Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Hender holder opp tomme snakkebobler av papir i ulike farger.
FORSTYRRENDE BUDSKAP: Funksjonshemmedes likestillingsperspektiv blir ikke lyttet til. Det begrenser ytringsfriheten, påpeker Tove Linnea Brandvik i NHF. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Fordommene mot oss hindrer funksjonshemmedes ytringsfrihet

Funksjonshemmede blir ikke hørt dersom det vi har å si ikke passer inn i de etablerte forestillingene om at vi er syke og svake, mener forbundsleder i Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.

Av Ivar Kvistum
Publisert 17.06.2020 11:57

I forrige uke gikk leder for Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, ut i Handikapnytt og oppfordret funksjonshemmedes organisasjoner til å dra i gang debatter som belyser hvordan det står til med ytringsfriheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kommisjonen har nettopp begynt sitt arbeid med å granske ytringsfrihetens kår i Norge.

I mandatet heter det at kommisjonen skal legge til rette for debatt og innhente erfaringer fra ulike grupper. Her er funksjonshemmede nent spesielt, sammen med blant andre eldre, barn og unge og ulike minoriteter.

Les mer: ØNSKER SEG EN GRUNDIG DEBATT OM FUNKSJONSHEMMEDES YTRINGSFRIHET

Interessant utspill

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund mener Kjersti Løken Stavrums oppfordring til å løfte ytringsfriheten for mennesker med funksjonsnedsettelse er interessant.

– Det er flott om man gjennom samtaler og debatter kan ta ned noen myter og løfte noen problemstillinger om hva som må gjøres noe med, sier hun til Handikapnytt.

Hun ser flere områder som bør påkalle Ytringringsfrihetskommisjonens interesse og som trenger en grundigere debatt.

– Jeg tenker særlig på den stereotype fremstillingsflaten om funksjonshemmede er henvist til å bevege seg på, og som bestemmer hvilke rom du har å ytre deg i, sier hun.

Avgrensede temaer

Med rom mener hun hvilke avgrensede temaer der funksjonshemmedes stemme er etterspurt.

– Et eksempel er de kommunale rådene for funksjonshemmede. Regelverket fastslår at rådet skal gi innspill i alle saker som angår funksjonshemmede. Og da spør jeg: Hvilket felt er det som ikke angår meg som innbygger bare fordi jeg er funksjonshemmet? Aksepterer vi at det er avgrensninger i hva som anses relevant for å være funksjonshemmet og innbygger i Norge? Aksepterer vi å være henvist til å skulle si noe om universell utforming, pleie og omsorg?

Stigmaer innskrenker

Brandvik mener de stereotype og stigmatiserende forestillingene om funksjonshemmede bidrar til å innskrenke ytringsfriheten for denne gruppen. Ikke nødvendigvis fordi den ikke får lov til å snakke, men fordi den ikke blir lyttet til.

Når mikroner og kameraer rettes mot funksjonshemmede, er det fordi de enten forventes spille en offerrolle, eller være «til inspirasjon».

– Vi får for lite tilgang til talerstolene i de sakene som fortjener debatt. Når det vi sier ikke passer med stereotypiene om at vi er syke og svake, så blir det ingen sak. Det er vanskelig å nå gjennom fordi mottakersiden ikke catcher budskapet om det ikke passer med forestillingene man har fra før, sier Brandvik.

Vi får for lite tilgang til talerstolene i de sakene som fortjener debatt. Når det vi sier ikke passer med stereotypiene om at vi er syke og svake, så blir det ingen sak.

Vanskelig å nå gjennom

Hun viser til Tolga-saken som et eksempel, VGs store avsløring om hvordan kommunen satte diagnosen utviklingshemning på tre brødre bak ryggen på dem. På den måten fikk kommunen større overføringer fra staten.

– Mediene fokuserte på at det var ille å få feil diagnose, i stedet for å sette søkelyset på at enkeltmennesket fratas all råderett over seg selv gjennom å få en diagnose. Funksjonshemmedes organisasjoner og talspersoner prøvde å reise spørsmålet om hvorfor samfunnet aksepterer at det å være utviklingshemmet skal gi deg lavere status, men det ble ikke fanget opp. I slike saker har vi en annen tankegang, men det er vanskelig å nå gjennom, sier Brandvik.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.