Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Illustrasjonsbilde av mann i rullestol med kvinne som arbeider på kjøkkenet i bakgrunnen.
ASSISTANSEPROFITØRER? Både SV og Rødt ønsker kommersielle selskaper helt ut av brukerstyrt personlig assistanse. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Ønsker kommersielle ut: – BPA er ikke til for at noen skal tjene penger på det

I dag leverer en rekke kommersielle selskaper tjenester innenfor brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Det bør det bli slutt på, mener SV og Rødt. Høyre, derimot, mener brukernes valgfrihet er viktigst.

Av Ivar Kvistum
Publisert 08.09.2019 19:54

– BPA er ikke til for at noen skal tjene penger på det, sier stortingsrepresentant for SV, Karin Andersen til Handikapnytt.

– Friheten til å velge den leverandøren du selv vil ha, er mye viktigere enn å hindre at noen tjener penger, sier Oskar Eikeseth, leder i HøyreFunk, et nettverk for handikappolitikk i partiet Høyre.

«Velferdsprofitører» i BPA-sektoren

Kampen mot «velferdsprofitørene» og for en «profittfri velferd» har stått høyt på venstresidens agenda i denne valgkampen. Det skal ikke være mulig for private, kommersielle aktører å ta ut profitt og utbytte fra velferdstjenester de leverer til det offentlige, mener de.

Les også: HALVE BEFOLKNINGEN NEGATIV TIL KOMMERSIELLE VELFERDSAKTØRER

Flere av de samme selskapene som rammes av kritikken mot «velferdsprofitørene», leverer også tjenester innenfor brukerstyrt personlig assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne.

Handikapnytt har spurt partiene Rødt, SV og Arbeiderpartiet om de har samme syn på kommersielle selskapers rolle når det kommer til brukerstyrt personlig assistanse.

Offentlige og ideelle

Fra partiet Rødt får Handikapnytt bekreftet at partiet ønsker at bare offentlige og ideelle skal få drive velferdstjenester, mens «profittmotiverte» selskaper skal ut. Det prinsippet gjelder også for BPA, men Rødt understreker at en slik endring kan ikke skje over natten. Den må skje i samråd med dem som er berørt .

Arbeiderpartiets helsefraksjon på Stortinget svarer at partiet ikke ønsker at kommersielle selskaper skal dominere sektoren, og at hovedregelen skal være at BPA tilbys av det offentlige.

Partiet ønsker ikke å stoppe ideelle aktører, som Uloba, under forutsetning at de har gode lønns- og arbeidsvilkår. Det må også være rom for lokale private aktører, mener Ap.

Kommunene må ta ansvar

Også SV mener prinsipielt at firmaene som leverer BPA-tjenester skal være ikke-kommersielle, og gjerne brukerstyrte organisasjoner.

– Men vi kan ikke sette dette på spissen før stat og kommuner tar et ordentlig ansvar for ordningen, sier SVs stortingsrepresentant Karin Andersen til Handikapnytt.

– Problemet i dag er at mange kommuner ikke legger to pinner i kors for å skape et godt BPA-tilbud. At folk da vender seg til andre, kan en forstå – akkurat slik foreldre startet barnehager privat da kommunene og staten sviktet, sier Andersen videre.

Karin Andersen fotografert på kontoret sitt.

KOMMUNENES ANSVAR: Pengene som er bevilget til BPA, skal ikke gis til aksjonærene eller flyttes over i andre virksomheter i store konsern. De skal brukes til flere assistansetimer, fastslår SV-representant Karin Andersen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Rigget for profitt

Hun understreker at det verken er eierskap eller eierform som er det vesentlige i venstresidens kritikk mot «velferdsprofitørene». Poenget er at fellesskapets penger skal brukes til den tjenesten de er bevilget til, og ikke til noe annet.

– Vi vet at disse kommersielle selskapene er rigget for at noen skal tjene på dem. De pengene som er bevilget til BPA, skal ikke gis til aksjonærene eller flyttes over i andre virksomheter i store konsern. De skal brukes til flere assistansetimer, fastslår SV-representanten.

De pengene som er bevilget til BPA, skal ikke gis til aksjonærene eller flyttes over i andre virksomheter i store konsern. De skal brukes til flere assistansetimer.

Hun mener det er nødvendig med klare retningslinjer som hindrer private BPA-aktører i å tappe penger ut til egen vinning, på samme måten som man regulerer private skoler som får tilskudd fra det offentlige.

Fortsatt brukerstyring

Et sentralt punkt i «BPA-ideologien» er at den enkelte selv skal kunne styre sin egen ordning. Karin Andersen understreker at også hun er tilhenger av brukerstyring og selvbestemmelse for den enkelte.

– Men at mange velger private løsninger i dag, er ofte et svar på at det offentlige ikke leverer gode nok ordninger, hevder hun.

– Men noen vil jo hevde at tilbudet blir bedre av at det finnes konkurranse, og at private aktører leverer vel så effektive og gode ordninger for pengene?

– Jeg fatter ikke hvorfor kommunene eller brukerstyrt organisasjoner skal ha dårligere forutsetninger til å drive disse tjenestene. Det er jo først når stat og kommune ikke løser oppgavene sine på en god nok måte at det blir rom for de private kommersielle, mener Andersen.

Gjerne ideelle

Hun understreker at kritikken ikke er ment å ramme ideelle, private aktører, og at disse vil kunne ivareta behovet for valgmuligheter. Det fremste eksempelet på BPA-feltet i dag er Uloba, som er organisert som et andelslag eid av medlemmene selv.

– Vi ønsker å støtte opp om private leverandører som drives på et non-profit-grunnlag.

Karin Andersen mener de kommersielle leverandørene av BPA ikke hadde vært der om det ikke var penger å tjene.

– Men BPA er ikke til for at noen skal tjene penger på det. Vi ønsker å støtte opp om private leverandører som drives på et non-profit-grunnlag.

Les også: MALIN LEIER BOLIG GJENNOM BPA-LEVERANDØREN – FRYKTER Å BLI HJEMLØS

Frihet og mangfold

HøyreFunks leder Oskar Eikeseth har et helt annet syn på de kommersielle BPA-selskapenes rolle.

– Vi er grunnleggende uenige om hva som er viktig. For oss er det viktigste å sikre friheten til folk, ikke å hindre at noen skal tjene penger, sier Eikeseth.

Han mener både kommersielle og ideelle leverandører er med på å skape et større mangfold av tjenester, og at konkurranse er med på å heve kvaliteten. At noen tjener penger, er underordnet.

Hvis det viktigste for deg er å ha en leverandør som ikke er kommersiell, og du tror at den private leverandøren bare er ute etter å utnytte deg, så skal du kunne velge å bruke kommunen.

– Poenget med frihet er ikke at noen skal tjene penger, men at folk skal få velge – enten det handler om barnehage, sykehjem eller BPA. Hvis det viktigste for deg er å ha en leverandør som ikke er kommersiell, og du tror at den private leverandøren bare er ute etter å utnytte deg, så skal du kunne velge å bruke kommunen, påpeker Eikeseth.

Portrettfoto av Oskar Eikeseth.

KVALITET OG VALGFRIHET: For oss er det viktigste å sikre friheten til folk, ikke å hindre at noen skal tjene penger, sier Oskar Eikeseth, leder i HøyreFunk. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Likestillingsallierte

Han mener at de fleste private aktørene framstår som allierte i likestillingsprosjektet, i motsetning til mange kommuner:

– Enten de er ideelle eller kommersielle, er de private leverandørene enige om at BPA handler om likestilling. Kommune-Norge forstår derimot ikke det prinsipielle, selve ideologien bak BPA. Det finnes sikkert mange gode kommunale BPA-ordninger også, men når så mange private og ideelle aktører ønsker å bidra til frihetsreformen BPA, synes jeg de skal få være der.

Oskar Eikeseth mener BPA-historien har vist at det kan finnes både kommunale, ideelle og kommersielle leverandører av dårlig kvalitet. Derfor må det stilles strenge krav til tjenesten som skal leveres, uansett. Men han mener venstresiden ensidig svartmaler og mistenkeliggjør private velferdsleverandører.

– Skal man drive privat business, må man gå med overskudd. Leverandørene får de pengene de får for å levere en tjeneste, og det er ikke ulovlig å drive mer effektivt enn offentlige.

Men at de går med overskudd, betyr ikke at alle bare er ute etter å tjene mest mulig penger, mener Eikeseth:

– De aller fleste bedrifter, enten det er BPA eller andre bransjer, har også et sosialt ansvar. Se bare på hjelpemiddelbransjen. Den er i høyeste grad privat, men hva skulle vi gjort uten de private leverandørene?

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.