Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

OPPRØR MOT HATKRIM: 1. nesteleder i Oslo Unge Høyre Hassan Nawas og rullestolbruker Johannes Loftsgård vil komme hatkriminaliteten mot funksjonshemmede til livs. (Foto: Stine Slettås Machlar).

Unge Høyre-topp: – Vi må bygge flere spesialskoler

1. nestleder i Oslo Unge Høyre, Hassan Nawaz, tar til orde for flere spesialskoler for funksjonshemmede – som et tiltak mot hatkriminalitet. Nawaz er med i Høyres eget handikappolitiske nettverk.

Stine Slettås Machlar
Publisert 29.03.2019 18:02

Etter å ha lest saken om Amir Hashani som opplevde hatkriminalitet fordi han er funksjonshemmet, var 1. nestleder i Oslo Unge Høyre, Hassan Nawaz (20) og Johannes Loftsgård (24) enige om at noe må gjøres.

Men veien til en løsning er de uenige om.

— Vi vet at Amir sin sak ikke skjedde på skolen, men for å komme hatkriminalitet til livs må vi begynne tidlig. For det er ikke å legge skjul på at funksjonshemmede blir hetset og mobbet, også mens de er på skolen. Særlig de som går på skoler som ikke er spesialskoler, sier Nawaz.

Oppfølging 2. april 2019: Leder Oskar Eikeseth i Høyres handikappolitiske utvalg, HøyreFUNK, går ut mot uttalelsene til Hassan Nawaz: HØYRE-KOLLEGA TAR AVSTAND FRA UTTALELSER OM SPESIALSKOLER

Selv har Nawaz en bror som er funksjonshemmet, og han mener at funksjonshemmede ikke alltid forstår at de blir hetset.

— Jeg vil faktisk si at det er flere som ikke forstår i hvilken stor grad de blir ertet eller mobbet, eller om noen prøver å være kompis med dem eller ikke. For broren min er det litt vanskelig.

— Da jeg gikk på barneskolen gikk jeg også i klasse med ei som ikke skjønte om noen mobbet henne eller støttet henne. Hun syns bare det var koselig med oppmerksomhet, men hun visste ikke hva som lå i oppmerksomheten, mener Nawaz.

Mange hatter

Ungdomspolitikeren som i tillegg til å være 1. nestleder i Oslo Unge Høyre også sitter i arbeidsutvalget til Høyres satsning på funksjonshemmede, HøyreFUNK, og som bystyrekandidat i Oslo til høsten, mener derfor at spesialskoler må utbygges.

— Noe av det jeg synes er viktig er at man beholder spesialskolene, at man ikke legger ned noen spesialskoler. Og at man faktisk bygger flere videregående spesialskoler. Altså at man har spesialskoler for folk som skal starte på videregående der det kun er mennesker som er rullestolbrukere, har funksjonsnedsettelse eller lignende, sier Nawaz.

Noe av det jeg synes er viktig er at man beholder spesialskolene, at man ikke legger ned noen spesialskoler. Og at man faktisk bygger flere videregående spesialskoler. Altså at man har spesialskoler for folk som skal starte på videregående der det kun er mennesker som er rullestolbrukere, har funksjonsnedsettelse eller lignende.

Johannes Loftsgård ser spørrende bort på politikeren:

– Da må jeg stille deg et spørsmål: Du skaper enda mer segregering. Jeg trodde ikke det som var intensjonen i denne saken her?

Nawaz svarer:

— Altså jeg mener jo ikke at man skal legge opp til at alle skal gå på spesialskoler på videregående, men jeg vil at folk skal ha muligheten til å velge mellom spesialskoler og vanlig videregående der man har en klasse for personer som har en funksjonsnedsettelse eller som er rullestolbruker eller lignende. At det skal være mulighet for begge deler. For det handler om hva man vil. Og hvor man føler at man passer best inn.

Uenige

Johannes rister oppgitt på hode og signaliserer at det er noe han må si.

— Jeg stiller meg ikke bak det Hassan sier om spesialskoler. Jeg vil at funksjonshemmede skal gå i vanlige klasser med andre elever. ikke deles opp for seg selv enten i egne klasser eller spesialskoler. Da vil vi jo ikke inkluderes, sier Loftsgård.

— Nei, men det var egentlig ikke spesialskoler vi skulle gå inn på, det er ikke så veldig viktig. Det jeg jo ønsker å få til er at man snakker mer om de funksjonshemmede på skolen. Når man i samfunnsfag snakker man om jødehat, homohat, rasisme og liknende, så må man snakke om funksjonsnedsettelser og funksjonshemmede også, sier Nawaz.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Inn i læreplanen

Til det siste er Loftsgård veldig enig. Det er åpenhet han er her for.

— Lærerne må bli mer åpne om at det finnes barn med funksjonsnedsettelser, og at man snakker om det i klasserommet åpent, sånn at barna har den muligheten til å stille spørsmål. Hvis ikke vil det bli mer baksnakking, sier han.

Selv har Loftsgård opplevd nettopp å bli tatt ut av klasserommet fordi han slet med matematikk og at læreren unnskyldte det med at Loftsgård var funksjonshemmet og sinket de andre elevene.

— Alt begynner med normene man er vant med fra barnsben av, så vi må begynne tidlig si at disse tingene ikke er greit, og ha mer åpenhet rundt det det tror jeg vil bedre situasjonen på sikt.

Dette er de begge enige i og vil derfor at det å snakke om funksjonshemmede skal inn i læreplanen.

— Vi må snakke om hvordan det er å være funksjonshemmet i dag, og forskjellene på psykisk utviklingshemming og fysisk funksjonshemming, hva som er innafor å si og ikke. Det er en viktig del av samfunnsfaget, sier Loftsgård.

Nawaz sier seg enig i det.

Vil presisere

Etter å ha lest gjennom saken ønsker Nawaz å presisere hva han mente med spesialskoler:

— Mange med utviklingshemming eller store fysiske funksjonshemminger kan ha behov for å gå i spesialklasser, spesielt oppover i utdanningsløpet. Det skal vi selvfølgelig legge til rette for. Men vi har et ønske om å inkludere flest mulig i skolen gjennom vanlige klasser. Det vil bidra til økt mangfold i skolen, skriver Nawaz i en e-post.

— Å ha spesialklasser ved de ordinære skolene kan også være et tiltak for at elever ser hele mangfoldet i samfunnet, og ikke bare dem man selv er lik, står det å lese i samme e-post.

Les bakgrunnssaken: AMIR HASHANI (28) BLE SPYTTET PÅ FORDI HAN ER FUNKSJONSHEMMET


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.