Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Håndsyklist på skogssti
Mange funksjonshemmede sier de liker å bli sett når de bruker aktivitetshjelpemidler, for eksempel en håndsykkel som på bildet. Fordi det gir dem mulighet til å framstå som sterke og friske. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Hjelpemidler som får folk til å føle seg sterke og friske

Aktivitetshjelpemidler har stor betydning for både helse, trivsel og selvbilde. Men blant fagfolk er kunnskapsnivået ofte lavt, viser ny forskning.

Av Ivar Kvistum
Publisert 25.04.2017 08:13

Det kan være en sitski, en piggekjelke, en tilrettelagt sykkel eller noe helt annet; aktivitetshjelpemidler er utstyret som gjør det mulig for mange funksjonshemmede å ha en aktiv fritid sammen med andre.

Ny forskning viser at slike hjelpemidler ikke bare gir opplevelser og mestring, men at de også påvirker opplevelsen av hvordan man framstår for omverdenen:

– Mange sier at de liker å bli sett når de er ute og driver med aktivitetene. De opplever det som en form for myndiggjøring. Når man for eksempel sykler, kan man vise seg fram som sterk og frisk, og ikke svak og syk, forteller stipendiat Heidi Pedersen ved NTNU i Trondheim.

Hun arbeider med en doktorgradsavhandling om hvordan aktivitetshjelpemidler kan være med på å gi økt aktivitet og deltakelse i dagliglivet til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Når man for eksempel sykler, kan man vise seg fram som sterk og frisk, og ikke svak og syk.

Lite kunnskap og kompetanse

Men selv om disse hjelpemidlene er av stor betydning for både barn, ungdom og voksne, er kunnskap og kompetanse i fagmiljøene ofte for lav i miljøer som er viktige for å legge til rette.

Det inntrykket blir bekreftet i en studie som gjennomføres av stipendiat Svein Bergem ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Senteret er lokalisert ved Valnesfjord Helsesportsenter i Nordland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrettfoto av Svein Bergem.

Svein Bergem har undersøkt kunnskapsnivået om aktivitetshjelpemidler blant flere grupper som er viktige for å få til god tilrettelegging. (Foto: Ivar Kvistum)

Bergem har gjennomført en stor spørreundersøkelse om aktivitetshjelpemidler blant kommunalt ansatte ergo- og fysioterapeuter, ansatte i grunn- og videregående skole og ledere i idrettslag i hele Norge.

Over halvparten av fysio- og ergoterapeutene mener ifølge undersøkelsen at det er for lite tilgjengelig kunnskap om aktivitetshjelpemidler for funksjonshemmede.

Blant ansatte i skolen og ledere i idrettslag er det enda flere som sier at kunnskapen er utilgjengelig, hele 60 prosent.

– Det er gjennomgående for resultatene av undersøkelsen at det er lite kunnskap om aktivitetshjelpemidler der ute, sier Bergem.

Ikke tema i utdanningen

Og da er det ikke bare teknisk kunnskap om selve hjelpemidlene som mangler. Det er også lite kunnskap om hvordan man får tilgang på dem og hvordan de kan brukes for å legge til rette for en aktiv fritid.

Som idrettspedagog har Bergem sitt daglige virke ved Valnesfjord helsesportsenter. Han mener funnene i undersøkelsen stemmer godt overens med det inntrykket han har fra sin egen arbeidshverdag: kunnskap og bevissthet om aktivitetshjelpemidler er lav – også blant ergoterapeuter og fysioterapeuter.

– Aktivitetshjelpemidler er fortsatt ikke pensum på fysioterapiutdanningene. Vi ser at det er tilfeldig hvor mye kunnskap studentene får med seg. Noen får kanskje kjennskap til dette feltet gjennom praksis på et helsesportsenter, sier Svein Bergem.

Aktivitetshjelpemidler er fortsatt ikke pensum på fysioterapiutdanningene. Vi ser at det er tilfeldig hvor mye kunnskap studentene får med seg.

Spørreundersøkelsen inngår som en del av Bergems doktorgradsavhandling med tittelen «Aktivitetshjelpemidler, kunnskap og sosial deltagelse».

Mye arbeid gjenstår, men han presenterte funn fra spørreundersøkelsen under et frokostseminar om aktivitetshjelpemidler som Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser arrangerte på Litteraturhuset i Oslo mandag 24. april.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Portrettfoto av Heidi Pedersen.

Folk blir hekta på aktivitetshjelpemidler uansett alder, sier Heidi Pedersen. Hun har intervjuet 44 voksne funksjonshemmede om aktivitetshjelpemidler. (Foto: Ivar Kvistum)

Hekta på aktivitet

Der deltok også Heidi Pedersen, stipendiat ved NTNU i Trondheim. Studien hennes bygger blant annet på 44 intervjuer med funksjonshemmede i alderen fra 18 til 67 år.

Og informantene rapporterer om at slike hjelpemidler betyr svært mye for livskvaliteten.

– Alder har ingenting å si. Vi ser at folk blir hekta på aktivitet, særlig sykling. Mange forteller om vektreduksjon og bedre helse, forteller hun.

Men det er ikke bare den rent fysiske helsegevinsten hennes informanter rapporterer om. Det er viktig kunne være aktiv utendørs, sammen med andre.

Noen som pusher og veileder

Det er likevel ikke alle som klarer å komme seg i aktivitet, selv om de har fått tilgang på et aktivitetshjelpemiddel:

– Noen opplever å få hjelpemidler som er feil for dem. Når de kommer hjem, klarer de ikke bruke dem slik som i omgivelsene der de testet dem ut. Andre viser til at de ikke har noen som pusher dem i gang eller som kan gi dem veiledning, sier Heidi Pedersen.

I 2014 kom regelendringen som også gir folk over 26 år tilgang til aktivitetshjelpemidler gjennom Nav og hjelpemiddelsentralen. Men de nye reglene innebærer en egenandel: 10 prosent av hjelpemiddelets kostnad, begrenset oppad til 4000 kroner.

– De fleste jeg har snakket med, synes det er greit med denne egenandelen. Men de påpeker samtidig at det kan gjøre det vanskelig for folk med svak økonomi, forklarer Pedersen.

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.