Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Kari Kjønaas Kjos utenfor Stortinget med slottet i bakgrunnen.
BRYSOMME: Mange av dem som henvender seg til Kari Kjønaas Kjos, oppfattes som veldig brysomme i egen kommune. (Foto: Bjørn Inge Bergestuen, Frp)

Lokale politikere kan hjelpe mot usynlig knebling

Hvis du ikke tør å kritisere kommunen, så si fra til kommunepolitikerne. Ofte kjenner de ikke problemet, men mange ganger kan de hjelpe om de får vite om det.

Av Georg Mathisen
Publisert 18.11.2020 11:58

Stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos (Frp) og Karin Andersen (SV) er helt enige.

De vet at funksjonshemmede ikke tør å kritisere kommunen fordi de er redde for å bli «straffet» med et dårligere tilbud, slik Handikapnytt har omtalt.

Les mer: KOMMUNEN: GÅR DERE TIL MEDIA, RISIKERER DERE Å MISTE HJELPEN TIL BARNET

De to stortingsrepresentantene fra hver sin side av det politiske spekteret peker spesielt på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som kritisk.

Og de råder deg som frykter represalier, til å snakke med kommunepolitikerne.

Brysomme

– Jeg har fått høre om dette mest fra pårørende. De sier at de er redde, eller de spør meg «tror du jeg vil tape på å protestere på den behandlingen som mine nærmeste får?», sier Kjos.

Fra i høst er Frp-politikeren tilbake i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, der hun tidligere har sittet som komitéleder i fire år.

Hun forteller om henvendelser fra mange som mener det er åpenbart at kommunene ser på dem som veldig brysomme.

– De føler at døren er helt lukket; at det er ingen dialog og ingen forståelse.

Lokalpolitikerne

Det hun gjerne gjør, er å ta kontakt med lokalpolitikerne i den kommunen det er snakk om.

– Jeg pleier å si til lokalpolitikerne våre at «finner du deg i at det oppleves slik i din kommune?».

Kjos mener at lokalpolitikerne er flinke til å følge opp. Ikke minst når det handler om hvordan BPA-ordningen blir praktisert:

– Det er kommuner i bøtter og spann som gjør alt de kan for å motarbeide den. Mange kommuner har aldri behandlet dette i kommunestyret, sier hun og peker på Handikapnytts nyhetssak nylig om hvordan foreldre som søker om brukerstyrt personlig assistanse, trues med barnevernet.

Les mer: SØKER ASSISTANSE FOR Å VÆRE FORELDRE – TRUES MED BARNEVERNET

– Vond lesning

– Dette er tøff og vond lesning. Sånne ting er en dokumentasjon på at man skal være forsiktig med å be om hjelp i kommunen, sier hun.

Dette er tøff og vond lesning. Sånne ting er en dokumentasjon på at man skal være forsiktig med å be om hjelp i kommunen.

– Vi opplever mange ansatte i kommunene som er opptatt av og genuint interesserte i å gjøre en god jobb. Men så er det mange som mener at de vet hva som er best for andre. Vi er nødt til å få de ansatte til å forstå at det er den enkelte funksjonshemmede som er sjef i sitt liv og ekspert på sitt liv, erklærer Kari Kjønaas Kjos.

– Lederansvar

Også Karin Andersen forteller hvordan hun har hørt slike historier i mange år og tatt dem opp politisk.

– Det er nok dessverre en realitet. Jeg er helt enig med Kjersti Løken Stavrum i at det er et ledelsesansvar å rette på det. Nav er et annet eksempel der du blir ledet til å få en grunn til å si nei.

Portrett av Karin Andersen.

ÆRLIG: – Vi må kunne begynne å snakke ærlig om dette, sier Karin Andersen, som forteller at lokalpolitikerne ikke får vite om det som skjer rundt i norske kommuner. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen, SV)

SV-politikeren mener at det fort blir en negativ spiral: Reglene og de økonomiske rammene er stramme, det er vanskelig å klare å hjelpe, og da er det lett å bli skarp i kanten mot dem som trenger hjelp.

– Regelverket er ikke tydelig nok. BPA er et veldig godt eksempel der regjeringen har nektet å lage en forskrift som kan gjøre regelverket tydeligere. Det resulterer i en masse konflikter, sier hun.

Samtidig som hun vil ha tydelige regler, mener hun at de ansatte må ha rom for å løse problemer i praksis. De to hensynene kan være vanskelige å forene.

– Hovedproblemet ligger i at det ikke er rom nok for dem som skal løse problemene i hverdagen, til faktisk å løse problemene for folk. Hvis du er syk, funksjonshemmet eller utviklingshemmet, er det vanskelig å hevde rettighetene dine, og det er nesten ingen som har krav på fri rettshjelp, sier hun.

Hovedproblemet ligger i at det ikke er rom nok for dem som skal løse problemene i hverdagen, til faktisk å løse problemene for folk.

Får ikke vite om problemene

Helt siden hun var lokalpolitiker selv, har Andersen opplevd at de lokale politikerne i kommunen ikke får vite så mye om slike problemer.

– I linja skal man si at «dette går bra, dette er forsvarlig». Det er den typen lojalitetskrav i systemet som gjør at lokalpolitikerne heller ikke får vite at det skjer ganske alvorlige ting. Det må være lov å legge fakta på bordet og si at her er det behov som ikke dekkes i dag. Vi må kunne begynne å snakke ærlig om det, sier hun.

***

Har du opplevd å miste eller få redusert tjenestetilbudet ditt etter å ha kommet med klager eller kritikk? Da vil vi i Handikapnytts redaksjon høre fra deg. Send oss gjerne en e-post på handikapnytt@nhf.no.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.