Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

PRESENTERTE PLAN: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) la fram regjeringens handlingsplan "Et samfunn for alle - Likestilling, demokrati og menneskerettigheter på FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelse tirsdag 3. desember. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Organisasjonene slakter etterlengtet handlingsplan for funksjonshemmede

I formiddag la kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fram handlingsplanen «Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter. Et samlet felt av funksjonshemmedes organisasjoner slakter handlingsplanen før blekket er tørt.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 03.12.2019 16:43

Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker deltar og gis muligheten til å bidra i samfunnet.

Handlingsplanen «Et samfunn for alle – Likestilling, demokrati og menneskerettigheter» skal bidra til at visjon blir virkelighet.

Den er del to av regjeringens helhetlige plan for å for å likestille funksjonshemmede i samfunnet og få tjenestetilbudet til å henge bedre sammen.

Den første delen, strategien, ble lagt fram like før jul 2018. Handlingsplanen skal følge opp denne strategiens visjoner og mål.

Det var en stolt kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) som presenterte planen foran en fullsatt sal på Barne,- ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) markering av FN-dagen for mennesker med funksjonsnedsettelser tidligere i dag.

– Åtte departementer har jobbet med planen, som har 85 tiltak vi har forpliktet oss til å sette i gang, sa ministeren til en fullsatt sal.

Les også: ENDELIG SNAKKER REGJERINGEN OM LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Kampanjer og prosjekter

Grande minnet om at det er avdekket stor forskjell på hvordan funksjonshemmedes rettigheter praktiseres fra kommune til kommune og at målet er å gjøre noe med dette. Hun sa videre at mange av anbefalingene Norge mottok i etterkant av CRPD-høringen i Genève i vår, følges opp i flere av tiltakene i handlingsplanen.

CRPD er konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i vår fikk Norge kritikk for menneskerettighetsbrudd etter å ha blitt hørt i FNs CRPD-komite i Genève.

Les mer om FN-kritikken: FN: FUNKSJONSHEMMEDE I NORGE HAR LAVERE STATUS ENN ANDRE

Det er prosjekter på gang for å øke kunnskap om CRPD i kommunene, fortalte ministeren. Og det jobbes med en kampanje for at flere skal anmelde hatkrim.

Fire innsatsområder

Handlingsplanen peker på at det fortsatt finnes barrierer for likestilling, og at det er en demokratisk utfordring når enkelte grupper blir stående utenfor eller ikke deltar i samme grad som andre enten det dreier seg om utdanning, arbeidsliv, organisasjonsliv eller aktiviteter.  

Planen gjelder for perioden 2020-2025 og har tiltak for selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering. Den har tiltak for bedre samordning på alle nivåer, og den har tiltak for de fire innsatsområdene som nevnt i strategidelen: Utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid.

Nye tiltak som fremmer likestilling og deltakelse av personer med funksjonsnedsettelse vil bli inkludert i handlingsplanperioden.

Vi følge opp

Handikapnytt spurte kultur- og likestillingsministeren hvordan hun skal sikre at det blir handling ut av handlingsplanen.

– Jeg har det koordinerende ansvaret for dette i regjeringen og må henge på og kreve rapporter og utvikling av tiltak. En viktig del av de 7 millionene fra kulturdepartementet er mer kunnskap i alle ledd. Med kunnskap kan vi revidere underveis og bli målrettet, påpeker Trine Skei Grande.

Kunnskap og endret perspektiv

Hun mener de 7 millionene til kunnskap er viktig fordi det generelt mangler kunnskap på feltet, og for å gjennomføre et perspektivskifte i politikken for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hun beskriver det hele som en dyptgående endring som må gjøres fra bunnen av.

– Vi går fra et omsorgsperspektiv til et rettighetsperspektiv. Kultur som ytringsfrihetspolitikk, og likestilling som rettighetspolitikk. Det er noe av hovedanliggende i planen å få ut den holdningen. Og den må inn i hodet til folk, påpeker ministeren, som mener kunnskap er nøkkelen og trekker en parallell til at bruken av tvang i psykiatrien ble drastisk mindre med opplæring og kunnskap.

Vi går fra et omsorgsperspektiv til et rettighetsperspektiv. Kultur som ytringsfrihetspolitikk, og likestilling som rettighetspolitikk.

Demonstranter utenfor hotellets inngang holder opp plakater mens Grande går inn.

DEMONSTRERTE: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) demonstrerte mot lite penger i inngangen til Thon Hotel Opera der Bufdir holdt konferanse 3. desember. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande tok seg tid til å hilse og ti len liten prat da hun ankom. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

Etterlyser det meste

Funksjonshemmedes organisasjoner er langt fra like begeistret. De tre paraplyorganisasjonene Safo (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner), FFO (Funksjonshemmedes fellesorgansiasjon) og Unge funksjonshemmede har skrevet en felles uttalelse:

«Hvor ble det av den «hardcore» rettighetspolitikken likestillingsministeren lovet oss? Ved første øyekast ser den omfattende ut, med sine 85 tiltak. Men ved nærmere ettersyn er tiltakene i stor grad opplisting av allerede igangsatte tiltak eller tiltak som ikke spesifikt er rettet mot funksjonshemmede», skriver organsasjonene.

«Et godt fundament hadde vært å ta inn konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse inn i norsk lov. I stedet ser vi en handlingsplan som mangler ambisjoner og konkrete nye tiltak», heter det videre.

Ingen helhet

Jens Petter Gitlesen er leder i Safo. Han sier dette til Handikapnytt:

– Regjeringen følger ikke sine egne målsetninger. Dette startet forsommeren 2017 og er en del av den helhetlige planen for likestilling av funksjonshemmede. Men dette er ikke noe helhet, og jeg savner likestillingsperspektivet.

– Hva hadde dere forventet?

– Jeg hadde forventet noe sånt som dette. Årsaken er at du har likestillingsavdelingen som nå er i Kulturdepartementet, og Kulturdepartementet har koordineringsansvaret, men de har ikke virkemidlene. De ligger i sektordepartementene. Alle liker bedre å koordinere enn å bli koordinert. Sektordepartementene lar seg ikke styre. 

Alle liker bedre å koordinere enn å bli koordinert. Sektordepartementene lar seg ikke styre. 

– Hva med fokuset på kunnskap?

– Selvsagt er kunnskap viktig. Men kunnskapsmangel er ingen grunn for ikke å handle. Vi har mer enn nok kunnskap til å gjøre veldig mye. Vi vet at 68 prosent av bevegelseshemmede ikke fullfører videregående skole. Det har vi visst i mange år. Fortsatt har vi ikke gjort noe med det. Vi vet at det er en enorm arbeidsledighet, en mengde mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidsmarkedet og vil inn. Hva er blitt gjort med det? Det er bra det kommer 7 millioner til forskning, men 7 millioner blir fire små prosjekter.

– Hva burde planen ha inneholdt?

– Den burde tatt modell etter kjønnslikestillingen. Det sammenligner man kvinners levekår med menns levekår. Der det er store forskjeller setter man inn tiltak. Her er det bare masse ord, også det de kaller tiltak, svarer Jens Petter Gitlesen.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

– Tomprat

Opposisjonen på Stortinget mener også at handlingsplanen har store mangler.

– Regjeringens handlingsplan et digert mageplask. Uten tidsfrister og penger er planen en ordflom av tomprat og oppramsing med 85 punkter som ikke oppfyller menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier SVs Karin Andersen til NTB.

Regjeringens handlingsplan et digert mageplask.

Arbeiderpartiet etterlyser også tidsfrister og mer konkrete tiltak. Lise Christoffersen, som representerer partiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, etterlyser særlig steg for å nå universell utforming i skolebygg – både grunnskole og videregående. En garanti som arbeidssøker kan ha med allerede i jobbsøkerprosessen om at det følger med midler for tilrettelegging på arbeidsplassen, trekker hun fram som et annet eksempel.

– Handlingsplanen er god nok på problembeskrivelse, men har ingen forslag til forpliktende løsning, sier hun til NTB.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.