Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vil ha flere unge funkiser på folkehøgskole
Flere unge med funksjonsnedsettelse skal kunne velge folkehøgskole. Det skal prosjektet «Et år for alle» bidra til. Kanskje kan du også bidra?
Studier viser at et år på folkehøgskole bidrar til å øke elevers mestringsfølelse, motivasjon og bevisstheten av egenverdi. Det påpeker Maja Lie Opdahl, som er ansatt av organisasjonen Unge funksjonshemmede for å lede prosjektet «Et år for alle».
Prosjektet skal undersøke hvordan unge med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom opplever tilretteleggingen og tilgjengeligheten til folkehøgskolene.
Det vil også samle kunnskap om hvilket utbytte unge mennesker med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom opplever at et år på folkehøgskole gir.
Samtidig skal prosjektet jobbe for at folkehøgskolene informerer om tilgjengelighet og tilrettelegging på sine nettsider, og at flere av dem blir tilgjengelige.
Manglende oversikt
«Et år for alle» ble utformet etter Unge funksjonshemmedes mål om at all utdanning skal være inkluderende og for alle.
– For personer med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer er utdanning enda viktigere for å komme i jobb enn for andre grupper, understreker Maja Lie Opdahl.
Prosjektet er finansiert av Bufdir (Barne-, familie- og ungdomsdirektoratet). Unge funksjonshemmede har 37 medlemsorganisasjoner og representerer 25 000 personer.
Interne undersøkelser blant disse, der medlemmer blant annet ble spurt om hvilket inntrykk de hadde av folkehøyskolen, viste at mange har lite oversikt over hvilke skoler som kan passe dem.
- Et skoleslag uten karakterer, pensum eller eksamen, der elevene bor sammen på internat.
- Folkehøgskoleåret varer i ni måneder, fra august til mai. Det er vanlig å gå på folkehøgskole rett etter videregående.
- De fleste folkehøgskoleelever er mellom 18 og 25 år, men noen få skoler har 16 års grense. Ingen folkehøgskoler har øvre aldersgrense.
- I Norge er det 82 folkehøgskoler med til sammen 715 ulike linjer. Det skilles gjerne mellom kristne og frilynte folkehøgskoler.
- Kilde: folkehogskole.no
Ny lærdom
Opdahl forteller om svært god respons så langt etter oppstart i februar i år. Hun har mottatt mange tilbakemeldinger på at dette er et interessant og viktig prosjekt på et område der det mangler kunnskap. Og at det også er viktig for folkehøgskolene.
– Det vi gjør nå er helt nytt, og på den måten ønsker vi å fylle et kunnskapshull. Studien er begrenset, for den går i utgangspunktet ut året, men vi håper å få en pekepinn på hvordan situasjonen er.
Det vi gjør nå er helt nytt, og på den måten ønsker vi å fylle et kunnskapshull.
Hun håper prosjektet blir videreført, enten i Unge funksjonshemmede eller utenfor.
– Vi har god kontakt med Folkehøgskolekontoret, som ønsker å integrere en del av funnene vi gjør, og ønsker at prosjektet kan videreføres der også.
Skolene vil selv bli invitert til å komme med innspill på utfordringer og diskutere gode tiltak, forteller prosjektlederen.
Vil du være informant?
Hun tar uansett sikte på å starte en debatt rundt temaet. Prosjektet har sendt ut en spørreundersøkelse til rektorene ved alle folkehøyskoler, som besvares i disse tider.
– Vi håper å sette i gang en tankeprosess hos hver enkelt og på hver enkelt skole, sier hun.
Studien har en referansegruppe bestående av fagpersoner og unge med funksjonsnedsettelser. Denne er fulltallig og godt i gang med jobbingen. Prosjektet tar fremdeles imot flere informanter til intervju:
- Er du ung med en funksjonsnedsettelse?
- Har du gått på folkehøgskole og vil dele tanker om tilrettelegging og utbytte av et år på folkehøgskole?
- Har du hatt lyst til å gå på folkehøgskole, men latt være å søke eller søkt, men ikke fått muligheten?
Har du lyst til å bidra, send en e-post til maja@ungefunksjonshemmede.no
