Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Total misforståelse om bilstønaden
– Det ser ut til at noen aktører totalt har misforstått forslaget fra regjeringen, sier statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet. Han understreker at ingen brukere skal betale mer med de foreslåtte endringene i bilstønaden.
Tirsdag 5. juni skrev Handikapnytt at Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) ønsker å endre bilstønaden for rullestoltilpassede kassebiler (Gruppe 2-bil) fra å gis som rente- og avdragsfritt lån, til en tilskuddsordning.
I en høringsuttalelse til forslaget er Handikapforbundet sterkt kritisk og hevder at «bil er i ferd med å bli definert ut av hjelpemiddelområdet».
Les mer her: SLÅR ALARM OM KRAFTIG SVEKKELSE AV BILSTØNADEN
Enklere for brukerne
Men statssekretær Morten Bakke (H) avviser at regjeringen svekker bilstønadsordningen med omleggingen. Tvert imot.
– Regjeringen ønsker å gjøre bilordningen enklere og mer effektiv for brukerne. Det er viktig å understreke at hensikten ikke er å gjøre endringer i rettighetene til brukerne. Formålet er ene og alene å sikre en mer fleksibel og brukerrettet ordning, skriver Bakke i en e-post til Handikapnytt.
Det er viktig å understreke at hensikten ikke er å gjøre endringer i rettighetene til brukerne. Formålet er ene og alene å sikre en mer fleksibel og brukerrettet ordning.
Har ingen betydning
– Stønaden gis i dag som et rente- og avdragsfritt lån, mens forslaget er å utmåle dette som et tilskudd i stedet. Dette har ingen betydning for størrelsen på stønaden, skriver han.
Morten Bakke avviser at omleggingen er foreslått for å spare penger:
– Dagens ordning bærer til en viss grad preg av manglende tillit til brukerne, noe vi nå har et ønske om å endre på. Etter at stønadsperioden er løpt ut (8 eller 11 år), vil bilen være brukernes eiendom ved at tilskuddet anses avskrevet, skriver han.
– Vi mener det vil gi brukerne mer frihet og større eierskap til bilen. Overgangen fra lån til tilskudd får med andre ord ingen økonomiske konsekvenser for brukerne.
Vi mener det vil gi brukerne mer frihet og større eierskap til bilen.
Bil som hjelpemiddel?
I høringsnotatet skriver ASD at «hjelpemidler fra folketrygden, herunder stønad til bil, skal kompensere for bestemte merutgifter som følge av sykdom, skade eller lyte. Bil er i dag vanlig i befolkningen og kan ikke anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Det er derfor rimelig at man dekker utgiftene til selve bilen selv».
Handikapnytt spør:
– Ser man ikke da bort fra at en rullestolbruker ikke kan klare seg med en hvilken som helst bil, men trenger et kjøretøy som er så stort at det kan monteres rullestolheis, og ikke minst: at det er plass til stolen om bord? Dermed er man avskåret fra å kjøre rimelige småbiler – i motsetning til ikke-funksjonshemmede.
Morten Bakke svarer:
– Med våre forslag til endringer vil det fortsatt være slik at det gis stønad til bil i gruppe 2 til personer som har behov for en større og dyrere bil. Denne gruppen har ekstrautgifter som ikke andre har fordi de er avhengige av en mer kostbar bil grunnet behov for å ha med rullestol.
Statssekretæren besvarer ikke Handikapnytts spørsmål om de uklarhetene i høringsnotatet som NHF tar opp i sin høringsuttalelse, blant annet knyttet til Navs innkjøpsordning og prisforhandling av biler.
– Høringsfristen på våre forslag til endringer i bilstønadsordningen var 1. juni. Departementet har derfor ikke rukket å vurdere de ulike høringsuttalelsene ennå, og har dermed heller ikke tatt stilling til den videre oppfølgingen. Det kommer vi tilbake til, skriver Morten Bakke.
