Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Funksjonshemmet i en splittet by
I Øst-Jerusalem er motviljen mot Israel så sterk at mange funksjonshemmede palestinere lar være å kreve ytelser de har rett på fra myndighetene.
Det er ikke akkurat strake veien når 48-årige Ehsan Idkaidek tar seg fram i rullestolen sin blant gateselgere og flanører på Saladingaten i det Øst-Jerusalem. Han må hele tiden kjøre utenom de mange hindringene.
– Det finnes ingen ramper, men jeg har funnet snarveier. Flere steder er fortauskantene så nedslitte og skakke at jeg kan komme meg over dem, sier Ehsan.
Øst-Jerusalem, som har cirka 300 000 palestinske innbyggere, er neglisjert og forfallent sammenliknet med den overveiende jødiske delen av byen i vest.
– Her i øst kjenner jeg meg «handikappet», men det gjør jeg ikke i vest. Der er alt tilpasset for døve, blinde og rullestolbrukere. Det finnes ingen unnskyldning for at ingenting er tilpasset her, sier Ehsan.
Skam å nyte israelske rettigheter
Fra 2010 til 2013 støttet Norges Handikapforbund et prosjekt i Øst-Jerusalem sammen med EU og den svenske, kristne bistandsorganisasjonen Diakonia.
Hensikten med prosjektet var å undersøke og forbedre sitasjonen for funksjonshemmede når det gjaldt utdannelse, boforhold, arbeid, helse og tilgjengelighet.
Prosjektet ble ledet av den israelske handikap- og menneskerettsorganisasjonen Bizchut. Men det var ikke ukomplisert for en israelsk organisasjon å jobbe en i en bydel som ble annektert av Israel i 1967.
Les også: NORSKE ISRAEL-VENNER RASER MOT HANDIKAPFORBUNDET
Flertallet av Jerusalem-palestinerne har ikke israelsk statsborgerskap, men permanente oppholdstillatelser som skal gi dem samme rettigheter og plikter som israelske statsborgere. Det omfatter også de lovfestede rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Folk vil ikke vise at de drar fordeler av Israel. Men jeg mener vi ikke skal skamme oss over å kreve våre rettigheter. Vi valgte ikke å bli født under israelsk lovgivning. Siden vi betaler skatt til den israelske regjeringen, har vi rett til å få noe tilbake.
Få krever sin rett
Men i Øst-Jerusalem er det et stort gap mellom det som står i lovene og de faktiske forholdene. Samtidig er det få som krever sine rettigheter.
– Folk vil ikke vise at de drar fordeler av Israel. Men jeg mener vi ikke skal skamme oss over å kreve våre rettigheter. Vi valgte ikke å bli født under israelsk lovgivning. Siden vi betaler skatt til den israelske regjeringen, har vi rett til å få noe tilbake, sier Ehsan.
(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)
UNNTAK PÅ SKINNER: Trikkestasjonen «Damaskusporten». Trikkene som har vært i drift siden 2011, er det eneste offentlige transportmiddelet i Øst-Jerusalem som er tilgjengelig for funksjonshemmede. (Foto: Bengt Sigvardsson)
UREALISERTE RETTIGHETER: Cirka 75 prosent av innbyggerne i Øst-Jerusalem lever under fattigdomsgrensen. Mange funksjonshemmede kjenner ikke til – eller lar være å kreve – sine rettigheter. (Foto: Bengt Sigvardsson)
UTILGJENGELIG: En busstasjon i Øst-Jerusalem som, i likhet med andre holdeplasser og transportmidler, ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. (Foto: Bengt Sigvardsson)
DELT BY: Den palestinske juristen Eshan Idkaidek tar seg fram med rullestolen sin på Saladingaten i det østre Jerusalem. (Foto: Bengt Sigvardsson)
KRAV PÅ BISTAND: Den israelske handikaplovgivningen gjelder også palestinere i Øst-Jerusalem. Bildet viser «handikapkortet» til svaksynte Nahida Taqesh. Kortet gir henne rett til sosiale ytelser, forsikringer, fri helsehjelp og annet som den israelske handikaplovgivningen garanterer. (Foto: Bengt Sigvardsson)
TILGJENGELIG: En mann i rullestol venter på trikken i det vestre Jerusalem, der omtrent alt – i motsetning til Øst-Jerusalem – er tilgjengelig. (Foto: Bengt Sigvardsson)
Som palestinsk jurist bidro han med sin ekspertise i det NHF-støttede prosjektet. Og han har merket at holdningene endrer seg. Han tror det blant annet skyldes at mye informasjon ble oversatt til arabisk. Det ble arrangert flere demonstrasjoner for at det offentlige rom, bygninger og kollektivtransportmidler skal bli tilgjengelige mens Bizchut drev prosjektet.
En annen årsak kan være at cirka 75 prosent av befolkningen i Øst-Jerusalem lever under fattigdomsgrensen.
– Under så harde levekår er det vanskelig å nekte å ta imot noe som gjør livet lettere, påpeker Ehsan.
Verre på Vestbredden
Den israelske handikaplovgivningen diskriminerer ikke palestinere, men Ehsan forteller at enkelte beslutningstakere kan gjøre det.
Samtidig kan han ikke la være å sammenlikne sin egen situasjon med hvordan funksjonshemmede har det på Vestbredden, der svært lite av den palestinske handikaplovgivningen fra 1999 er satt ut i livet.
– Skal jeg sammenlikne, er vi i himmelen her i Øst-Jerusalem, mens de på Vestbredden er i helvete. Jeg lever et bekvemt liv, kanskje fordi jeg kjenner og krever mine rettigheter i større grad enn de fleste. Det finnes ingen egentlig handikapbevegelse i Øst-Jerusalem. Det er individer som krever sine rettigheter, sier Ehsan.
Han mener at mer må gjøres for å øke bevisstheten blant funksjonshemmede palestinere om deres rettigheter, slik at flere organiserer seg og krever dem.
– Det føles ikke riktig at en israelsk organisasjon alene skal jobbe for palestinernes rettigheter. Derimot tror jeg at et samarbeid mellom palestinske og israelske organisasjoner skulle være effektivt.
Møtt med mistenksomhet
På Bizchuts kontor i det vestre Jerusalem møter Handikapnytt Bizchuts leder, Esther Sivan. Hun sier at prosjektet som Norges Handikapforbund støttet, faktisk bar en del frukt.
– Cirka 20 prosent av befolkningen i Øst-Jerusalem, altså rundt 60 000 mennesker, har en eller annen form for funksjonsnedsettelse, så jeg påstår ikke at vi nådde ut til alle. Dessverre var prosjektet tidsbegrenset. Med mer tid hadde vi nådd ut til flere, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KREVENDE JOBB: Esther Sivan er sjef for den israelske menneskeretts- og handikaporganisasjonen Bizchut. (Foto: Bengt Sigvardsson)
Esther Sivan bekrefter at mange i Øst-Jerusalem ikke vil ha noe med israelske myndigheter å gjøre.
– Og til og med de som vil kontakte dem, vegrer seg av redsel for hvordan naboer eller kolleger skal reagere.
Som israelsk organisasjon blir også Bizchut møtt med mistenksomhet.
– Til tross for at flere av våre medarbeidere var israelske arabere, tok det nesten et år å overbevise funksjonshemmede i Øst-Jerusalem om at vi hadde et felles mål. Og at Bizchut har ekspertisen som skal føre oss dit, sier Sivan.
Krav på likebehandling
Det er ikke vanskelig å forstå mistenksomheten. Palestinerne som på Øst-Jerusalem som hovedstad i en framtidig palestinsk stat, mens Israel har erklært hele Jerusalem som sin hovedstad, noe som aldri er blitt internasjonalt anerkjent.
– Uansett hva man synes om annekteringen av Øst-Jerusalem, betaler innbyggerne der skatt. Dermed har myndighetene plikt til å bistå med de samme samfunnsoppgavene som i de vestlige bydelene, sier Bizchut-lederen.
I løpet av prosjektperioden fant organisasjonen over 30 alvorlige mangler i oppfyllelsen av handikaplovgivningen. Sju ulike departement og Jerusalems kommunale myndigheter ble oppfordret til å løse problemene, men responsen var blandet.
– Av og til har vi fått høre at siden infrastrukturen og alt annet er så dårlig i Øst-Jerusalem, er det vanskelig å skape tilgjengelighet der, forteller Esther Sivan.
Hun forteller at store pengesummer ble bevilget til oppgradere Jerusalems transportsystem før slutten av 2014. Det fungerte bra i vest.
– Men i Øst-Jerusalem er verken busstasjoner eller busser blitt tilpasset. Trikkene er rett nok tilgjengelige, men det finnes bare én linje, så det er langt fra alle som kan bruke dem.
- Byen har 801 000 innbyggere og er av stor religiøs, historisk og politisk betydning. Sterke spenninger og konflikter er knyttet til at Israel annekterte Øst-Jerusalem etter seksdagerskrigen i 1967.
- Israel har erklært hele byen som hovedstad, mens man på palestinsk side krever Øst-Jerusalem som hovedstad i Palestina.
Bizchut kjører en rettslig prosess mot det israelske samferdselsdepartementet for å kreve at transportsektoren skal bli tilgjengelig.
Esther Sivan tror ikke myndighetene med hensikt diskriminerer palestinere med funksjonsnedsettelser, men siden ingen tidligere har trykket på for skape forbedringer, har lite hendt.
Kjemper for skolegang
Prosjektet fikk også en annen gruppe til å heve stemmen.
– Noen foreldre til funksjonshemmede barn dannet en komite for spesialundervisning. Den har fått utdanningsdepartementet til å innføre noen forbedringer. Komiteen kjemper nå sammen med andre aktører for at dere egne og andres barn skal få oppfylt alle sine rettigheter, og at offentlige bygninger skal tilpasses, forteller Sivan.
Prosjektet førte også til ta fire utviklingssentre for barn og tre klinikker for mental helse har åpnet. Dessuten har Øst-Jerusalem fått flere parkeringsplasser for forflytningshemmede.
I 2013 ble det EU-finansierte prosjektet faset ut. Esther Sivan er skulle gjerne ha fortsatt. Bizchut har ikke ressurser til å videreføre arbeidet på egen hånd.
– Våre partnere i Øst-Jerusalem er skuffet og sier de trenger vår støtte for å nå sine mål. De har ikke vår erfaring og kunnskap om hvordan man for eksempel går videre til israelske domstoler, sier hun.
Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i magasinet Handikapnytts utgave 06/2015.
Vil du også ha Handikapnytt hjem i postkassa seks ganger i året? Meld deg inn i Norges Handikapforbund ved å klikke her, eller du kan bli abonnent.
