Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Mann med ansiktsmaske ser ut av et vindu.
BESØKSNEKT: En mann med Asperger syndrom får ikke ta imot besøk av sin egen familie i sitt eget hjem. Nå setter Diskrimineringsnemnda ned foten. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Krever slutt på besøksforbud i omsorgsbolig

Han blir nektet å ta imot besøk av familien i sitt eget hjem, begrunnet med smittevern. Nå har leder for diskrimineringsnemnda pålagt det private omsorgsselskapet å endre praksis.

Av Ivar Kvistum
Publisert 15.09.2020 09:32

Da korona-krisen inntraff og Norge ble stengt ned 12. mars, fikk han ikke ha besøk av noen hjemme i sin egen leilighet i et bofellesskap.

Det totale besøksforbudet varte helt til 11. mai. Etter dette var det bare foreldrene som fikk komme på besøk, men bare en gang i uken om de kom sammen og bare når ansatte var til stede i boligen.

Søsken var nektet adgang.

I sommer ble restriksjonene oppmyket, men nå har personen – som har Asperger syndrom – bare adgang til å ta imot besøk utendørs. Og personalet i boligen må være til stede.

Besøksrestriksjonene er begrunnet i smittevern.

Stor belastning

Nå har personen, ved vergen sin, klaget til Diskrimineringsnemnda på besøkspraksisen til det private omsorgsselskapet som leverer tjenester til bofellesskapet.

Overfor nemnda har han argumentert med at han har behov for å ha kontakt med familien sin for å kunne opprettholde et best mulig funksjonsnivå.

Klageren mener at omsorgsselskapet ikke har hjemmel for den omfattende besøkskontrollen, som oppleves som en stor belastning både for ham selv og familien.

Han ønsker derfor å kunne få besøk som tidligere, men under generelle smittevernregler.

Ingen er blitt sittet

Omsorgsselskapet argumenterer med at de har fulgt Folkehelseinstituttets retningslinjer på nasjonalt nivå, og fulgt restriksjonene som er innført av den aktuelle kommunen lokalt.

Fokuset på smittevern har ført til at ingen av selskapets 1000 beboere og brukere har blitt smittet, argumenterer de, ifølge saksframstillingen for Diskrimineringsnemnda.

Brutt forbudet mot diskriminering

Men nemndleder Anniken Mellegaard Douglass i Diskrimineringsnemnda har konkludert med at de omfattende besøksrestriksjonene ikke kan forsvares, selv om smittevernhensyn er både et saklig og nødvendig hensyn.

 «Det er (..) nemndleders vurdering at han er stilt dårligere på grunn av sin funksjonsnedsettelse, da grunnen til at besøk til hjemmet hans er underlagt restriksjoner er at han bor og mottar tjenester i en omsorgsbolig», skriver Douglass.

Hun konkluderer med at selskapet har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.

Pålagt oppmykning

Nemndlederen har derfor pålagt det innklagede selskapet å endre sin praksis, slik at den kommer i samsvar med Folkehelseinstituttets retningslinjer.

FHI har slått fast at en omsorgsbolig/bofellesskap er et privat hjem. Dermed er det opp til tjenestemottakeren selv – eventuelt i samråd med tjenesteyterne, pårørende og verge – om det skal innføres besøksrestriksjoner.

Diskrimineringsnemnda har anledning til å gi slike pålegg for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre at det skjer igjen.

«Nemndleder kan ikke se at det vil innebære særlige ulemper for (selskapet) å følge pålegget. I vurderingen er det også sett hen til (klagerens) behov for å opprettholde tilknytningen til foreldrene og søsken. Det er nå særlig lenge siden han har hatt anledning til å se sine søsken. Nemndleder vektlegger også at samfunnet ellers er i ferd med å åpne seg, og kan ikke se at smittevernhensyn alene kan tilsi en slik inngripende besøkspraksis på det nåværende tidspunkt», skriver nemndleder Anniken Mellegaard Douglass.

Omstridte besøksrestriksjoner

Helt siden koronakrisen inntraff har praksisen med å nekte besøk i omsorgsboliger og bofellesskap for personer med utviklingshemning vært omstridt.

Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudsmannen har tidligere vært ute og advart mot at besøksforbud i private hjem bryter med både menneskerettigheter og nasjonalt lovverk.

Les mer:

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.