i og gått etter i sømmene. Jeg reagerer så sterkt fordi dette handler om strukturelle sammenhenger i samfunnet, som de burde sett. Videregående skole er basis for å få høyere utdanning og å komme i jobb, sier Brandvik, som er styreleder Safo i kraft av å være forbundsleder i Norges Handikapforbund.
Burde vært i refereansegruppa
I Liedutvalget hadde det store flertallet av de 13 medlemmene bakgrunn fra forskning og utdanning. Referansegruppen på 17 personer representerer ulike interesser og organisasjoner – fra NHO og LO til Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet. Men representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner var ikke med.
Det burde de åpenbart vært, mener Tove Linnea Brandvik.
– Å lage politikk og strukturer for folk som ikke er involvert, vil aldri gi gode nok resultater. Kan du forestille deg et likestillingsutvalg uten kvinner? spør hun retorisk.
Å lage politikk og strukturer for folk som ikke er involvert, vil aldri gi gode nok resultater. Kan du forestille deg et likestillingsutvalg uten kvinner?
Brandvik mener det er sannsynlig at fraværet av funksjonshemmedes organisasjoner i referansegruppa er en årsak til at funksjonshemmedes utfordringer i videregående skole ikke er drøftet i utvalgets rapport.
– Når en gruppe ikke sitter ved bordet, vil heller ikke deres perspektiver bli løftet, bemerker Brandvik.
Alle kunne bli hørt
Utvalgsleder Ragnhild Lied viser til at det var Kunnskapsdepartementet som oppnevnte medlemmene både i utvalget og i referansegruppa.
– Mange ulike organisasjoner og interessegrupper var kritiske til at de ikke var representert, men dette var et ekspertutvalg der alle medlemmene hadde sin forankring i videregående opplæring, sier Ragnhild Lied til Handikapnytt.
Hun påpeker at utvalget var svært opptatt av å høre alle interesser og innspill, siden så mange ønsket å være med i arbeidet.
– Vi arrangerte en rekke innspillskonferanser der hvem som helst kunne møte. Og vi hadde særmøter med ulike grupperinger som ba om det.
For hennes vedkommende ble utvalgsarbeidet avsluttet for et halvt år siden. Hun har på spørsmål fra Handikapnytt ikke noe minne om at funksjonshemmedes organisasjoner var blant dem som aktivt ga eller ba om å få gi innspill til utvalgets arbeid.
Individ, ikke grupper
– Frafallsprosenten blant elever med funksjonsnedsettelse i videregående skole er 65 prosent. Likevel er denne gruppa og deres særlige utfordringer knapt nevnt i utredningene. Hvorfor ikke?
– Det er korrekt at dette har vært lite framme i frafallsdebatten, der man i stor grad har sett på andre variabler. Samtidig er gruppen elever med nedsatt funksjonsevne så sammensatt at den er vanskelig å behandle under ett, svarer Lied.
Hun understreker at utvalget ikke har tatt for seg noen bestemte grupper av elever, verken funksjonshemmede eller andre.
Vårt utgangspunkt for arbeidet var å se den enkelte elev og belyse hvordan skolen kan møte eleven med de forutsetningene den enkelte kommer med, med utgangspunkt i retten til videregående opplæring.
– Vårt utgangspunkt for arbeidet var å se den enkelte elev og belyse hvordan skolen kan møte eleven med de forutsetningene den enkelte kommer med, med utgangspunkt i retten til videregående opplæring. I dag er ikke den videregående skolen godt nok tilpasset elevene, understreker Lied.
I denne sammenhengen utfordrer utvalget forventningene om at alle elever kommer inn på samme nivå, og at alle forventes bruke like lang tid på å lære det samme.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Kunne snakket mer om universell utforming
Selv om Ragnhild Lied avviser at utvalget har forsømt seg ved ikke å skrive mer spesifikt om funksjonshemmede, innser hun at utvalget kunne ha belyst temaet universell utforming i videregående skole på en grundigere måte. Da sikter hun både til skolens fysiske utforming og tilgang på læremidler.
Hun mener selv at videregående opplæring vil fungere bedre for elever med funksjonsnedsettelse dersom politikerne velger å følge utvalgets anbefalinger.
– Det er fordi vi ønsker et paradigmeskifte der skolen ser den enkelte elev og møter dem på deres egne forutsetninger.
Følge opp politisk
– Men selv om gruppa er sammensatt, er det likevel slik at personer med funksjonsnedsettelse er definert som en minoritet med en menneskerettsforankret rett til å bli hørt når man utformer lover og politikk som angår dem?
– Det er riktig, og jeg forstår godt organisasjonenes engasjement. Når regjeringen nå begynner med politikkutformingen og skal legge fram stortingsmeldingen basert på vårt og andre utvalgs arbeid, er dette viktig argumentasjon å legge fram for politikerne, svarer Lied.
Tove Linnea Brandvik i Safo er helt enig med Lied i at det blir viktig å løfte utfordringene for funksjonshemmede når politikerne skal utforme fremtidens videregående skole.
– Men det betyr ikke at utvalget ikke trengte å ta et ansvar, sier Brandvik.
Fristen for å komme med høringsinnspill til Liedutvalgets utredning var 1. juli. Både Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Unge funksjonshemmede og Hørselshemmedes Landsforbund har i sine høringssvar påpekt utredningens manglende fokus på funksjonshemmede.
