Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av tom rullestol i en teltleir.
BLIR SITTENDE: Flyktninger og asylsøkere med nedsatt funksjonsevne som kommer til Norge, må ofte vente lenge for å bli bosatt i norske kommuner. Bildet er tatt i 2013 i en provisorisk leir i Syria, nær den tyrkiske grensen. (Foto: NTB, Harald Henden, VG)

Fikk opphold – men måtte vente videre i åtte år på asylmottak

De flyktningene som har størst behov, er også de som må vente lengst på å bli bosatt i en kommune. Det kommer fram i en ny rapport.

Ivar Kvistum
Publisert 15.10.2020 06:00

Når en flyktning har fått innvilget oppholdstillatelse, skal personen bli bosatt i en kommune.

Ventetiden fra opphold til bosetting er i gjennomsnitt tre til sju måneder.

Men noen blir sittende vesentlig lenger på asylmottakene. Det er personer med nedsatt fysisk eller kognitiv funksjonsevne, ulike grader av psykiske lidelser eller sammensatte diagnoser.

For disse flyktningene er ventetiden mange ganger så lang, to til fire år.

Åtte års ventetid

Dette kommer fram i en rapport om temaet som Rambøll Management Consulting og Oslo Economcis har laget for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Ifølge rapporten finnes det også eksempler på at noen har måttet vente vesentlig lenger enn dette.

«Det er ikke uvanlig at det går betydelig lengre tid enn dette, og lengste oppholdstid i dataene vi har mottatt fra UDI for beboere i 2019 var omtrent 8 år», heter det i rapporten.

«Det er altså de flyktningene med størst behov i UDIs mottaksapparat som ender opp med lengst ventetid», konkluderer konsulentene som har undersøkt hvordan den offentlige forvaltningen kan legge til rette for raskere bosetting av flyktninger med såkalt særlige behov i norske kommuner.

Dekker ikke kostnadene

I rapporten pekes det på at virkemidlene som skal bistå kommunene i å bosette flykninger med funksjonsnedsettelser ikke er godt nok koordinert og ikke godt nok kommunisert.

Dagens tilskuddsordning dekker for lite av kommunens kostnader. Derfor foreslår de blant annet å utvide perioden man kan motta tilskudd.

Konsulentene mener også at det bør etablere et nettverk av kommuner som i fellesskap kan bygge opp kompetanse og kapasitet til å bosette funksjonshemmede flyktninger, med støtte fra staten.

Tjenester på lik linje

I dag får kommunene støtte i fem år for å bosette flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) ønsker ikke å utvide denne ordningen, ifølge avisen Vårt Land som først omtalte konsulentrapporten.

«Etter fem år legger jeg til grunn at flyktninger mottar tjenester på lik linje med andre innbyggere, uten særskilt finansiering av staten», skriver hun i et brev til Stortinget som Vårt Land gjengir.

Les også: JA TIL MORIA – NEI TIL FUNKSJONSHEMMEDE FLYKTNINGER

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.