Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Konkurrerer om assistanse-millioner
Med den individuelle rettigheten på plass ser flere private aktører muligheten til å tjene penger på brukerstyrt personlig assistanse. Svenske Dedicare anklager Uloba for å opptre i en dobbeltrolle.
Uloba er både først og størst når det gjelder brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Norge, med rundt 800 avtaler. Hos Uloba er de veldig glade for rettighetsfestingen, som kom på plass fra og med årsskiftet:
– Dette er vi både glade for og stolte over. Rettighetsfestingen er en kampsak Uloba har slåss for i over to tiår, og jeg tror ikke den hadde kommet uten vår innsats, sier Hans Hjellemo, avdelingsleder politikk og kommunikasjon i Uloba.
Rettighetsfestingen vil innebære at flere vil omfattes av retten til assistanse. Regjeringen anslår selv at den samlede kostanden for BPA vil øke til rundt 1,7 milliarder kroner. I takt med dette vil også antallet aktører øke. En oversikt på nettsiden BPA-portalen.no teller 30 private leverandører, i tillegg til kommunene selv.
LES OGSÅ: NY MØTEPLASS FOR BPA-INTERESSERTE
– Konkurransen vil nok øke. For leverandørene handler det om å presse pris og å levere så billig som mulig. Dette prispresset fra kommunenes side gjør at tilretteleggerne må jobbe mer effektivt og med mindre fortjenestemarginer, sier Hjellemo.
Førstehånds kjennskap
Han er svært opptatt av at tjenesten Uloba leverer, skal ha god kvalitet.
– Vi har opplevd å tape anbud fordi konkurrenter har et dårligere opplæringstilbud for arbeidslederne. Det mener vi er uheldig, fordi god opplæring er avgjørende for å sikre god kvalitet i tjenesten, og det er Uloba veldig opptatt av, sier Hjellemo, og fortsetter:
– Vi er en ideell organisasjon, drevet av og for funksjonshemmede, og opererer etter et likepersonprinsipp. Dette er en fordel fordi det gir oss førstehånds kjennskap til funksjonshemmedes hverdag.
LES OGSÅ: STOR MISNØYE MED KOMMUNE-BPA
Samtidig er han spent på hvordan rettighetsfestingen håndteres i praksis.
– Det er spennende å se hvordan kommunene håndterer denne rettighetsfestingen. Det er nok mange rådmenn rundt omkring som tror dette blir dyrt. Vi har allerede sett kommuner som tar noen snarveier i forhold til hva BPA er ment å skulle være. Denne utviklingen skal vi følge tett, særlig frem til et nytt rundskriv foreligger fra direktoratet, sier Hjellemo.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KONKURRANSEN ØKER: – Vi har opplevd å tape anbud fordi konkurrenter har et dårligere opplæringstilbud for arbeidslederne, sier Hans Hjellemo, avdelingsleder for politikk og kommunikasjon i Uloba. (Foto: Jan Petter Lynau/VG/NTB Scanpix)
– Dobbeltrolle
Det svenske helse-bemanningsselskapet Dedicare er blant de største private aktørene, med en omsetning på over 40 millioner kroner.
– Markedet vil øke noe fordi flere vil ha rett til BPA. I tillegg tror jeg flere kommuner vil avslutte det jeg ser på som ulovlige innkjøp, uten ordentlige anbudskonkurranser. Uloba har hatt en særstilling, uten konkurranse, og i praksis har deler av markedet vært lukket. Men nå setter flere og flere BPA ut på tjenestekonsesjon og anbud. Dette vil åpne opp slik at også andre slipper til, sier Petter Nyhagen i Dedicare.
Han er klar på at det er vanskelig med et marked som har vært så dominert av én aktør.
– Uloba har gjort veldig mye bra for BPA og rettighetsfesting. Men samtidig har de en dobbeltrolle, der de den ene dagen er en ideell organisasjon og den neste en profesjonell leverandør. Det er ikke alltid så lett å vite hvilken hatt de har på, sier Nyhagen.
Han mener Uloba i rollen som organisasjon snakker på vegne av BPA-brukere som sådan og vil definere hva BPA er og ikke er, samtidig som de konkurrerer med andre om å levere selve tjenesten.
– Dermed kan problemet oppstå at man bruker rollen som organisasjon til egen vinning, sier Nyhagen.
Dedicare har drevet lenge som bemanningsforetak, og det er med denne vinklingen de går inn i BPA-markedet.
– Vi har jobbet med bemanning innen helse og omsorg i 15 år. Det har gjort oss til profesjonelle rekrutterere, og vi vet hva vi leter etter. Vi er flinke til å sortere og sile. Målet er så skaffe dyktige og stabile assistenter, som kan være i jobben over tid, sier Nyhagen.
Avviser dobbeltrolle
Hans Hjellemo avviser bestemt kritikken om at Uloba har noen form for dobbeltrolle:
– Uloba er en ideell organisasjon organisert som et samvirke. Vi er drevet av og for funksjonshemmede. Vi er tilrettelegger av BPA, og alt overskudd fra denne virksomheten går til å drive vårt politiske arbeid for likestilling av funksjonshemmede slik at vi kan delta på alle samfunnets arenaer. Vi har altså én hatt på som ideell organisasjon og tilrettelegger av BPA. Vi har altså ikke flere hatter slik enkelte av våre konkurrenter åpenbart tror eller påstår.
Hjellemo understreker at Uloba ikke står i noen særstilling i forhold til andre, kommersielle leverandører.
– Vi konkurrerer på like vilkår med alle andre, fordi de fleste kommuner legger BPA ut som tjenestekonsesjoner eller anbud.
Forbrukermakt
Aleris er en kjent privat aktør innen helse og omsorg. For dem er det naturlig også å satse på BPA.
– Vi skal dekke så mange områder som mulig innen tjenestefeltet assistanse, helse og omsorg. Denne strategien gjør det utenkelig ikke å satse på BPA, sier Jon Torp, BPA-ansvarlig i Aleris.
Foreløpig er selskapet til stede på store deler av Østlandet, i Bergensregionen og Trøndelag. Men ambisjonen er å tilby BPA til alle som måtte ønske det, i hele landet.
– Dette er et viktig likestillings- og frigjøringsverktøy, og det er flott at også funksjonshemmede får flere alternativer å velge mellom. Forbrukermakten skal ikke undervurderes. Det vil gjøre at vi som holder på med dette skjerper oss, sier Torp.
I dag har Aleris rundt 35 BPA-avtaler.
– Vi skal vokse, og ønsker å være en av de ledende leverandørene, sier Torp.
LES OGSÅ: 6800 BARNEFAMILIER FÅR RETT TIL BPA
Når man benytter seg av norsk standard sammen med en tjenestekonsesjon, blir prisen fast. Dermed konkurrerer leverandørene kun på kvalitet, argumenterer Torp.
– På den måten slipper vi at prispress leder til dårligere tjenester. Det synes vi er flott, sier Torp.
– Hva er konkurransefortrinnet til Aleris?
– Vi satser for fullt på individuelt tilpassede løsninger og skreddersøm. Dette handler om ledelse, ikke lidelse. Vi har sterkt fokus på HR, og at opplæring i arbeidslederrollen er både hode og hale i BPA-ordningen. At funksjonshemmede blir gode arbeidsledere gir en stabil assistanseordning og dermed også bedre livskvalitet, sier Torp.
Forventer firedobling
Også hos Vitalegruppen AS, med varemerket Vitale, er de svært fornøyde med rettighetsfestingen. De tror dette vil føre til en eksplosjon i antallet BPA-avtaler.
– I forarbeidene til rettighetsfestingen forventes det rundt 16 000 vedtak. I dag er det 3800. Markedet skal med andre ord firedobles, sier daglig leder Magnus Andersson, som tror og håper at dette vil kunne lede til større valgfrihet for funksjonshemmede.
– Det er kommunene som bestemmer hvem som skal få tilby BPA. Og foreløpig er ting veldig blandet. En del kommuner gjør det selv, noen har sluppet inn Uloba, men ikke andre, mens andre kjører med en tjenestekonsesjon, der alle kan konkurrere på like vilkår. Da sier det seg selv at graden av valgfrihet varierer veldig, sier Andersson.
Han mener kommunene har alt å vinne på at seriøse aktører får tilby sine tjenester, slik at borgerne selv kan velge det som passer akkurat dem.
– Men det er vel kanskje blant annet ideologiske hindringer hos noen kommuner, sier han.
Derfor ønsker han seg bort fra kommunenes innblanding, men vil heller ha en nasjonal godkjenningsordning som i Sverige. Da kan brukerne shoppe som de vil blant tilbyderne.
– Hva er deres konkurransefortrinn?
– Vi er en moderne arbeidsgiver på alle områder. Tanken er at du skal kunne være en god arbeidsleder, men at du slipper å bruke mye tid på administrasjon. Derfor har vi utviklet to pc-baserte verktøy som organiserer timer og tilkaller vikarer. I tillegg har vi utviklet et videoverktøy for online-ansettelser og online opplæringsprogrammer, både for arbeidsleder og arbeidstaker, sier Andersson.
Døgnservice
Hjemme Best har holdt på i fem år til høsten, og har hatt en jevn økning i aktiviteten.
– Jeg ser positivt på markedet. Kommunene har mye å gjøre fra før, så flere vil se nytten av å bruke en privat leverandør, sier daglig leder Elisabeth Sagvik.
Hjemme Best har i dag 60 BPA-avtaler, fordelt på 20 kommuner.
– Vi kan bistå med det meste, ut fra vedtakseiers ønsker, også deler av arbeidslederjobben. Det er ting som annonsering, rekruttering også videre. I tillegg er vi ikke så store, så vi er godt kjent med våre kunder. De kan nå oss stort sett hele døgnet. I tillegg bygger vi opp en vikarbase, sånn at det alltid står klar en vikar dersom assistenten blir syk, sier Sagvik.
Hjemme Best er en del av hjemmeservice-selskapet City Maid. Dermed har de tilgang på et stort nettverk av potensielle assistenter.
– City Maid er store innen blant annet hjemmehjelp. Det gjør at vi har tilgang på annen kompetanse, dersom det er behov for det, sier Sagvik.
Ansetter arbeidsledere som BPA-rådgivere
Leverandøren Prima Assistanse ønsker å styrke selskapets kompetanse om brukerstyrt personlig assistanse og ansetter 16 rådgivere som skal inngå i et eget BPA-råd. De 16 må gjerne være erfarne arbeidsledere.
I dag tilbyr Prima Assistanse BPA i 16 kommuner. I hver av disse kommunene ønsker selskapet å ha en egen rådgiver i 20 prosent stilling som skal være et kontaktpunkt både mot brukere og mot kommunen.
– I tillegg til å sitte i BPA-rådet vil rådgiverne blant annet delta på møter med kommune og arbeidsledere og gi råd og veiledning til dem som har BPA-tjenester gjennom Prima assistanse, sier administrerende direktør An Magritt Drøsdal.
VIDEO: PARADE FOR RETT TIL ARBEID OG ASSISTANSE
BPA-rådet skal samles et par gange ri året for å fremme forslag til forbedringer, basert på den erfaringen de selv besitter. An Magritt Drøsdal understreker at Prima Assistanse på den måten demonstrerer ambisjoner om virkelig å satse på BPA. Selv om mange aktører nå posisjonerer seg for å ta sin del av kaka, tror hun det på sikt at man må satse på BPA som en sentral del av virksomheten for å bli valgt av brukerne og dermed overleve.
– Brukerne skal ha et reelt valg, og da må man også ha mulighet til å velge bort det man ikke er fornøyd med, sier hun.
Bak varemerket Prima Assistanse står selskapet Prima Omsorg, som leverer hjemmebaserte helse- og omsorgstjenester. BPA skal være en selvstendig del av virksomheten, på egne premisser.
– Vi har valgt å skille BPA tydelig ut fordi vi ser at dette ikke er en omsorgstjeneste, men en tjeneste som handler om å kunne leve et selvstendig og aktivt liv, understreker Drøsdal.
