Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Montasje av de fire satt sammen.
SVARER PÅ KRITIKKEN: De fire fra brukersiden som har sittet i BPA-utvalget, fra venstre: Tove Linnea Brandvik, Sverre Fuglerud, Sonja Tobiassen og Vibeke Marøy Melstrøm. (Foto: Ivar Kvistum og Alf Ove Hansen)

En BPA-ordning hvor vi selv bestemmer

MENINGER: Alle skal ha rett på assistansen de trenger, og enten selv eller sammen med foreldre og nærstående bestemme om det er et behov for helsefaglig kompetanse, skriver de fire medlemmene i BPA-utvalget fra brukersiden i dette svaret på Løvemammaenes kritikk.


  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatternes egne meninger.

Styremedlemmer i Løvemammaene mener BPA-utvalget og vi som har representert funksjonshemmede, setter barn og unge i fare og hindrer deres likestilling.

Vi forstår godt usikkerhet og frykt. Nettopp denne erfaringen er den vi har tatt med oss inn i utvalgsarbeidet. Vi vil derfor takke for reaksjonen og er glade for samtalene og innspillene som vi har fått.

Frustrasjonen som Løvemammaene viser til, er enkel å forstå. Det handler om den situasjonen mange funksjonshemmede opplever daglig, hvor vi må krangle, klage og opplever vanskeligheter i møte med saksbehandlere og et offentlige byråkrati.

Det er slitsomt å stå på barrikadene og slåss for det som burde være helt grunnleggende rettigheter i egne liv og for våre barn.

BPA-utvalget
  • Et regjeringsoppnevnt utvalg har i to år utredet hvordan ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan fungere bedre som likestillingsverktøy for funksjonshemmede.
  • Utvalget overrakte sin utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 16. desember.
  • På Handikapnytt kan du følge debatten om utredningen.

Utformingen av selve BPA-utredningen gjør det vanskelig å se hva de ulike grupperingene mener og hva man som utvalg er enig om og hvor utvalget deler seg i sine anbefalinger. Det som omtales som utvalgets forslag har støtte fra et mindretall på seks utvalgsmedlemmer på viktige, prinsipielle områder.

Det er blant annet et flertall som mener staten bør forvalte ordningen og ønsker å flytte ordningen ut av Helse- og omsorgstjenesteloven. Likevel er det mindretallet på seks sine forslag her som kalles utvalgets forslag.

Dette har vi som en del av et flertall også meldt fra om til departementet ved overleveringen. Vi fire som selv er funksjonshemmede har jobbet tett sammen underveis i hele prosessen, og har levert et eget forslag til regulering.

Vårt forslag innebærer at alle skal ha rett på assistansen de trenger, og enten selv eller sammen med foreldre og nærstående bestemme om det er et behov for helsefaglig kompetanse.

Vårt forslag innebærer at alle skal ha rett på assistansen de trenger, og enten selv eller sammen med foreldre og nærstående bestemme om det er et behov for helsefaglig kompetanse.

For at dette skal være mulig må ordningen flyttes ut av helse- og omsorgstjenesteloven, fordi kommunene naturlig nok oppfatter at kravene i loven om «forsvarlige og nødvendige tjenester» handler om helse og omsorg. I realiteten overlater vi med dette vurderingene av hvilke tjenester vi skal ha til kommunene, fordi de skal vurdere hva som er et forsvarlig nivå på tjenester begrunnet i helse og omsorg.

Vi er derfor helt enige med Løvemammaene når de skriver at det skal være opp til den enkelte å vurdere om man trenger fagkompetanse. Og enig i at dette aldri vil bli praksis så lenge kommunene har det overordnede ansvaret for at tjenesten som gis er forsvarlig innenfor rammen av Helse- og omsorgstjenesteloven.

Det er nettopp derfor vi vil flytte BPA ut av dette lovverket, og lovfeste BPA selvstendig i eget lovverk.

Vårt forslag flytter makt og ansvar til funksjonshemmede og de som bistår i arbeidsledelse – enten dette er foreldre eller andre.

Det er vi selv som skal bestemme hva assistanse skal brukes til, når den skal gis, av hvem og hvor. Mange flere vil få mer av den assistansen de har rett på – og det skal selvsagt ikke komme på bekostning av den rett alle har på helse- og omsorgstjenester.

Det er vi selv som skal bestemme hva assistanse skal brukes til, når den skal gis, av hvem og hvor. Mange flere vil få mer av den assistansen de har rett på – og det skal selvsagt ikke komme på bekostning av den rett alle har på helse- og omsorgstjenester.

BPA-ordningene må være tilpasset det som er reelle behov. Derfor må det være fritt brukervalg for alle, slik at det er mulig å velge et innhold som den enkelte trenger. Ulike mennesker har ulike behov og fleksibiliteten i loven må sikre at det kan oppfylles.

Det er f.eks. riktig at Ulobas BPA har som utgangspunkt at assistentene skal gis opplæring i bistand til helseoppgaver vi ellers vil kunne gjøre selv, mens andre leverandører også har helsefaglige kompetanse blant sine assistenter. Nettopp disse forskjellene gir mulighet for å velge en tilrettelegger som er best på det du trenger i din ordning.

Som BPA-brukere selv er vi selvsagt helt enige i at assistenter bør kunne bistå med stomier, sondeernæring, medisiner, respiratorer og med annen «helsehjelp» i hjemmet. Her bygger vi også på egne erfaringer. Det er den enkelte som selv velger hvordan assistentene skal læres opp, hva assistentene skal brukes til og når det er behov for å bruke spesialisthelsetjenesten.

Din rett til å selv ta denne beslutningen er et viktig premiss. Hvilken kompetanse dine assistenter trenger for å kunne gjøre de riktige oppgavene i din ordning må du definere selv. Her mener vi at Løvemammaene er helt på linje med oss og vårt lovforslag. Erfaringene med BPA har vist tydelig at faste assistenter som er lært opp i de behovene som man har sikrer gode tjenester som ivaretar sikkerhet og selvbestemmelse for alle oss som trenger assistanse.

Løvemammaene er skuffet over at utvalget mener det må særlige avtaler til for å kunne benytte egne assistenter på sykehus. Men dette er altså ikke hele utvalgets forslag. Vi fire er sterkt uenige i dette og har tatt dissens. I vårt lovforslag har vi lagt til grunn at assistansen skal brukes der den trengs, også ved opphold i spesialisthelsetjenesten. Igjen er det beklagelig at utredningen er utformet slik at det er vanskelig å se hva som er utvalgets flertallsposisjoner og uenigheter.

Løvemammaene mener at vårt forslag er urealistisk og virkelighetsfjernt, fordi kommunene fortsatt vil bestemme assistansen vi har rett på. Vi mener dette forslaget inneholder de nødvendige paragrafene som vil gi tydelige rammer og føringer for en BPA-ordning i kommunal forvaltning.

Det forslaget vi har lagt frem er forankret i en virkelighet vi opplever daglig, og innebærer et oppgjør med at våre liv skal bestemmes over av kommunale saksbehandlere.

Det forslaget vi har lagt frem er forankret i en virkelighet vi opplever daglig, og innebærer et oppgjør med at våre liv skal bestemmes over av kommunale saksbehandlere.

Mye kunne vært bedre i utvalgsarbeidet. Ikke minst burde flere av de som er eksperter på BPA-ordningen med utgangspunkt i eget liv og egne erfaringer, vært med i utvalget. Det er en åpenbar mangel at foreldre og unge funksjonshemmede ikke var en del av utvalget.

Vårt oppdrag i utvalgsarbeidet er formelt over og nå vil vi bidra med vår kompetanse i det videre arbeidet i organisasjonene. Forslagene fra utvalget er levert til helseministeren. Nå starter den viktige runden med høringer. Vi som i to år har jobbet med utformingen av forslagene, ser frem til gode drøftinger og samtaler med alle dere som engasjerer dere for å få en BPA-ordning som sikrer selvbestemmelse og likestilling.

Vibeke Marøy Melstrøm, Sonja Tobiassen, Sverre Fuglerud og Tove Linnea Brandvik
Medlemmer i BPA-utvalget

***

Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til handikapnytt@nhf.no.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.