Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to sammen med stortingsbygningen i bakgrunnen.
MENNESKERETT: Senterpartiets Anja Ninasdotter Abusland og Arbeiderpartiets Torbjørn Vereide sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. De to er tydelige på at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne må innlemmes i menneskerettsloven. Hurdalplattformen regjeringen styrer etter spesifiserer ikke, men sier «norsk lov». (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

– Funksjonshemmedes rettigheter må inn i menneskerettsloven

De er stortingsrepresentanter for hvert sitt regjeringsparti. Begge mener at menneskerettsloven er rett adresse for funksjonshemmedes menneskerettigheter når de skal inn i norsk lov.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 02.05.2022 07:55

Partiprogrammene deres har ulike formuleringer om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Nå går stortingsrepresentantene Torbjørn Vereide (Ap) og Anja Abusland (Sp) ut i Handikapnytt for å understreke hvor viktig det er at denne konvensjonen innlemmes i menneskerettsloven.

– CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven. Det må skje så fort som mulig, men forarbeidet må være så grundig som nødvendig.

Det sier stortingsrepresentantene Torbjørn Vereide fra Arbeiderpartiet og Anja Ninasdotter Abusland fra Senterpartiet til Handikapnytt. De to sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Flere grunner for hvorfor

Det er ingen overraskelse at representanter fra de to regjeringspartiene vil inkorporere CRPD – konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – i norsk lov. Det står i Hurdalsplattformen som de to partiene regjerer på.

Les mer: REGJERINGSPLATTFORMEN: GJENNOMSLAG FOR CRPD OG SKOLEBYGG

Men der Arbeiderpartiet i sitt partiprogram har nedfelt at konvensjonen skal inn i menneskerettsloven, har Senterpartiet i sitt at den skal inn i norsk lov.

– Hvorfor er dere begge tydelige på at det er i menneskerettsloven CRPD skal inn?

– Dersom konvensjonen skal ha forrang for norsk lov slik statsministeren har uttalt, ser jeg det som nødvendig at det ligger i menneskerettsloven. I tillegg kommer den helhetlige symboleffekten dette vil gi. Så min mening er at det bør i menneskerettsloven, og at fordelene med det er store, sier Anja Abusland.

Dersom konvensjonen skal ha forrang for norsk lov slik statsministeren har uttalt, ser jeg det som nødvendig at det ligger i menneskerettsloven.

Tidligere forslag

Hun minner dessuten om at Senterpartiet i februar 2021 var med på å fremme et representantforslag der «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven.»

I tillegg ba de regjeringen legge fram et forslag om å vurdere konsekvensene av at Norge ratifiserer tilleggsprotokollen i CRPD og om en systematisk gjennomgang av norsk lovverk i den forbindelse.

– For Senterpartiet er det viktig å ta mennesker med funksjonsnedsettelse på alvor, og å få en ryddig og god prosess med å sikre de rettighetene som mangler i dag, sier Abusland.

Lite forskjell

Torbjørn Vereide påpeker at alle de andre konvensjonene, som barne- og kvinnekonvensjonen, er innlemmet i menneskerettsloven. Det er et argument i seg selv. Deretter nevner han jussen – og betydningen av anerkjennelse.

– Jeg tror en del av motstanden i flere politiske miljø mot å inkorporere CRPD skyldes usikkerhet om det å ha den i likestillings- og diskrimineringsloven eller i menneskerettsloven vil medføre store forskjeller på hvordan saker blir avgjort i Høyesterett. Men alle som har jobbet med dette feltet, er tydelige på at den reelle forskjellen juridisk, altså hvorvidt noe blir tatt opp på øverste nivå i domstolsapparatet, ikke vil være stor, sier Ap-politikeren.

De to sitter sammen på en benk utenfor Stortinget.

ENGASJERTE OG ENIGE: Anja Ninasdotter Abusland (Sp) og Torbjørn Vereide (Ap).

Holdninger er viktig

Men som i alle andre likestillingskamper, er det ikke bare paragrafer og jussen som betyr noe, mener Vereide.

– Hvilke holdninger et storsamfunn har til en gruppe mennesker, i hvor sterk grad man viser at man tar folk på alvor, er i seg selv av og til den viktigste drivkraften for å få en forandring.

Han viser til at likestillingskampen alltid henger sammen med andre kamper, og trekker en parallell til det som skjedde nylig da statsminister Jonas Gahr Støre på vegne av det norske samfunnet og staten beklagde til alle skeive som har opplevd urett fordi de har elsket noen.

– Det var et fint øyeblikk. Litt senere den dagen tenkte jeg også på hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne har blitt behandlet av samfunnet vårt opp gjennom historien. Og hvor ufattelig viktig det er at vi forsetter å kjempe for at ting skal bli bedre for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det å vise på øverste nivå i samfunnet at vi tar dette såpass på alvor at vi innlemmer CRPD i menneskerettsloven, vil ikke veie opp for all uretten og vil ikke løse ting over natta, men jeg tror det vil være et første skritt på veien for få det samfunnet vi ønsker. Selv om de juridiske betydningene kanskje ikke er all verden, kan det bety all verden for dem som endelig kan få den anerkjennelsen.

Hvilket lovverk for CRPD?
  • I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil «inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov», altså uten å spesifisere hvilket lovverk den skal inn i.
  • Regjeringspartiene har ulike formuleringer i sine politiske programmer.
  • Arbeiderpartiet vil «innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettighetsloven».
  • Senterpartiet vil «inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) i norsk lov».

Underskrifter og utålmodighet

De to representantene er utålmodige. Det er handikapbevegelsen også. Det har vært lite å høre om CRPD etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet inntok regjeringskontorene i oktober i fjor.

I slutten av februar i år mottok kultur- likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) 27 600 underskrifter med krav om at CRPD inkorporeres i norsk lov. Hun forsikret at regjeringen er i gang med prosessen og minnet om at det krever et stort arbeid å ta en FN-konvensjon inn i norsk lov.

De som overleverte underskriftene, var tydelige på at de vil ha den inn i menneskerettsloven, men ministeren kunne ikke si hvilken lov det kan bli.

Les mer: TRETTEBERGSTUEN TOK IMOT CRPD-UNDERSKRIFTER MED ÅPNE ARMER

Ting tar tid

– Trettebergstuen har det overordnede ansvaret i saken. Men i november uttalte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) at det var for tidlig å si noe om en tidsplan for arbeidet med inkorporering. Samtidig skjer det ikke noe lovarbeid uten justisministerens velsignelse. Er det Senterpartiet som bremser i denne saken?

– Nei, men nå har det vært et enormt press grunnet kriser som har rammet landet vårt. Det har kanskje gått på bekostning av andre saker. Men det betyr ikke at denne saken er glemt, sier Anja Abusland og får støtte av komitékollegaen:

–  Jeg opplever dem jeg har snakket med i Senterpartiet som positive og vel så oppsatt på å få til dette. Vi har en felles ambisjon, understreker Vereide.

Utsatt Rødt-forslag

Et representantforslag fra Rødt om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er til behandling i justiskomiteen, men Handikapnytt får opplyst fra saksordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) at den er utsatt til høsten.

Les mer: RØDT BER REGJERNGEN GJENNOMFØRE SIN EGEN POLITIK OG TA CRPD INN I LOVEN

– Hvordan bør regjeringen forholde seg hvis forslaget fra Rødt skal stemmes over i Stortinget før regjeringens egen saksutredning er ferdig?

– Det er bedre at saken blir grundig behandlet enn at den blir forhastet. Det er også tilbakemeldingene jeg har fått fra organisasjonene. I saker der vi har satt i gang et arbeid og har klare ambisjoner – et tryggere arbeidsliv, for eksempel – kommer vi ofte med våre egne initiativ fremfor å slenge oss med på alle enkeltforslagene til de andre partiene. Når alt kommer til alt, så er det viktigste å få gjennomført, sier Vereide.

Det er bedre at saken blir grundig behandlet enn at den blir forhastet.

Bruke tiden riktig

– Hvorfor går dere ut med dette nå?

– Vi er utålmodige og ønsker å holde trykket oppe. Vi er glade for at regjeringen tar dette på alvor. Men det er viktig med riktig arbeid, fordi det angår mange mennesker, og regjeringen må få muligheten til å jobbe med dette på en skikkelig måte. Vi trenger en systematisk og grundig gjennomgang av dagens regelverk og av hvordan vi skal få det til i praksis. Arbeidet med å inkorporere konvensjonen skal gjøres så fort som mulig, men så grundig som nødvendig, sier Anja Abusland.

Torbjørn Vereide legger til:

–  Selv om vi erkjenner at arbeidet kan ta tid, så ønsker vi å være klare på hvor dette må lande. Og det er i menneskerettsloven.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.