Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Startet kafé med assistenten
Ola Refsnes hadde aldri tenkt tanken om å starte kafé. Ikke før han i 2006 ansatte tyske Katrin Schauer som personlig assistent. Sammen har de gjort suksess med Café Liebling – og en litt annerledes sykehjemskantine.
Det var ikke opplagt at medieviteren Ola Refsnes og assistenten hans, sosionom Katrin Schauer, skulle satse på kafédrift.
– Katrin hadde ingen erfaring fra kafé i det hele tatt. Jeg hadde så vidt jobbet i kafé for mange år tilbake, så jeg måtte prøve å huske hvordan vi lagde kaffen, humrer Ola.
Men begge hadde til felles at de elsker de de små kaféene som kombinerer kaffekos og butikk i Berlin.
Så hvorfor ikke skape en i Oslo?
– Planen var ikke å lage en «Berliner-kafé», men å skape en unorsk møteplass. Samtidig som vi ville ha med oss Berliner-ideen, sier Ola.
Elskling på Løkka
Navnet ble Liebling, som oversatt fra tysk betyr elskling eller favoritt. Sånn sett har de truffet bra med navnet. Øverst på Grünerløkka, i en stor, gul bygning, ligger kaféen som alltid er full. De små bordene i ulik fasong, materiale, størrelse og høyde, med tilhørende stoler i like stort mangfold, er fylt opp, selv en vanlig torsdag.
Mat serveres på skjærefjøler med mønster. Musikk fyller rommet, og store slag utkjempes på sjakkbrettet. Noen fingrer på de små duppedingsene i det hjørnet av rommet som utgjør en liten butikk.
LES OGSÅ: SETTER IGJEN RULLESTOLEN OG TAR AV
Mennesker i alle aldre sitter henslengt, nyter kaffen, leser avisa og sosialiserer i lyset fra lyspærer i norgesglass.
Fire år etter oppstarten i 2010 er det ingen tvil om at Liebling går bra, men det har vært en bratt vei å gå både for Ola og Katrin.
– Det er klart vi har møtt en del utfordringer, det er mye byråkrati med å drive kafé og ingen av oss hadde noen erfaring fra før. Så vi måtte lære oss alt. Hadde vi visst hvor mye jobb det var hadde vi kanskje ikke startet, legger han til.
Gjennomsyret av kreativitet
Når vi nå sitter her midt i denne kreative oasen av frokost, lunsj, kaffe, kaker, spill og butikk, er det vanskelig å ikke dra på smilebåndet av den kommentaren. For det er ingen tvil om at Ola har en kreativ hjerne langt utover gjennomsnittet.
– Jeg ble rullemenneske i 2005, så da er det jo klart vi måtte ha rampe i kaféen. Den bygde vi selv, men fikk den ikke godkjent fordi den ikke svarte til forskriftene. Jeg dro ned til kommunen og forklarte at det var jeg som hadde tegnet rampa for å kunne jobbe i min egen kafé. Da fikk vi lov.
(Artikkkelen fortsetter under bildet)
LIVLIG: Café Liebling skal være et uformelt møtested preget av en internasjonalt sammensatt stab.
Et åpent sinn og en kreativ tankegang må til når man skal administrere tretten kaféansatte og sju personlig assistenter. Kreativitet og løsningsorientert tankegang skulle også bli noe av kjennetegnet til Liebling. De byr nemlig på masse fremmede matretter på menyen.
– Mange av våre ansatte kommer fra forskjellige land og har ulike tradisjoner. Det prøver vi å spille på. Har de noe de selv syns er godt, får de lage det. Sånn sett er kanskje det vi er best på, nettopp å fornye oss, sier gründeren.
Kanskje kommer kongen
Det er ingen tvil om at Ola og hans ansatte liker utfordringer. Derfor kunne han bare ikke takke nei da Paulus sykehjem i samme bydel på sensommeren i fjor spurte om de kunne drive kafeteriaen deres. Kafégründeren takket ja med et ultimatum: Han skulle få bestemme meny og interiør. Og den måtte være åpen for alle. Resultatet er kaféen med det forlokkende navnet «Kanskje kommer kongen».
– Det sto veldig klart for meg at det ikke kunne være en typisk sykehjemskantine. Vi ønsket å blande småbarn og eldre og satset derfor på barselgruppene. Man ser ikke gamle mennesker ute så ofte. Derfor må vi få de yngre inn til dem, sier Refsnes.
LES OGSÅ: DISKRIMINERENDE ALDERSGRENSE
Her krabber barn på små hender og føtter rundt rullestoler med gamle liv. Ungene pludrer, foreldrene småprater, de eldre smiler og de ansatte sitter ikke lenger på pauserommet.
For i likhet med storebror Liebling har Kanskje kommer kongen blitt populær for både store og små.
Forene mennesker
Foreldrene på bordet ved siden av sier de føler seg så velkommen fordi barna får leke her. De kan trygt krabbe på gulvet blant kongeportrettene på veggen, mens de eldre kan minnes barndommen i det rømmegrøten gjøres klar på kjøkkenet.
LES OGSÅ: FORRIGE GANG HAN HOPPET BRAKK HAN RYGGEN
Det finnes noe for en hver smak på Grünerløkka. Blant alle butikker og hippe steder finnes det altså to kaféer med sitt eget spesielle særpreg og mål om å forene mennesker fra verden og Europa, fra barndom og alderdom.
Ola har lykkes med målet for kaféene, så hva er drømmen videre?
– Jeg vet ikke. Vi får se. Kanskje kommer kongen, sier han smilende og legger til:
– Vi håper jo alltids på det!
TYSKINSPIRERT: Dodøra gir tydelige hint om hvor inspirasjonskildene ligger.
