Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vil bevare ekspertisen på hjelpemiddelsentralene
Verken brukernes rettigheter eller kvaliteten på tjenestene skal svekkes ved en omlegging av hjelpemiddelformidlingen, hevder arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Men før han kan svare i detalj om fremtidens løsninger, skal hele feltet utredes.
Flere av endringene som foreslås i stortingsmeldingen om kommunenes fremtidige oppgaver, ligger i dag under under Arbeids- og sosialdepartementet, blant annet hjelpemiddelformidlingen og Nav Hjelpemiddelsentral.
LES OGSÅ: VIL OVERLATE ARBEIDSREISER OG BASISHJELPEMIDLER TIL KOMMUNENE
Da meldingen ble offentliggjort fredag 20. mars, knyttet det seg spenning til om regjeringen ville følge rådet fra ekspertutvalget som anbefalte å gjøre hele hjelpemiddelformidlingen kommunal. I stedet foreslås bare en delvis overføring til kommunene.
Enklest mulig hverdag
– Hvorfor har dere valgt å foreslå at ansvaret for såkalte basishjelpemidler skal overføres til kommunene og ikke hele hjelpemiddelfeltet, arbeids- og sosialminister Robert Eriksson?
– Nå sier vi at vi skal ha en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelfeltet der vi blant annet skal se på hvilke hjelpemidler det er naturlig å flytte til kommunene. Dette gjør vi fordi vi ønsker et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne slik at de får hverdag som er enklest mulig, svarer Robert Eriksson og fortsetter:
– Jeg mener det er gode argumenter for at hjemmetjenestene, som følger opp hjemme hos brukeren, skal gjøre de vurderingene og ta beslutningen dersom brukeren trenger et håndtak å holde seg i, en dusjstol og så videre. Og når den samme brukeren har behov for en rullator for å komme seg ut, hvorfor skal ikke kommunen også gjøre den vurderingen, i stedet for at det skal sendes en søknad til hjelpemiddelsentralen?
Hjelpemiddelentralenes ekspertise
Eriksson viser til at det forventes en stor vekst i hjelpemiddelbruken de kommende årene. I dag er det 400 000 hjelpemiddelbrukere. Om ti år vil det være 130 000 flere.
– Den største delen av veksten vil være knyttet til at det blir flere eldre. Dette er mennesker som først og fremst har behov for denne typen basishjelpemidler. Det er forskjell på dem og en som for eksempel er lammet i store deler av kroppen i en ulykke, sier Eriksson til Handikapnytt.
– Men da sier dere at det vil være to systemer, der de avanserte hjelpemidlene fortsatt vil være en oppgave for hjelpemiddelsentralene, under staten?
– Hvilke hjelpemidler som hører hjemme hvor skal vi jo gå opp i den kommende gjennomgangen. Men det er klart at hjelpemiddelsentralene besitter god kompetanse når det gjelder kompliserte, individuelt tilpassede hjelpemidler. Den kompetansen er det svært viktig å bevare.
Lytte til brukerne
– Fra brukerorganisasjoner har det vært pekt på at hjelpemiddelsentralene i dag bruker for mye av sin kapasitet på formidling av enkle hjelpemidler i store volumer, mens brukere med kompliserte behov ikke får et godt nok tilbud. Kan endringene bety at sentralene blir mer rendyrkede og dedikert oppgaven med formidling og tilpasning av avanserte hjelpemidler?
– Det vil jeg ikke utelukke. Men først skal vi altså ha en gjennomgang av hjelpemiddelfeltet, svarer Eriksson, som sier at dette arbeidet er i ferd med å starte opp og skal være sluttført innen neste stortingsvalg.
– I dette arbeidet vil vi selvsagt legge vekt på å lytte til brukerne og deres organisasjoner, påpeker han.
Avviser svekkede rettigheter
Både Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norges Handikapforbund – som er organisasjon for mange hjelpemiddelbrukere – advarer sterkt mot å ta hjelpemiddelformidlingen ut av folketrygden og et statlig system. Organisasjonene frykter at brukerne vil være prisgitt den lokale kommuneøkonomien dersom ansvaret for hjelpemidlene flyttes dit. Men arbeids- og sosialministeren avviser at brukerne har noe å frykte når Handikapnytt spør:
– Er det noen grunn for brukere til å engste seg for at retten til hjelpemidler svekkes ved denne omleggingen?
– Nei, det er det ikke. De som trenger hjelpemidler vil få det, uavhengig av om det er kommunen eller folketrygden som har ansvaret.
LES OGSÅ: – VANVITTIG FORBEDRINGSPOTENSIAL I NAV
