Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Organisasjonene slakter etterlengtet handlingsplan for funksjonshemmede
I formiddag la kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fram handlingsplanen «Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Et samlet felt av funksjonshemmedes organisasjoner slakter handlingsplanen før blekket er tørt.
Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker deltar og gis muligheten til å bidra i samfunnet.
Handlingsplanen «Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter» skal bidra til at visjon blir virkelighet.
Den er del to av regjeringens helhetlige plan for å for å likestille funksjonshemmede i samfunnet og få tjenestetilbudet til å henge bedre sammen.
Den første delen, strategien, ble lagt fram like før jul 2018. Handlingsplanen skal følge opp denne strategiens visjoner og mål.
Det var en stolt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) som presenterte planen foran en fullsatt sal på Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) markering av FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser tidligere i dag.
– Åtte departementer har jobbet med planen, som har 85 tiltak vi har forpliktet oss til å sette i gang, sa ministeren til en fullsatt sal.
Les også: ENDELIG SNAKKER REGJERINGEN OM LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Kampanjer og prosjekter
Grande minnet om at det er avdekket stor forskjell på hvordan funksjonshemmedes rettigheter praktiseres fra kommune til kommune og at målet er å gjøre noe med dette. Hun sa videre at mange av anbefalingene Norge mottok i etterkant av CRPD-høringen i Genève i vår, følges opp i flere av tiltakene i handlingsplanen.
CRPD er konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i vår fikk Norge kritikk for menneskerettighetsbrudd etter å ha blitt hørt i FNs CRPD-komite i Genève.
Les mer om FN-kritikken: FN: FUNKSJONSHEMMEDE I NORGE HAR LAVERE STATUS ENN ANDRE
Det er prosjekter på gang for å øke kunnskap om CRPD i kommunene, fortalte ministeren. Og det jobbes med en kampanje for at flere skal anmelde hatkrim.
Fire innsatsområder
Handlingsplanen peker på at det fortsatt finnes barrierer for likestilling, og at det er en demokratisk utfordring når enkelte grupper blir stående utenfor eller ikke deltar i samme grad som andre enten det dreier seg om utdanning, arbeidsliv, organisasjonsliv eller aktiviteter.
Planen gjelder for perioden 2020-2025 og har tiltak for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering. Den har tiltak for bedre samordning på alle nivåer, og den har tiltak for de fire innsatsområdene som nevnt i strategidelen: Utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid.
Nye tiltak som fremmer likestilling og deltakelse av personer med funksjonsnedsettelse vil bli inkludert i handlingsplanperioden.
Vi følge opp
Handikapnytt spurte kultur- og likestillingsministeren hvordan hun skal sikre at det blir handling ut av handlingsplanen.
– Jeg har det koordinerende ansvaret for dette i regjeringen og må henge på og kreve rapporter og utvikling av tiltak. En viktig del av de 7 millionene fra kulturdepartementet er mer kunnskap i alle ledd. Med kunnskap kan vi revidere underveis og bli målrettet, påpeker Trine Skei Grande.
Kunnskap og endret perspektiv
Hun mener de 7 millionene til kunnskap er viktig fordi det generelt mangler kunnskap på feltet, og for å gjennomføre et perspektivskifte i politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun beskriver det hele som en dyptgående endring som må gjøres fra bunnen av.
– Vi går fra et omsorgsperspektiv til et rettighetsperspektiv. Kultur som ytringsfrihetspolitikk, og likestilling som rettighetspolitikk. Det er noe av hovedanliggende i planen å få ut den holdningen. Og den må inn i hodet til folk, påpeker ministeren, som mener kunnskap er nøkkelen og trekker en parallell til at bruken av tvang i psykiatrien ble drastisk mindre med opplæring og kunnskap.
Vi går fra et omsorgsperspektiv til et rettighetsperspektiv. Kultur som ytringsfrihetspolitikk, og likestilling som rettighetspolitikk.
DEMONSTRERTE: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) demonstrerte mot lite penger i inngangen til Thon Hotel Opera der Bufdir holdt konferanse 3. desember. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok seg tid til å hilse og ti len liten prat da hun ankom. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)
Etterlyser det meste
Funksjonshemmedes organisasjoner er langt fra like begeistret. De tre paraplyorganisasjonene Safo (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner), FFO (Funksjonshemmedes fellesorgansiasjon) og Unge funksjonshemmede har skrevet en felles uttalelse:
«Hvor ble det av den «hardcore» rettighetspolitikken likestillingsministeren lovet oss? Ved første øyekast ser den omfattende ut, med sine 85 tiltak. Men ved nærmere ettersyn er tiltakene i stor grad opplisting av allerede igangsatte tiltak eller tiltak som ikke spesifikt er rettet mot funksjonshemmede», skriver organsasjonene.
«Et godt fundament hadde vært å ta inn konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse inn i norsk lov. I stedet ser vi en handlingsplan som mangler ambisjoner og konkrete nye tiltak», heter det videre.
Ingen helhet
Jens Petter Gitlesen er leder i Safo. Han sier dette til Handikapnytt:
– Regjeringen følger ikke sine egne målsetninger. Dette startet forsommeren 2017 og er en del av den helhetlige planen for likestilling av funksjonshemmede. Men dette er ikke noe helhet, og jeg savner likestillingsperspektivet.
– Hva hadde dere forventet?
– Jeg hadde forventet noe sånt som dette. Årsaken er at du har likestillingsavdelingen som nå er i Kulturdepartementet, og Kulturdepartementet har koordineringsansvaret, men de har ikke virkemidlene. De ligger i sektordepartementene. Alle liker bedre å koordinere enn å bli koordinert. Sektordepartementene lar seg ikke styre.
Alle liker bedre å koordinere enn å bli koordinert. Sektordepartementene lar seg ikke styre.
– Hva med fokuset på kunnskap?
– Selvsagt er kunnskap viktig. Men kunnskapsmangel er ingen grunn for ikke å handle. Vi har mer enn nok kunnskap til å gjøre veldig mye. Vi vet at 68 prosent av bevegelseshemmede ikke fullfører videregående skole. Det har vi visst i mange år. Fortsatt har vi ikke gjort noe med det. Vi vet at det er en enorm arbeidsledighet, en mengde mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidsmarkedet og vil inn. Hva er blitt gjort med det? Det er bra det kommer 7 millioner til forskning, men 7 millioner blir fire små prosjekter.
– Hva burde planen ha inneholdt?
– Den burde tatt modell etter kjønnslikestillingen. Det sammenligner man kvinners levekår med menns levekår. Der det er store forskjeller setter man inn tiltak. Her er det bare masse ord, også det de kaller tiltak, svarer Jens Petter Gitlesen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
– Tomprat
Opposisjonen på Stortinget mener også at handlingsplanen har store mangler.
– Regjeringens handlingsplan et digert mageplask. Uten tidsfrister og penger er planen en ordflom av tomprat og oppramsing med 85 punkter som ikke oppfyller menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier SVs Karin Andersen til NTB.
Regjeringens handlingsplan et digert mageplask.
Arbeiderpartiet etterlyser også tidsfrister og mer konkrete tiltak. Lise Christoffersen, som representerer partiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, etterlyser særlig steg for å nå universell utforming i skolebygg – både grunnskole og videregående. En garanti som arbeidssøker kan ha med allerede i jobbsøkerprosessen om at det følger med midler for tilrettelegging på arbeidsplassen, trekker hun fram som et annet eksempel.
– Handlingsplanen er god nok på problembeskrivelse, men har ingen forslag til forpliktende løsning, sier hun til NTB.
