Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Nav vil «reparere» flere hjelpemidler over telefonen – uten å rykke ut
Nav vil at flere akuttreparasjoner av hjelpemidler blir ordnet med veiledning over telefon, uten at servicepersonell rykker ut. Handikapforbundet frykter for tryggheten.
Ordningen med reparasjon av hjelpemidler ved akutt behov ble innført i 1999. Nå ønsker Nav en gjennomgang av hvordan den fungerer og varsler en «grundig evaluering» til høsten.
Om hjelpemiddelet ditt går i stykker slik at du står fast på kveldstid, i helger eller helligdager, kan du kontakte vaktordningen ved hjelpemiddelsentralen din.
Telefonen er betjent fra klokka fire til midnatt på hverdager og fra åtte om morgenen til midnatt i helger og høytidsdager.
Målet er at kvalifisert servicepersonell fra sentralen eller leverandøren skal komme til deg, der du befinner deg, og få deg i gang igjen, senest innen 24 timer.
– Vi ber brukerne følge nøye med, for nå er ordningen under lupen. Det er grunn til å være på vakt mot at den kan bli svekket dersom Nav ønsker å effektivisere den, sier seniorrådgiver i Handikapforbundet, Guri Henriksen.
Prøveprosjekt
Som et forsøksprosjekt vil Nav se hvordan det fungerer med en regional servicetelefon for Nord- og Midt-Norge, der kommunene har en viktigere rolle i beredskapen, og der målet er å løse flere av sakene uten å rykke ut.
Det regionale samarbeid har allerede vært i sving i Finnmark, Troms, Nordland, Nordland, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal en tid. Nå er denne ordningen på forsøksbasis også utvidet til å omfatte Sør-Trøndelag. På den måten får Nav også sett hvordan det fungerer i en storby: Trondheim.
I resten av landet skjer det foreløpig ingen endringer, og det blir heller ingen endringer i testfylkene innenfor hjelpemiddelsentralenes vanlige åpningstid. Da skal man kontakte sin egen sentral som vanlig.
Løsning per telefon
Det skal være et mål for det regionale forsøket å løse flere av sakene over telefon – uten å måtte rykke ut. Og man skal i større grad samarbeide med kommunene lokalt.
«I prøveordningen vil det være fokus på i større grad å forsøke å løse saken gjennom feilsøking og veiledning på telefon. Etter en vurdering av behov vil fremdeles hjelpemiddelsentralene eller samhandlingspartnere rykke ut», heter det i referatet fra brukerutvalgsmøtet 10. februar.
LES OGSÅ: NÅ KAN DU SØKE OM BIL PÅ NETTET
Liv Welde Johansen, direktør for Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, tror at en servicetelefon med betjening som har god opplæring, gjør at flere vil kunne få løst problemet sitt uten at utrykning er nødvendig.
– Målet er at brukeren skal få løst problemet sitt. Vi tror dette vil oppleves mer profesjonelt enn i dag, sier hun til Handikapnytt.
Kommunene må ta ansvar
Johansen understreker at økt samarbeid med kommunene ikke innebærer at ansvaret for å reparere hjelpemidler skal overlates til dem.
– Vi ser ikke for oss at kommunene skal ut og skru på avanserte hjelpemidler. Men de kan bistå med å få brukerne ut av akutte situasjoner som oppstår. Når en løsning for personen er på plass, finner vi løsningen for hjelpemiddelet. Vi har ikke tenkt å lempe noe ansvar over på kommunene, men å bevisstgjøre dem om at de har et helhetlig ansvar for brukerne sine, forklarer Johansen.
Store ulikheter
Nav viser til at det er store ulikheter i både organisering og innholdet i ordningen. Hvor mange henvendelser til vakttelefonen som fører til utrykning, varierer kraftig fra fylke til fylke.
I den ene enden av skalaen er det fylker der omtrent alle henvendelser fører til utrykning. Andre steder ender bare hver tiende henvendelse med at noen reiser ut for å reparere. Det er også store ulikheter i hvor mye ordningen koster.
– Vi har ikke helt klart for oss hva årsaken er, men vi ser at ordningen brukes ulikt i ulike deler av landet, sier Liv Welde Johansen
Samle erfaringer
Som en del av forsøket skal alle henvendelser servicetelefonen loggføres, slik at alle anrop og utrykninger blir registrert. Dette gjelder i hele landet, ikke bare forsøksområdet i Nord- og Midt-Norge. De innsamlede erfaringene skal legges til grunn når ordningen skal evalueres.
Da vil også beslutningen tas om den regionale modellen skal innføres i resten av landet.
– Vi gjør jo dette nå fordi vi tror det har noe for seg. Om erfaringene er så gode som vi håper, er det naturlig at vi vil ta den i bruk i resten av landet. Men vi er spente, fordi vi per i dag vet for lite. Vi håper at dataene vi får inn, vil gi oss et tydeligere bilde, sier Johansen.
LES OGSÅ: BRUKERNE DROPPER HJELPEMIDLER SOM NAV KREVER EGENANDEL FOR
Hun påpeker at Oslo og Akershus uansett vil holdes utenom. Her er forholdene svært annerledes enn resten av landet, ikke minst på grunn av alle tilreisende.
– Er det et mål med dette prosjektet å spare kostnader?
– Ja og nei. Ja, i den forstand at vi alltid må ha et blikk på kostnadene. Samtidig er det ikke slik at vi mener akuttordningen er for dyr i dag. Når vi ser på erfaringene i nord, og om vi kan løse mer gjennom veiledning, er ikke drivkraften å spare penger. Vi tror heller vi kan skape en bedre tjeneste, sier Liv Welde Johansen.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SKEPTISK: Det er avgjørende for mulighetene til å leve et selvstendig liv at hjelpemidlene faktisk blir reparert når de går i stykker, påpeker Guri Henriksen i Handikapforbundet. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Må bli reparert
Guri Henriksen i Norges Handikapforbund er glad for at Nav ønsker å innhente mer kunnskap. Men hun er likevel skeptisk og etterspør klarere svar på hva det innebærer i praksis for brukeren at en sak blir «løst» over telefon i stedet for at en serviceperson reparerer.
Hun stiller spørsmål om hva som heretter skal til for at hjelpemiddelsentralene rykker ut til en person som står fast med et ødelagt hjelpemiddel.
– Det er jo helt avgjørende at det kommer noen dit du er og sørger for at hjelpemiddelet faktisk blir reparert, understreker Henriksen.
Ber om tilbakemeldinger
Hun mener også det er uklart hva kommunene skal bidra med i ordningen, all den tid hver enkelt kommune ikke har noen etablert beredskap for å rykke ut til hjelpemiddelbrukere på kveldstid, helger og helligdager.
Henriksen understreker at ordningen med akuttreparasjoner er svært viktig for den enkelte bruker, og at dette ikke må svekkes:
– Det er viktig å holde fast ved at ordningen med akuttreparasjoner skal sikre samfunnsdeltakelse. Her snakker vi om hjelpemidler som mennesker er helt avhengige av for å komme seg ut av sitt eget hjem, sier Henriksen.
Hun ber Handikapforbundets medlemmer om å melde fra dersom de erfarer endringer i beredskapsordningen.
Brukerens egen vurdering
Guri Henriksen sitter i det sentrale brukerutvalget i Nav Hjelpemidler og tilrettelegging for Safo. Der har akuttreparasjonene vært tema, og fra brukersiden er det blitt understreket at tryggheten i ordningen ikke må rokkes ved.
Brukerrepresentantene fra både Safo og FFO har lagt stor vekt på at den nasjonale standarden for akuttordningen må følges. Den fastslår at det er «brukerens vurdering av situasjonens alvor og hjelpemiddelets betydning for å fungere selvstendig som skal være grunnlag for å få hjelp».
Dette betyr i klartekst at når brukeren selv mener det er behov for teknisk bistand i en situasjon, skal dette tas på alvor og til følge.
LES OGSÅ REPORTASJEN FRA MIDT-NORSK HJELPEMIDDELMESSE: MØTEPLASS FOR TEKNIKK OG POLITIKK
