Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tørke i BPA-markedet: Mange sliter med å få søkere til assistentjobber
Det er blitt svært vanskelig å rekruttere folk til stillinger som brukerstyrt personlig assistent. For Trude Kristin Grindalen tok det et halvt år.
Trude Kristin Grindalen fra Nittedal nord for Oslo er en av mange som i lang tid har strevd med å få ansatt brukerstyrt personlig assistent.
I sosiale medier deler BPA-vedtakseiere over hele landet frustrasjon over hvor vanskelig det er å få tak i assistenter.
Først etter et halvt år fikk Grindalen ansatt en. Det ble en i egen familie – ikke blant de nærmeste, men litt uti slekta, forteller hun.
Bekrefter en vanskelig tid
Den som har et vedtak om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er arbeidsleder for assistenten eller assistentene sine. Ansettelsesprosessen foregår i samarbeid med en BPA-aktør som for eksempel Uloba og Stendi Assistanse, dersom man ikke har en kommunal ordning.
Begge disse aktørene bekrefter overfor Handikapnytt at det for tiden er vanskelig å finne søkere til utlyste stillinger og få ansatt noen.
Medvind Assistanse bekrefter også at det har vært vanskelig gjennom koronatiden, men mener det nå er i ferd med å løsne.
Finn og Facebook
Grindalen forteller om god hjelp og rådgivning fra sin aktør, Humana BPA, en av fire aktører som har konsesjon i Nittedal kommune. I tillegg til at stillingen lå utlyst på Humanas sider, la hun den ut to ganger på Finn.
Hun delte også utlysningen to ganger på egen Facebook-side, noe som satt litt langt inne for henne å gjøre. Det er en prosess å skulle gå fra jobb med praktisk bistand i helsevesenet til å være den som trenger tjenester selv.
Endelig i gang
Etter å ha fått noen interessenter som ikke ga mer lyd fra seg, fikk hun en ekstravakt som var hos henne en kort periode – før vedkommende måtte slutte av utenforliggende årsaker. En annen person kom til andre gangs intervju, men trakk seg.
Først for to måneder siden kunne hun starte en hverdag med BPA da det ble aktuelt å ansette en i familien. Det er hun storfornøyd med.
- Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere den praktiske assistansen på som funksjonshemmede trenger i hverdagen.
- Hovedprinsippet er at man selv er arbeidsleder for egne assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
- På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
Mulig å være mamma
Trude Kristin Grindalen merket for alvor at noe var galt i 2018, og har fått diagnosen ME. Hun er utdannet hjelpepleier og har arbeidet mange år i helsevesenet, men det er lenge siden hun har kunnet jobbe. I november fikk hun innvilget 23 timer BPA i uka.
– Hva har BPA-ordningen å si for deg i hverdagen?
– Den gjør at jeg kan være mamma. At jeg har energi til å være med barna mine. Den gir meg muligheten til å være den mammaen jeg var en gang, sier hun til Handikapnytt.
Ordning som sparer krefter
Trude er gift og har to barn på 7 og 11 år. Hun savner den hun var før hun ble syk. Kjenner så godt til alt det fine. Hvordan det var å kunne hente på skole og SFO. Hvordan hun og datteren stadig fant på ting, hvordan de elsket å dra til Strømmen storsenter, sitte på kafé og kose seg, dra til venner og gjøre hyggelige ting sammen etter skoletid.
Med BPA på plass sparer hun krefter på praktiske oppgaver og får dermed flere gode dager og flere muligheter til å gjøre ting sammen med ektemannen og barna. Uten hjelp og avlastning er det ingen krefter igjen.
– Og nå har jeg fått rullestol, så vi kan trille på senteret, forteller hun og smiler.
LANG PROSESS: Det tok et halvt år fra Trude Kristin Grindalen søkte etter brukerstyrt personlig assistent til hun fikk assistent på plass – en i familien. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)
Frihet og selvstendighet
Hun er vant til selvstendighet, og har vært en av få i vennegjengen med både lappen og bil. Men nå kan hun kjøre mindre og mindre.
– Forrige uke var jeg en kjapp tur på Strømmen, da var jeg sengeliggende resten av dagen og dagen etterpå. Det er veldig frustrerende ikke å kunne klare å kjøre til venner og sånn selv. Jeg er blitt veldig avhengig av alle andre.
Men det hjelper godt når assistenten kan kjøre og hente både barna og henne, til viktige avtaler, til treff med venner.
– Jeg får avlastning til å gjøre det jeg ikke klarer lenger, og jeg vet at barna har det reint rundt seg hjemme. Jeg får friheten til å være sosial og til selv å bestemme over hverdagen og barna mine.
BPA-opplysning
– Hva tenker du kan gjøres for å gjøre det enklere å finne folk å ansette?
– Jeg tror BPA-ordningen må gjøres mer kjent blant folk. Langt flere må få vite at BPA finnes og hva det er. Jeg vet ikke om jeg hadde visst om BPA hvis jeg ikke har jobbet i helsevesenet selv, sier Grindalen.
Jeg tror BPA-ordningen må gjøres mer kjent blant folk. Langt flere må få vite at BPA finnes og hva det er.
Hun mener også det er viktig å sette søkelys på alt det gode med en jobb som brukerstyrt personlig assistent.
– Det bør komme fram hvor fint det er å ha en slik jobb. Du kan komme tett på den du jobber for, dra på konserter, gå sammen på kafé og ha gode samtaler med en person du liker. Du kan komme hjem etter jobb og kjenne at du har gjort noe bra, kanskje ikke bare for den personen du jobber for, men for hele familien.
Punktert av pandemien
Både Uloba, Medvind og Stendi Assistanse trekker fram pandemiperioden som viktig forklaring på at det er blitt vanskelig å få søkere til assistentjobber.
Stendi Assistanses erfaring er at det aldri har vært så vanskelig å rekruttere som de to siste årene, fra april 2020. Virksomhetsleder Finn Allan Mathisen tror det er flere årsaker.
– Mange ble permittert da pandemien kom, og flere var raske med å omstille seg, og vi ansatte folk i mindre stillingsbrøker. Det er jo en del BPA-vedtak på et fåtall av timer. Vi vet at sykehus og kommunale tjenester gjorde det samme fordi behovet var stort. Jeg har pratet med noen av dem, og flere synes det er vanskelig å søke andre jobber. Det sier jo litt om lojalitet, men det gjør altså at flere er bundet opp. Vi ser at det er en del søkere til store stillingsbrøker, men mange ønsker å beholde deltidsstillinger der de er. Da må vi dele opp stillinger, og det er sjelden det vedtakseier ønsker, forklarer han.
(Artikkelen fortsetter under.)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Stadig flere med vedtak
Mathisen trekker også fram at mange av dem som ble permittert under korona, er tilbake i jobben de hadde. I tillegg fattes det hele tiden nye vedtak om BPA, og eksisterende kunder får økt timetallet sitt.
– Så konklusjonen er at BPA ikke er mindre attraktivt. Men at det kommer flere stillinger, og det er færre arbeidssøkere å ta av. Og ennå er ikke potensialet for BPA-vedtakseiere nær ved å nås, påpeker Mathisen.
Antall søkere varierer vanligvis med årstiden, med en oppgang på høsten når studentene er i gang, samt før sommeren.
– Det er en liten økning nå, men det er likevel labert, vurderer virksomhetslederen.
Konklusjonen er at BPA ikke er mindre attraktivt. Men at det kommer flere stillinger, og det er færre arbeidssøkere å ta av. Og ennå er ikke potensialet for BPA-vedtakseiere nær ved å nås.
TILTAK: Stendi Assistanse ved virksomhetsleder Finn Allan Mathisen har ansatt rekrutteringsansvarlig for å møte den siste tidens utfordringer med rekruttering til stilling som brukerstyrt personlig assistent.
By og land
For tiden har Stendi Assistanse 30 ledige BPA-stillinger på landsbasis, noe som ifølge Mathisen er tredel av det normale. De har erfart nedgang både i antall søkere og at det blant søkerne er færre enn før som oppleves som aktuelle.
Han mener situasjonen gjelder over hele landet.
– Storbyene sliter med få søkere og gjentatte utlysninger. I bygdestrøk er det også få søkere, men der er man gjerne flinkere til å bruke nettverket sitt, og samhandlingen er bedre, erfarer Mathisen.
En kommune kan for eksempel gjøre oppmerksom på at de har en sykepleier i en liten stillingsbrøk og se muligheter for en større total med BPA-stilling.
– Dette er et eksempel på at det er enklere å få til de gode løsningene andre steder enn i storbyene, sier Mathisen, som etterlyser bedre samhandling.
Lønn er viktig
– Hva har lønna å si for rekrutteringsutfordringene?
– Den har mye å si, noe vi får tilbakemelding på, både fra søkere og vedtakseierne våre. For vedtakseierne våre skaper gode lønnsvilkår stabilitet i BPA-ordningen. Attraktiv lønn og arbeidstid er viktige faktorer for en stabil drift. Men selv med gode betingelser ser vi at søkermassen er liten.
Har ansatt rekrutteringsansvarlig
Stendi har tatt tydelige grep for å endre i situasjonen.
– Det viktigste tiltaket er å ansette en rekrutteringsansvarlig. Det er en som har jobbet i Nav som jobbspesialist i åtte år, har kjempenettverk og kjenner potensialet, forteller Finn Allan Mathisen.
Stendi Assistanse har flere intensjoner med det: Å effektivisere annonseringen og spre ordet om BPA, og å samarbeide med Nav-saksbehandlere. Samt å heve kompetansen hos egne rådgivere gjennom opplæring og kursing, blant annet i intervjuteknikk. De vil også jobbe med å styrke vedtakseieren, altså arbeidsleder, i å formidle hva jobben går ut på.
I forkant
Rekrutteringsansvarlig ringer vedtakseier, spør og kartlegger.
Rekrutteringsansvarlig «eier» også basen med kandidatprofiler som er linket til Stendis nettside og kan trekke relevant informasjon ut av den.
– Vi håper det genererer gode søkere. Denne uka kjører rekrutteringsansvarlig gruppeintervjuer i Oslo så vi kan være tidligere ute med å kunne tilby arbeidslederne ressurser – og være mer i forkant. Fram til nylig har vi og andre aktører vedlikeholdt – uten å gjøre klare tiltak. Dette er tiltak vi veldig tro på, ivrer Mathisen.
Utlysning på fronten
Stendi Assistanse har også valgt å bruke penger på å kjøpe økt synlighet på annonsene sine. Den som søker etter assistent kan dermed – hvis man ønsker, er komfortabel med det og det vurderes som et godt tiltak – få utlysningen eksponert på fronten til for eksempel Dagbladet eller VG.
– Vi har også, i likhet med flere andre aktører, kjørt mye markedsføring på sosiale medier, forteller Stendi Assistanse-lederen.
Serveringsbransjen og BPA-bransjen konkurrerer om den samme type mennesker: ufaglærte, unge, studenter.
MEDVIND: Torstein Lerhol i Medvind Assistanse mener rekrutteringen av brukerstyrt personlig assistenter er i ferd med å vind i seilene. (Foto: Ivar Kvistum)
Konkurrerer med serveringsbransjen
Torstein Lerhol er avdelingsleder i Medvind Assistanse, Region Øst. Også han bekrefter at det har vært vanskelig å rekruttere til BPA-stillinger i koronatiden og fram til nå.
– Serveringsbransjen og BPA-bransjen konkurrerer om den samme type mennesker: ufaglærte, unge, studenter. Da svensker og polakker dro hjem under pandemien, ble det færre å ta av, sier Lerhol.
Han mener imidlertid situasjonen er i ferd med å snu. Lerhol hadde nylig selv en søknad ute. Den fikk han 20 søkere på.
– For ett år siden fikk jeg tre søkere på tilsvarende annonse. Det er et godt tegn, mener han.
Medvind Assistanse har ikke satt i verk nye tiltak, men jobber aktivt med å få fart på rekrutteringen igjen med søkelys på kommunikasjon.
– Vi er veldig aktive i sosiale medier, med spenstige annonser og god markedsføring. God kommunikasjon er blitt viktigere enn før, erfarer Lerhol.
– Hvor mye betyr lønn for rekrutteringen?
– Det betyr mye. Og BPA-bransjen er bra på lønn sammenlignet med andre ufaglærte bransjer, påpeker Torstein Lerhol.
