Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Kjersti Løken Stavrum.
REPRESALIER: Selv om den formelle ytringsfriheten er på plass, blir likevel den reelle ytringsfriheten for funksjonshemmede utfordret, mener Kjersti Løken Stavrum, leder i Ytringsfrihetskommisjonen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Leder i ytringsfrihetskommisjonen: – Det gjør et sterkt inntrykk

Funksjonshemmede som ikke tør å kritisere kommunen, blir et viktig tema i den regjeringsoppnevnte ytringsfrihetskommisjonen, varsler leder Kjersti Løken Stavrum.

Georg Mathisen
Publisert 14.11.2020 13:24

Handikapnytts reportasje om funksjonshemmede som holder munn fordi de er redde for å bli «straffet» av kommunen, gjør et sterkt inntrykk på leder Kjersti Løken Stavrum i ytringsfrihetskommisjonen.

– De setter ord på en svært sårbar situasjon, sier Stavrum.

I reportasjen kommer det fram at mange funksjonshemmede frykter at kommuner og andre offentlige instanser vil svare med dårligere tjenester og mindre velvilje, dersom de fremmer kritikk.

Dette gjør at noen unnlater å fremme formelle klager. Og mange kvier seg til og med for å delta i spørreundersøkelser.

Les mer: GÅR DERE TIL MEDIA, RISIKERER DERE Å MISTE HJELPEN TIL BARNET

Den reelle ytringsfriheten

Lederen i ytringsfrihetskommisjonen er ikke mest bekymret for ytringsfriheten som en formell rettighet. Den formelle rettigheten er på plass i lovene og i samfunnet, og den forstår myndighetene godt.

– Det er den reelle ytringsfriheten som utfordres. Alt fra hat og hets i sosiale medier til relasjonene til arbeidsgiveren, til dette som vi snakker om nå, sier hun.

– Den reelle ytringsfriheten er den retten man har til ikke å bli utsatt for represalier fra andre.

Gjorde sterkt inntrykk

Kommisjonen har hatt et innspillsmøte om ytringsfrihet og nedsatt funksjonsevne.

– Det gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Budskapet som deltagerne med funksjonsnedsettelser kom med, vil være førende for mye av perspektivet vårt, lover Stavrum.

Det gjorde et veldig sterkt inntrykk på oss. Budskapet som deltagerne med funksjonsnedsettelser kom med, vil være førende for mye av perspektivet vårt.

Hun oppfordrer dem som sitter og fordeler ressurser som er knappe eller attraktive, til å lære seg å gjenkjenne selve ytringsfriheten når en enkeltperson klager eller prøver å få oppmerksomhet om situasjonen sin.

– Vi må håpe at debatten fører til at alle klarer å senke skuldrene og ta kritikk som det det er, nemlig et innspill for å forbedre, sier hun.

Ytringsfrihetskommisjonen
  • Kommisjonen ble oppnevnt av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i februar i år for å utrede ytringsfrihetens stilling i Norge.
  • Kommisjonen ledes av Kjersti Løken Stavrum og har18 medlemmer fra ulike deler av offentlighet og samfunnsliv.
  • Flere av medlemmene har bakgrunn fra minoritetsgrupper. Det utløste kritikk at ingen av medlemmene representerer funksjonshemmede.

Lavere skuldre

Kjersti Løken Stavrum forstår at den som får kritikk, kan ta den personlig og ikke håndtere den profesjonelt. Hun vil ikke ha noen regler i stil med de varslerreglene som gjelder på en arbeidsplass, men ser parallellen:

– Vi hadde ikke hatt så mye bruk for den hvis ledelsen i et selskap hadde hatt lave skuldre og vært litt avslappet. Da hadde de tatt kritikk og innspill før det ble så alvorlig som en varsling. Hadde man visst at det er trygt å melde fra om ting lenge før det ble en varsling, hadde man spart mye ressurser og mye smerte, sier hun.

Begeistringstyranniet

Stavrum trekker også frem det som hun omtaler som «den litt klamme utviklingen» der lojalitet, begeistring og det positive skal dyrkes frem. Når alle skal være heiagjeng, er det vanskeligere å kjempe for å få ressurser og tilrettelegging og leve et fullverdig liv.

Hun støtter sterkt opp om poengene som kommisjonsmedlem Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, kom med i Handikapnytt:

Trusler mot ytringsfriheten kan handle om direkte sensur og straff, men også om de mer uformelle barrierene som det kan være vanskeligere å få tak på.

– Hvis rettighetene blir tydeligere, blir det lettere slik at kritikk ikke oppfattes som urimelig når den er knyttet til klargjøring av rettigheter og hva man har krav på, sier Kjersti Løken Stavrum.

***

Har du opplevd å miste eller få redusert tjenestetilbudet ditt etter å ha kommet med klager eller kritikk? Da vil vi i Handikapnytts redaksjon høre fra deg. Send oss gjerne en e-post på handikapnytt@nhf.no.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.