Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tog ankommer Grorud stasjon. Oppgangen til plattformen med trapp til venstre i bildet.
UBRUKELIG: Grorud stasjon i Oslo er en av mange stasjoner i Norge som er ubrukelig for rullestolbrukere. Midtperrongen er bare tilgjengelig via en bratt trapp. Det finnes ikke heis. (Foto: Ivar Kvistum)

To av tre jernbanestasjoner er utilgjengelige for rullestolbrukere

207 av landets 334 jernbanestasjoner har barrierer som hindrer rullestolbrukere i å ta toget, viser tall fra Bane Nor. Bare 31 stasjoner er så langt oppgradert til full universell utforming.

Av Ivar Kvistum
Publisert 02.11.2020 12:11

Handikapnytt skrev i oktober om Kolbotn stasjon i Nordre Follo, der du bare kan ta toget i nordgående retning om du bruker rullestol.

Årsaken er at midtperrongen som betjener sørgående tog, bare har tilgang via en bratt trapp.

Les mer: FRA DENNE STASJONEN MÅ RULLESTOLBRUKERE TA TOGET I FEIL RETNING

To av tre

Men Kolbotn stasjon langt fra den eneste der rullestolbrukere møter barrierer om de skal ta toget.

Ifølge en oversikt som Handikapnytt har innhentet hos Bane Nor.

127 av landets 334 jernbanestasjoner oppgis å være tilgjengelige for rullestolbrukere.

Av de 127 er 31 oppgradert til å være fullt universelt utformet, mens 96 stasjoner status som tilgjengelige. Det siste innebærer at rullestolbrukere skal ha adgang til plattformene via ramper eller heis.

Veiene til plattformene skal ikke være for bratte, og plattformhøyden må være minst 55 centimeter for å sikre av- og påstigning med rullestolrampe.

For smalt eller for bratt

Det etterlater altså 207 norske stasjoner der passasjerer som bruker rullestol, møter barrierer om de skal på eller av toget, forklarer seniorrådgiver for universell utforming i Bane Nor, Hege Narvåg.

– Stasjoner med status som ikke tilgjengelig har enten for lav eller for smal plattform, slik at det ikke er mulig å bruke mobil rullestolrampe. Blir plattformen for lav eller for smal blir stigningen på rampen for bratt i henhold til krav Bane Nor må forholde seg til. Er plattformen for smal vil det ikke være god nok plass til å få på plass rampen, forklarer hun.

På de noen av de utilgjengelige stasjonene er det heller ikke mulig å komme seg til selve plattformen med rullestol, slik Kolbotn stasjon er et eksempel på. Grorud stasjon i Oslo, der bildene til denne artikkelen er tatt, er et annet eksempel.

– En planovergang kan ha for stor avstand mellom spor og overgang, og en rullestolbruker kan risikere å sette fast hjulene. Adkomsten til stasjonen/plattformer er også et element. Hvis trapp og rampe er adkomstmulighet, men rampen er for bratt i forhold til fastsatte krav, vil stasjonen bli klassifisert som ikke tilgjengelig.

Lang trapp i tunnelen sett nedenfra. Øverst er det en person som går oppover trappen.

LANG OG BRATT: Dette er den eneste adkomsten til midtperrongen som betjener tog inn mot Oslo sentrum fra Grorud stasjon. Langt flere enn rullestolbrukere vil slite her. (Foto: Ivar Kvistum)

Oppdaterer informasjon på nett

Men hvordan kan en rullestolbrukende passasjer vite om stasjonen vedkommende skal til eller fra, er tilgjengelig? Bane Nor har en samlet informasjon om dette på sine egne nettsider.

Går du inn her, klikker på Kolbotn stasjon og fanen for fremkommelighet, får du vite at «det er trapper for å komme til plattformen for spor 2 og 3». Andre stasjoner har mer detaljerte beskrivelser av tilgjengelighetsproblemene.

Ifølge Hege Narvåg foregår det nå et arbeid med å kartlegge alle stasjonene og oppdatere informasjonen.

– Om lag halvparten av er nylig kartlagt og har fått oppdatert informasjon, men det gjenstår fortsatt et godt stykke arbeid, forklarer seniorrådgiveren for universell utforming i Bane Nor.

Uten hindringer

De 31 stasjonene som så langt er universelt utformet, holder en langt høyere standard. Her er adkomsten til både togene og plattformene uten hindringer for rullestolbrukere.

I tillegg tilfredsstiller stasjonene flere andre krav. Det skal være kunstige lederlinjer på plattformene, dørene til stasjonsbyggene skal kunne brukes av alle uten assistanse, det skal være godt skiltet og informasjon til de reisende skal gis både muntlig og skriftlig samtidig i form av lyd over høyttaleranlegg og tekst på skjermer.

Bane Nor legger ikke skjul på at det er kostbart og tar lang tid å oppgradere norske jernbanestasjoner til universell utforming, som oftest bygges samtidig med andre store forbedringer av stasjonene – slik det også er planlagt på Kolbotn.

Hareide: Mye har skjedd

Samferdselsminister Knut Arild Hareide viser til at det går framover:

«Selv om vi har langt å gå for å oppnå universell utforming på jernbanen, har det skjedd mye de siste årene. For seks år siden var kun to stasjoner på jernbanenettet klassifisert som universelt utformet, og ingen stasjoner hadde universelt utformet informasjonssystem.»

Dette skriver Hareide som svar på et spørsmål som Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre stilte i Stortinget med utgangspunkt i problemene på den samme Kolbotn stasjon.

Hareide svarer at han deler ambisjonen om at rullestolbrukere skal kunne ta toget uten hindringer.

Han viser til at stasjonene med mest trafikk blir prioritert når Bane Nor oppgraderer tilgjengeligheten. I Nasjonal transportplan for 2018-2029 er det konkrete planer for ombygging av flere store stajsoner.

«Når disse stasjonene er universelt utformet vil trolig nær halvparten av alle av- og påstigninger kunne foregå på en universelt utformet stasjon. Og mange flere stasjoner vil være tilgjengelige», fastslår Hareide.

bilde av trappa opp til stasjonen. Toget forlater perrongen i bakgrunnen.

FINN FEILEN: Toget mot Asker forlater Grorud stasjon. Den som ikke har klart å komme seg opp trappa i forgrunnen, har ingen mulighet til å komme med. (Foto: Ivar Kvstum)

NHF: Mer må til

Men selv om samferdselsministeren peker på at det går i retning, mener Norges Handikapforbund at det må mer til. I et høringsinnspill til statsbudsjettet fremmer organisasjonen krav om en økt satsing på universell utforming av jernbanestasjoner, med en egen framdriftsplan der det er satt tydelige tidsfrister som blir fulgt opp.

Erfaringene viser at det ikke skal mer til enn at toget har stoppet noen meter lenger framme enn normalt, før ramper ikke kan brukes og toget blir utilgjengelig.

Handikapforbundet er også kritisk til Bane Nors bruk av begrepet «tilgjengelighet» om stasjonene som ikke er universelt utformet. 

«Erfaringene viser at det ikke skal mer til enn at toget har stoppet noen meter lenger framme enn normalt, før ramper ikke kan brukes og toget blir utilgjengelig», argumenter NHF i høringsuttalselsen.

Stasjoner med universell utforming

Ifølge Bane Nor er disse jernbanestasjonene i dag oppgradert til universell utforming:

Askim, Greverud, Harestua, Heggedal, Hell, Holmestrand, Holmlia, Høvik, Knapstad, Kråkstad, Leangen, Ler, Moelv, Mysen, Nordby, Råde, Skotbu, Spikkestad, Spydeberg, Stabekk, Stange, Strømmen, Sørumsand, Tomter, Torp, Trondheim, Varingskollen, Voss, Værnes, Øksnavadporten, Åndalsnes.

Disse stasjonene planlegges å være universelt utformet i løpet av 2021:

Vikhammer, Skansen, Røstad, Åsen, Røra, Ranheim, Skarnes, Nodeland, Oslo Lufthavn Gardermoen.

Stasjoner som planlegges/bygges ut nå med universell utforming (ferdige etter 2021):
Ski, Drammen, Jaren, Arna, Moss, Nittedal, Movatn, Hakadal, Gjøvik.

Bane Nor skriver mer om arbeidet med å gjøre stasjonene universelt utformet på sine egne nettsider. Klikk her for å lese

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.