Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nærbilde av Brandvik som snakker i et debattpanel.
FEIL PREMISSER: Budskapet vårt er at fremtidens løsninger må bygge på menneskerettighetene til alle innbyggerne også når betingelsene endres, skriver forbundsleder i NHF, Tove Linnea Brandvik. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

«De bekymrer seg altså over at folk bor i sitt eget hjem»

MENINGER: Kampviljen bør vekkes av Helsepersonellkommisjonens anbefalinger, skriver forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund.

Tove Linnea Brandvik
Publisert 04.03.2023 12:15

  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

I disse dager arbeider vi i Norges Handikapforbund med et høringssvar til Stortinget om myndighetenes muligheter til å plassere unge innbyggere på institusjon.

Etter 30 år med tydelige føringer fra Stortinget, ser man seg igjen nødt til å regulere muligheten til å plassere unge mennesker på sykehjem.

Anmodningsvedtaket fra trontaledebatten i Stortinget den 6. oktober 2020 sier:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde.»

Likevel er det fortsatt mange unge som er plassert på sykehjem – mot sin vilje og uten andre tilbud.

Den gode oppfordringen og den gode intensjonen holdt ikke. For å oppnå endringen, må man lage et forbud, erkjenner Stortinget. Det er nødvendig å bruke lovverket for å tvinge gjennom en endring.

Det er nødvendig å bruke lovverket for å tvinge gjennom en endring.

Samtidig med at høringsnotatet kommer ut på denne saken, leverer Helsepersonellkommisjonen sin utredning. Når vi ser hva den anbefaler, bør kampviljen vekkes.

Kommisjonen er bekymret over veksten i yngre innbyggere med omfattende bistandsbehov. Den ønsker mer kunnskap om hvorfor veksten kommer. Men den største bekymringen de har er følgende:  «De fleste brukere i denne situasjonen får pleie og tjenester hjemme.»

De bekymrer seg altså over at folk bor i sitt eget hjem.

«Helsepersonellkommisjonen vurderer at det fra et personellperspektiv kan være mer hensiktsmessig å yte tjenester til disse pasientene og brukerne i omsorgsboliger eller andre større enheter som gir mulighet til bedre ressursutnyttelse. Enheter på en viss størrelse og der det er flere brukere eller pasienter vil gi stordriftsfordeler og kunne minske det totale behovet for personell. Samtidig vil slike enheter kunne være mer attraktive og stabile arbeidsplasser fordi bedre muligheter for samarbeid styrker grunnlaget for faglig støtte, kompetanse­utvikling og trivsel. Stabilitet og faglighet kommer i sin tur pasientene til gode ved at den totale kvaliteten i tjenesteytingen styrkes.»

Argumentene de velger å begrunne anbefalingen med, som attraktive arbeidsplasser, stabile arbeidsplasser styrket faglig støtte, kompetanseutvikling og trivsel, finner man ikke støtte for i forskningen som er anerkjent på feltet.

Forskningen viser at store enheter har større grad av ansvarsfraskrivelse, mer ubehag og støy, økt risiko for uheldige sammensetninger av folk, høyere sykefravær og at det er vanskeligere å få til det nødvendige, systematiske arbeidet for å oppnå gode resultater.

Budskapet vårt er at fremtidens løsninger må bygge på menneskerettighetene til alle innbyggerne også når betingelsene endres.

Budskapet vårt er at fremtidens løsninger må bygge på menneskerettighetene til alle innbyggerne også når betingelsene endres.

Det er en ønsket utvikling fra norske politikere over tiår at folk skal ha mulighet til å bo i sine egne hjem, og det er klare føringer i FN­konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) hvor retten til selv å velge hvor og med hvem du vil bo er den samme for funksjonshemmede som for alle andre innbyggere.

Menneskerettigheter må være grunnmuren vi bygger samfunnet på. I en artikkel i Agenda Magasin foreslår Helle Cecilie Palmer å legge inn som krav til utredninger at konsekvensene for innbyggernes menneskerettigheter må være en del av oppdraget. Det er en klok anbefaling og bra å slutte seg til.

Tove Linnea Brandvik
Forbundsleder i Norges Handikapforbund

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.