Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lei av Høies helse-svar – krever at likestillingsministeren tar BPA-ansvar
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) krever at Abid Raja kommer på banen og svarer på hvordan funksjonshemmede skal kunne delta i demokratiet når de fratas nødvendig assistanse.
Søndag skrev Handikapnytt om Kristian Erling Sommerseth fra Tønsberg. Han er vararepresentant for SV til fylkestinget i Vestfold og Telemark, men kan ikke lenger skjøtte sitt folkevalgte verv fordi hjemkommunen har kuttet en tredel i BPA-ordningen hans.
Sommerseth er rullestolbruker og trenger brukerstyrt personlig assistanse til de praktiske gjøremålene som følger med politisk arbeid.
Les mer: KOMMUNEN KUTTET ASSISTANSEN: KAN IKKE LENGER FUNGERE SOM FOLKEVALGT
Spurte om demokrati – fikk helsesvar
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) tok opp Sommerseths sak i et skriftlig spørsmål i Stortinget, men til tross for at hun mener det handler om funksjonshemmedes mulighet til å delta i demokratiet, fikk hun svar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie.
– Spørsmålet mitt handlet ikke om helse, men om muligheten til å delta i demokratiet og om likestilling. Det burde både kommunalministeren og likestillingsministeren interessere seg for. I stedet havnet det hos helse- og omsorgsministeren, sier Karin Andersen til Handikapnytt.
Spørsmålet mitt handlet ikke om helse, men om muligheten til å delta i demokratiet og om likestilling. Det burde både kommunalministeren og likestillingsministeren interessere seg for.
Nå varsler hun at hun retter spørsmålet på nytt. Og denne gangen krever hun å få svar fra kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) og dessuten kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, siden valggjennomføring og lokaldemokrati er sistnevntes ansvar.
Flere svar fra Høie vil hun ikke ha.
– Dette handler om at de som blir valgt inn i folkevalgte verv, skal kunne ivareta det de er valgt til. Hvis de ikke får den muligheten, er det diskriminering. Dette kan man ikke skyve inn i helse og omsorg, sier Andersen.
Lovverket er for svakt
Da helse- og omsorgsminister Bent Høie svarte på Andersens utfordring i forrige runde, ga han henne rett.
«Jeg forutsetter da også at kommunene legger til rette for at de kan delta i slikt samfunnsarbeid på lik linje med andre», skrev han.
– Og dette kunne Bent Høie gjort noe med hvis han hadde lagd en forskrift om BPA, sier Andersen.
Hun mener at lovforankringen av BPA er altfor svak uten en forskrift som forplikter kommunene til å praktisere ordningen slik at den sikrer samfunnsdeltakelse og likestilling.
– Det er fortvilende at vi ikke har fått laget en forskrift som i første omgang får vekk den verste kommunale skaltingen og valtingen med BPA, sier Andresen.
En forskrift må være første skritt. Helst vil hun ha BPA helt ut av helse- og omsorgslovgivningen og inn et annet lovverk der assistansen blir ansett som et hjelpemiddel og ikke en helsetjeneste. Og med statlig finansiering slik hjelpemiddelformidlingen fungerer i dag.
– BPA er knyttet til et visst behov for helsetjenester. Problemet oppstår når en kommune mangler forståelse for hva BPA skal være, sier hun.
Kutter i samfunnsdeltakelse
Dette er årsaken til flere konfliktsaker om BPA. Kristian Erling Sommerseths tilfelle er ett. Gran kommune i Innlandets forsøk på å stramme inn på assistansen ved å ta kommunal kontroll over driftsmidler er et annet.
Les mer: STERKE PROTESTER MOT GRAN KOMMUNES NYE ASSISTANSE-ORDNING
– Vi ser at folk blir sittende igjen med bare den delen av BPA som handler om helsehjelp, mens det som skulle vært frigjøringsverktøyet BPA, blir kuttet. Timene til aktiv samfunnsdeltakelse tas bort. Konsekvensen er at mennesker som trenger praktisk bistand for å fungere i hverdagen, blir bestemt over. Derfor må BPA ut av helselovgivningen, sier Andersen.
At funksjonshemmede med assistansebehov ikke får muligheten til å delta i samfunnslivet – for eksempel politikken – er et demokratisk problem, mener Andersen. Men ikke bare fordi funksjonshemmede skal være talspersoner i for sin egen sak, understreker hun.
– Vi kaster bort masse ressurser ved å overse kompetansen som finnes i denne gruppa. Funksjonshemmede skal ikke bare være i politikken for å mene noe om universell utforming og så videre, men for å mene noe om alt annet også – på lik linje med andre.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
