Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ferske ergoterapeuter lærer tilgjengelighet
Hvor stor stigningsgrad skal rampa ha? Studenter i ergoterapi ved Høgskolen i Gjøvik går nå vitenskapelig til verks for å lære om tilgjengelighet og universell utforming.
For første gang har ergoterapistudenter tatt i bruk Norsk forskingslaboratorium for universell utforming på Gjøvik i Oppland. Studentene kommer fra Høgskolen i Gjøvik (HiG). De skulle få føle på kroppen hvordan livet kan arte seg for personer med funksjonsnedsettelse.
HiG har mål om å være en nasjonalt anerkjent aktør innen universell utforming (UU), og ergoterapiutdanningen fokuserer spesielt på fagområdene UU og velferdsteknologi.
LES OGSÅ: TAR GJERNE «SKYLDA» FOR HØYRE BOLIGKVALITET
Ergoterapiutdanningen passer sammen med satsningsområdene på skolen og laboratoriet for universell utforming, fordi det gir studentene gode og praktiske læringssituasjoner.
– Helsearbeidere trenger ny kunnskap, og de må være forberedt på nye arbeidsmetoder. Derfor har vi i tillegg lagt vekt på at studentene våre også skal få kunnskap om innovasjon og prosjektledelse, sier høgskolelærer Laila Vatn ved ergoterapiutdanningen ved HiG.
Slår i bordet
I et annet rom smeller Sofie Enebakk fra Vestby en bok i pulten, mens medstudentene Aline Nedrud, Raufoss, Tor Kristian Lundbekk, Skreia, og Ellinor Olsen, Bodø, måler lyden inkludert etterklangen i ti sekunder. Hensikten er å vise hvordan lyd kan leve lenge, og at det kan skape vansker for personer med hørselsproblemer.
Noen ganger er etterklang riktig. Som i kirker og konserthus. Andre ganger er det viktig å unngå etterklang, som her i et klasserom. Da må det være minst mulig forstyrrelser. Byggforskriftene setter krav til maksimalt støynivå, men studentene visste ikke at det også var krav til nivået på etterklang.
– Brukeren er viktigst
– Husk at det er behovet til brukerne som skal legge føringer på lydens oppførsel. Etterklang kan påvirkes ved hjelp av materialene i rommet, sier førsteamanuensis Jonny Nersveen i Seksjon for byggfag ved HiG og som leder forskingslaboratoriet.
– Dette var en ny erfaring, men som er viktig å ta med seg. Vi skal jo jobbe med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, sier Ellinor Olsen.
Satser på universell utforming
Høgskolen på Gjøvik (HiG) startet høsten 2013 ergoterapiutdanning med 25 studieplasser. Utdanningen legger ekstra vekt på fagområdene universell utforming og velferdsteknologi.
LES OGSÅ: SLIK KAN ALLE SLIPPE FLYTRAPPA
HiG åpnet Norsk forskingslaboratorium for universell utforming i de gamle fabrikklokalene på Mustad Næringspark, en kort gåtur fra HiG, i 2012. Her er det sanselaboratorium, fullskalalaboratorium og undervisningsrom.
Fullskala-laboratoriet er konstruert som et byggesystem med lettvegger. Dette gjør det mulig å lage en etasje i et bygg i løpet av noen timer. I gulvet er det 8000 meter med antennekabler som skal brukes til å måle bevegelser.
