Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter barnehage-ghettoer
Regjeringen vil gi kommunene rett til å bestemme hvilke barnehager som barn med funksjonsnedsettelse skal gå i, også mot foreldrenes vilje.
Både funksjonshemmedes organisasjoner og Likestillings- og diskrimineringsombudet protesterer skarpt mot at kommunene skal gis mulighet til å bestemme hvilken barnehage funksjonshemmede barn skal gå i.
Kritikken blir imøtegått av statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet som hevder at kommunens adgang til å overstyre foreldrenes barnehagevalg er ment som en «snever sikkerhetsventil», og at det neppe blir noen praktisk endring i forhold til i dag.
Plikt til tilrettelegging
Det omdiskuterte forslaget inngår i et høringsforslag om endring av barnehageloven der målet er å styrke rettighetene til barn med særlige behov. Et av forslagene i høringen er at retten til spesialpedagogisk hjelp flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven.
Høringsforslaget slår fast kommunens plikt til å gi et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.
Foreldrenes ønsker og behov skal ifølge forslaget tillegges stor vekt ved valg av barnehage. Men departementet mener samtidig at kommunen i barnehageopptaket skal få mulighet til å styre hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne tilbys plass i.
Bakgrunnen for valget skal blant annet være hvilke barnehager i kommunen som allerede har et tilrettelagt tilbud for den type funksjonsnedsettelser barnet har, eller det kan handle om hvor det er personale med særskilt kompetanse.
LES OGSÅ: – BARNA SLUSES UT AV FELLESSKAPET
Dette vil også i særlige unntakstilfeller kunne gjelde der barnets behov for tilrettelegging oppstår etter at barnet har fått tildelt plass og/eller har startet i barnehagen.
«Rett til barnehageplass innebærer rett til en barnehageplass i barnets bostedskommune, men ikke rett til barnehageplass i en spesifikk barnehage», heter det i høringsforslaget fra Kunnskapsdepartementet.
«Uforholdsmessig byrde»
Høringsforslaget viser til at det vil kunne innebære «uforholdsmessig byrde» for kommunen om den skal være forpliktet til alltid å oppfylle foreldrenes ønske om hvilken barnehage de vil at barnet skal gå i:
«Kommunen har plikt til å vektlegge ønskene og behovene til barnets foreldre, men vil kunne oppfylle plikten til tilrettelegging ved å tilby plass i en annen barnehage enn der barnet allerede har fått tildelt plass dersom det vil være en uforholdsmessig byrde å tilrettelegge tilbudet i nevnte barnehage og kommunen allerede har et tilrettelagt tilbud for den type funksjonsnedsettelser barnet har i en annen barnehage», heter det.
Segregering og isolering
En av dem som protesterer skarpt mot forslaget om å gi kommunene rett til å bestemme, er forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund.
I et innlegg i den kommende papirutgaven av Handikapnytt fillerister han forslaget fra Kommunaldepartementet, som han frykter vil føre til at barn med nedsatt funksjonsevne risikerer å bli isolert fra sine jevnaldrende allerede fra barnehagen.
«Det blir ikke mer likestilling med mer segregering, isolering, eller opphold i enheter som er spesialtilpasset for noen få. Dette skaper bare forskjeller, ulikhet, fører noen ut på et sidespor på utsiden av det helt vanlige. Det fører til diskriminering, og skaper ingen likestilling.
Regjeringen må skrinlegge forslaget og i stedet undersøke hva som er galt med barnehagen som ikke kan gi alle barn det samme tilbudet», skriver Lein i artikkelen.
Flere spesialbarnehager
Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) er også uttalt kritiske til forslaget i sin høringsuttalelse. Leder Hanne Fjerdingby Olsen skriver:
«Det er svært uheldig dersom denne styringsretten gir en utvikling i retning av flere spesialbarnehager, hvor alle barn med funksjonsnedsettelser skal samles.»
HBF mener at dette gir et uheldig samfunnsmessig signal. Foreningen frykter også at det kan føre til enda mer segregering i skolealder.
Segregerende praksis
Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter mange av forslagene til endring av barnehageloven, men protesterer ombudet mot at kommunen kan bestemme hvilken barnehage barn med nedsatt funksjonsevne skal få plass i.
Ombudet viser til at det er helt avgjørende for videre inkludering og deltakelse at funksjonshemmede barn får gå på skole med jevnaldrende i sitt nærmiljø. Venner og nærmiljø er ikke mindre viktig for yngre barns utvikling og forberedelse til skolestart.
«Ombudet vil advare mot en segregerende praksis der vi risikerer å få egne barnehageenheter hvor funksjonshemmede plasseres», heter det i LDOs høringsuttalelse.
LDO mener at det vil innebære en svekkelse av funksjonshemmedes rettigheter dersom man ser bort fra et så viktig prinsipp som selvbestemmelse. Det vil bryte med både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Uheldig for barnets utvikling
Norsk Forbund for Utviklingshemmede tar også et oppgjør med forslaget om at kommunen skal bestemme i sin høringsuttalelse:
« Det vil kunne være svært uheldig for barnets utvikling om barnet plutselig skal kunne flyttes til en annen barnehage fordi kommunen har funnet ut at det er der de har best kompetanse», skriver NFU i sin høringsuttalelse.
LES OGSÅ: – LANGT IGJEN TIL EN INKLUDERENDE SKOLE
Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) erklærer at de er uenige i forslaget om å gi kommunene rett til å velge barnehage.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
AVVISER KRITIKKEN: Statssekretær Birgitte Jordahl mener det ikke blir noen praktisk forskjell fra i dag med den nye loven de har foreslått. Tvert om blir rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne ytterligere understreket. (Foto: Marte Garmann/Kunnskapsdepartementet)
Lovfeste tilretteleggingsplikten
Til tross for kritikken fra organisasjoner og ombud avviser statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet at det vil lede til mer segregering av barn med funksjonsnedsettelser.
– Ny norsk forskning viser at barnehagene er flinke til å inkludere, og at de fleste barn med nedsatt funksjonsevne går i en barnehage sammen med andre barn. Vi har ingen grunn til å tro at dette vil endre seg, skriver Birgitte Jordahl i en e-post til Handikapnytt.
– Regjeringen vil at barn med nedsatt funksjonsevne får samme mulighet til å benytte seg av barnehagetilbudet som andre funksjonsfriske barn. Med lovforslaget ønsker vi at kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne, blir lovfestet i barnehageloven. Det betyr at barnas rettigheter blir enda mer synliggjort enn det de er i dag, påpeker hun.
– Hva mener departementet må til for at kommunene skal kunne påberope seg «uforholdsmessig byrde» for å kunne overstyre foreldrenes ønsker i valg av barnehage? Er det en fare for at det blir for enkelt å gripe til en slik adgang?
– I likhet med FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, foreslår vi at det også i barnehageloven tas inn en begrensning i kommunens ansvar. Om tilretteleggingen innebærer en «uforholdsmessig byrde», må vurderes konkret i hvert tilfelle. Vi har ikke grunn til å tro at kommunene begrenser ansvaret sitt før det er absolutt nødvendig. Men hvis foreldre og barn mener kommunen ikke oppfyller sine plikter, har de mulighet til å prøve sin sak for ombudet.
Snever sikkerhetsventil
– Flere organisasjoner og LDO mener at dette forslaget er et brudd med både diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Norges forpliktelser i FN-konvensjonen om rettigheten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hva er din kommentar til det?
– Vårt lovforslag betyr ingen endringer når det gjelder kommunens mulighet til bestemme hvilken barnehage barnet skal få plass i. Foreldrenes og barnas ønsker skal tillegges stor vekt ved tildeling av barnehageplass. Men ingen barn, heller ikke barn med nedsatt funksjonsevne, har en ubetinget rett til å gå i den barnehagen som foreldrene ønsker. Hvis tilretteleggingen av tilbudet i en bestemt barnehage vil føre til en uforholdsmessig stor byrde for kommunen, kan barnet i noen unntakstilfeller i dag tilbys plass i en annen barnehage enn den foreldrene ønsker. Unntaket er kun en snever sikkerhetsventil. Også i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og FN-konvensjonen er det visse begrensninger i tilretteleggingsplikten, skriver Birgitte Jordahl til Handikapnytt.
LES OGSÅ: – GROVE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE
