Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Bare SV savnet CRPD og likestilling for funksjonshemmede i helsedebatt
SVs Marian Hussein var alene om å etterspørre CRPD og funksjonshemmedes likestilling da Stortinget drøftet hvordan helse- og omsorgstjenesten skal prioritere ressursene sine. – Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet spørsmålet, svarte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
«Vi finner ikke likestillingsaspektet», skrev Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) til alle medlemmer i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Etterlysningen knyttet seg til den såkalte prioriteringsmeldingen, som handler om hvilke kriterier som skal brukes når helse- og omsorgstjenestene skal styre ressursbruken sin.
Safo påpekte at CRPD (FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) og funksjonshemmedes likestilling ikke er nevnt i stortingsmeldingen.
Dette til tross for at mennesker med nedsatt funksjonsevne er den absolutte hovedmålgruppen for omsorgstjenestene – for eksempel BPA, avlastning, rehabilitering, omsorgsboliger og så videre. I alt dette er selvbestemmelse og likestilling et viktig mål.
Les mer: REAGERER IKKE POLITIKERNE PÅ DETTE HAR DE IKKE SKJØNT HVA CRPD HANDLER OM
Likestillings- og diskrimineringsombudet har påpekt det samme i en høringsuttalelse til stortingsmeldingen.
– Hvis Stortinget ikke reagerer på det, viser det at de overhodet ikke har forståelse for CRPD, likestillingslovgivningen og funksjonshemmedepolitikken. Nå kan de vise at dette ikke bare er valgflesk og innøvde fraser, sa Jens Petter Gitlesen til Handikapnytt i mars.
God grunn til å inkorporere CRPD
Da prioriteringsmeldingen var til behandling i helse- og omsorgskomiteen var det bare SV, Rødt og Pasientfokus som tok opp kritikken fra Safo og LDO.
I en komitemerknad skriver de at de Safos påpekninger av at «helsetjenestens nytte- og forsvarlighetskriterier passer dårlig på det sosialfaglige området».
KrF, SV og Rødt påptekte også at FNs kritikk av Norge for store ulikheter mellom kommuner, mangel på muligheter for å leve aktive liv og manglende muligheter for selvbestemmelse «er gode grunner til å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov».
Og da saken ble debattert i Stortinget tirsdag, gikk SVs Mariann Hussein på talerstolen og minnet om behovet for at Norge tar funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i norsk lov.
– Det er dette som kanskje haster mest, og som denne meldingen ikke berører på en god nok måte, men som det er viktig at vi snakker om, sa hun.
Det er dette som kanskje haster mest, og som denne meldingen ikke berører på en god nok måte.
Hussein viste til FNs kritikk av Norge for at det er altfor store ulikheter mellom kommuner når det gjelder muligheter for å leve aktive liv, og manglende muligheter for selvbestemmelse.
En annen statsråds ansvar
Mariann Hussein tok også opp CRPD i et replikkordskifte med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). Hussein viste til at mange funksjonshemmede i dag ikke får det de trenger av tjenester – for eksempel brukerstyrt personlig assistanse. Det svekker muligheten for å delta i samfunnet.
Samtidig må mange bruke mye tid på å klage, og det er ofte bare de mest ressurssterke som har mulighet til å benytte klageadgangen.
Hun ville derfor vite om statsråden har tenkt på hvordan kommunene skal legge til rette for mer deltakelse.
Ingvild Kjerkol svarte:
– Jeg er litt usikker på om jeg oppfattet spørsmålet, men spørsmålet om å inkorporere CRPD i norsk lov står det i Hurdalsplattformen at skal utredes. Det er en annen statsråds konstitusjonelle ansvar, det ligger i Kultur- og likestillingsdepartementet. Jeg mener at vi har gode rettigheter i norsk lov for alle som trenger helse- og omsorgstjenester i Norge, at det ikke skal være noe man opplever at man ikke får. Så er det også viktig at vi har klageadgang, og det har vi, og at det behandles på forsvarlig måte når man mener at man ikke har fått de tjenestene man har krav på.
Jeg er litt usikker på om jeg oppfattet spørsmålet, men spørsmålet om å inkorporere CRPD i norsk lov står det i Hurdalsplattformen at skal utredes.
Mestre på papiret
«Mestring» er kommet inn som et nytt kriterium for prioritering i meldingen. Det gleder KrFs Olaug Vervik Bollestad.
– Men én ting er å ha det på papiret og i en melding, noe helt annet er å få dette ut både i sykehus og i kommunehelsetjenesten. For alt som kan prioriteres etter størrelser og mengde penger, er kanskje enklere å prioritere enn mestring, med den vurderingen med stor grad av skjønn som ofte ligger bak, sa Bollestad i debatten.
Hun ville vite hvordan statsråden vil «implementere mestring» på en slik måte at det kommer brukerne til gode, både i sykehus og kommunehelsetjenesten.
Kjerkol svarte:
– Å mestre livet sitt, med det funksjonsnivået man har, med den sykdommen man har, er et veldig viktig og godt kriterium, og det vil styrke vår ramme for prioritering, som fagfolkene står i hver eneste dag på en veldig god – og ikke minst bærekraftig – måte, for helsetjenesten vår, svarte Kjerkol.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
