Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vet du hvordan du kommer deg ut?
Funksjonshemmede har langt høyere risiko enn mange andre for å komme til skade eller dø i boligbranner.
Det er høyesesong for boligbranner. Og personer med nedsatt funksjonsevne er blant dem som har høyest risiko for å komme til skade eller dø om det skulle begynne å brenne.
LES OGSÅ: TAR GJERNE «SKYLDA» FOR HØYERE BOLIGKVALITET
I det som i brannsikkerhetssammenheng kalles «utsatte grupper», finner vi også hjemmeboende eldre, personer med rusproblemer eller psykiske lidelser og folk som kommer fra kulturer med et annet forhold til sikkerhet.
– Jeg har jobbet som brannmann i 30 år og båret ut mange etter at brannen er slukket. Mange av disse dødsfallene kunne vi ha unngått, sier brigadesjef Lars Grimsgård ved Brann- og redningsetaten i Oslo kommune.
15 prosent av dødsofrene
Norsk brannstatistikk sier ikke direkte hvor mange funksjonshemmede som finnes blant dem som dør eller kommer alvorlig til skade i brann. Men Justis- og beredskapsdepartementets utredning «Trygg hjemme – brannsikkerhet for utsatte grupper» fra 2012 tegner et dystert bilde basert på utenlandske kilder:
En svensk undersøkelse av dødsbranner i årene fra 1988 til 2000 viser at 250 av ofrene hadde nedsatt funksjonsevne, noe som utgjør 15 prosent av alle omkomne i perioden. Av disse hadde om lag halvparten fysiske funksjonsnedsettelser.
En amerikansk undersøkelse viser at fysiske funksjonsnedsettelser var en faktor i 14 prosent av boligdødsbrannene i årene 2004 – 2008. Mange av ofrene hadde ikke mulighet til å redde seg selv. Og mange befant seg ved arnestedet da brannen startet.
Systematisk brannforebygging
Det sier seg nesten selv at bevegelseshemninger gjør det vanskeligere å reagere raskt ved brannutbrudd, enten man skal slokke eller evakuere. Også andre grupper funksjonshemmede kan få større problemer om det begynner å brenne, i følge Justis- og beredskapsdepartementets utredning «Trygg hjemme».
Brann- og redningsetaten i Oslo kommune ønsker å ta disse problemene på ramme alvor, og har satt i gang et systematisk, forebyggende prosjekt som skal redusere brannrisikoen for innbyggere som tilhører de utsatte gruppene.
Tre personer i etaten arbeider med dette på heltid, mens 430 operative brannfolk skal ha spesiell oppmerksomhet på problemstillingen i alt arbeid de gjør.
Brannfolkene har «fadderbygg»
– Vi begynte med å rette oppmerksomheten mot kommunale boliger, hvor vi vet av erfaring at mange i utsatte grupper bor. Hver vaktlagsleder hos oss har fått sitt eget «fadderbygg» som de skal følge opp. Så langt har vi vært på befaring i 28 bygninger og vært hjemme hos mange hundre mennesker med gode råd og sjekk av røykvarslere og slukkeapparat, forteller Lars Grimsgård.
Prosjektet videreføres i 2014. Brann- og redningsetaten vil blant annet at hjemmeomsorgsbegrepet utvides til også å omfatte brannsikkerhet, i tillegg til andre tjenester som mat, medisin, pleie og renhold – men også brannsikkerhet.
Brigadesjefen minner om at det er eieren av boliger som er ansvarlige for at det er brannsikkerhetsutstyr der. Men de som bor der har selv et ansvar for at det fungerer.
Dyster Oslo-statistikk
Så langt i år har ni personer i mistet livet i branner i Oslo.
– Av dem tilhørte åtte en eller flere av de utsatte gruppene, uten at vi vet hvor mange av dem som var personer med nedsatt funksjonshemmede, opplyser prosjektmedarbeider June Persdatter Martinsen ved brannforebyggende avdeling i Brann- og redningsetaten.
Hun er en av dem som arbeider på heltid med å øke brannsikkerheten for personer i utsatte grupper, blant annet gjennom informasjons- og holdningskampanjer. Brosjyren «Trygg hjemme» gir praktiske råd om hvordan hver enkelt kan øke sikkerheten i sin egen bolig.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SKAPER BEVISSTHET: Brigadesjef Lars Grimsgård ved Oslo brann- og redningsetat retter søkelyset mot dem som er særlig utsatt for brann. (Foto: Ivar Kvistum)
Brannøvelse i hodet
– Det er viktig å tenke gjennom: Er boligen min tilpasset min funksjonsevne, både nå og i framtiden? Om en brann skulle oppstå, er det en fordel å ha tenkt gjennom på forhånd hva som skje og hvordan man ønsker å handle. Ha i det minste brannøvelse i hodet, men gjerne i praksis også, råder June Persdatter Martinsen og Lars Grimsgård.
De som har brukerstyrte personlige assistenter, anbefales å ha brannøvelser med dem, slik at de vet hva de skal gjøre hvis dere må rømme boligen.
– Når det brenner, handler det om sekunder. Det er avgjørende å få tidlig varsling for å ha mulighet til å komme seg ut i tide, sier Martinsen.
Da kan røykvarslere som er koblet til vektertjenester eller alarmsentraler gi verdifull tid. Sprinkleranlegg eller mobile slukkeanlegg i boligen kan bety forskjellen på liv og død.
