Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tove Linnea Brandvik argumenterer og gestikulerer i en debatt.
DYRERE Å LEVE: Det har skjedd mange endringer uten at helheten og konsekvenser er dokumentert, skriver leder Tove Linnea Brandvik i NHF. Hun støtter SVs forslag om å nedsette et levekårsutvalg. (Foto: Ivar Kvistum)

NHF-lederen: – Levekår er grunnleggende for likestilling

Funksjonshemmede opplever at merkostnadene øker mens inntektene faller, hevder Norges Handikapforbund, som støtter forslaget om en egen levekårsutredning.

Ivar Kvistum
Publisert 02.02.2023 10:02

«Økonomiske levekår er grunnleggende for funksjonshemmedes muligheter til å leve og delta likestilt med andre. Vår erfaring er at merkostnadene funksjonshemmede har øker. Samtidig strammes det inn på inntektssiden.»

Det skriver forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund i en høringsuttalelse til SVs forslag om å utrede funksjonshemmedes levekår.

Les mer om forslaget: FRYKTER AT FUNKSJONSHEMMEDE BLIR STADIG FATTIGERE

Dyrtid forsterker ulikhet

«Det har skjedd mange endringer uten at helheten og konsekvenser er dokumentert», skriver Brandvik.

Hun viser til nedgang i grunn- og hjelpestønad, endring i bostøtte, tilskudd til boligtilpasning og økte egenandeler på mange områder.

«Det er ikke kunnskaper om hvordan dette slår ut samlet sett på økonomiske levekår og muligheter til å delta likestilt med andre. Dagens situasjon med dyrtid er med på å forsterke ulikhetene», skriver Brandvik.

Hun minner også om at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) pålegger myndighetene å innhente statistikk og forskning som grunnlag for politikken.

Det har skjedd mange endringer uten at helheten og konsekvenser er dokumentert.

Ekstraregning: 97.872 kroner

NHF-lederen er enig med SV i at det mangler helhetlige analyser med dokumentasjon og fakta. Likevel vet man noe. I 2017 lagde NHF selv en rapport som dokumenterte merkostnader gjennom tre konkrete eksempler:

  • Camilla er i jobb og bor alene, har merkostnader på 67.806 kroner i året.
  • Sadia er uføretrygdet og bor alene, har merkostnader på 91.866 kroner i året.
  • Familie med tre barn, et av barna funksjonshemmet, har merkostnader på 97.872 kroner i året.

Rapporten tar opp grunnstønad, bil, særfradrag, bostøtte og egenandeler til fysioterapi, hjelpemidler og kommunale tjenester.

Advarer mot «funkis-regnskap»

Handikapforbundet får følge av flere som i høringen støtter SV-forslaget om å nedsette et offentlig utvalg for å utrede funksjonshemmedes levekår.

Men Norges Blindeforbund understreker at utredningen må gjøres på riktig måte og advarer mot en fare:

«Det må være helt klart at denne utredningen på ingen måte må bli et regnskap over hva det koster samfunnet å gi ytelser til personer med funksjonsnedsettelse. Fokuset i utredningen må ene og alene være på hva som er de økonomiske levekårene for individet og hva som må gjøres for å heve de som trenger det opp på et nivå det går an å leve av», skriver Blindeforbundet.

Utsatte unge

Unge funksjonshemmede trekke fram at særlig de yngre er utsatt.

«Dette er en gruppe som gjerne har lavere inntekt enn den voksne delen av befolkningen, men kostnadene som følge av sin funksjonshemming er de samme», skriver organisasjonen.

Norges Døveforbund viser til at mange blir og står ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. «For mange er dette den aller største “utgiften” ved å være hørselshemmet», skriver organisasjonen.

Ikke skjermet mot egenandeler

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener det er viktig at en utredning om levekår identifiserer og beregner ekstrakostnadene som gruppen har på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelse.

FFO viser til at det finnes kostnader som ikke er innlemmet i egne skjermingsordninger, som egenandeler til helse- og omsorgstjenester, BPA og hjelpemidler.

Andre ordninger er svært begrenset både når det gjelder hva som dekkes. Streng behovsprøving av bostøtte fører til at mange funksjonshemmede ikke får dekket boutgifter, påpeker FFO.

Nesten bare handikaporganisasjoner

Vernepleierforbundet er den eneste aktøren utenom funksjonshemmedes egne organisasjoner som gitt innspill til SVs forslag om et levekårs utvalg i høringen.

«Vernepleierforbundet ser verdien av at vi får mer kunnskap om de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie. Dette da økonomiske rammevilkår er en vesentlig faktor for den enkelte og familien for å kunne oppnå frihet og
livskvalitet», skriver organisasjonen.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.