Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Nina Bakkefjord.
ETTERLYSER HELHET: Nina Bakkefjord i Løvemammaene frykter at tilbudet i skolen rundt barn med assistansebehov ikke blir helhetlig nok. (Foto: Privat)

Tidlig innsats – et svar til statssekretær Remen

MENINGER: Nina Bakkefjord i organisasjonen Løvemammaene er tilfreds med mye, men mener likevel flere spørsmål om assistentbruk og spesialundervisning står ubesvart etter statssekretær Julie Midtgarden Remens innlegg i Handikapnytt.

Ivar Kvistum
Publisert 01.12.2019 15:37

FØLG DEBATTEN:

8. november 2019 kom det en ny stortingsmelding: «Tett på-tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO».

Les nyhetssak om meldingen her: SANNER VARSLER STRENGERE REGLER FOR UFAGLÆRTE ASSISTENTER I SKOLEN

Nina Bakkefjord i organisasjonen Løvemammaene skrev om meldingen i Handikapnytt 20. november: EN KATASTROFE FOR BARN MED STORE HELSEUTFORDRINGER

24. november fikk Nina Bakkefjord svar fra statssekretær Julie Midtgarden Remen: FEIL OM BRUK AV ASSISTENTER I SPESIALUNDERVISNING

I DETTE INNLEGGET SVARER NINA BAKKEFJORD:

Statssekretær Julie Midtgarden Remen viser til at det ikke er rett det jeg hevdet i et innlegg i Handikapnytt, at det ikke skal kunne brukes assistenter mer enn 20 prosent av spesialundervisningen.

Jeg siterer det jeg skrev: «Likevel blir jeg svært bekymret over å lese føringer om at 80 prosent av spesialpedagogisk hjelp skal gis av pedagog. Dette gir et slingringsmonn på 20 prosent på timer med assistent som da skal inngå i opplæringsøyemed.»

Jeg har lest utvalgene sine rapporter i forkant av stortingsmeldingen. Det er sitert fra disse rapportene i Stortingsmeldingen og derfor har jeg vist til begrepet «føringer om». At jeg ikke har vært presis her, kan jeg ta kritikk for.

Likevel så poengterer Remen selv også i sitt innlegg: «Assistentbruk i opplæring skal ned.»

Det som var viktig for meg å få satt lys på, var at assistentbruken skal strammes inn – uten at stortingsmeldingen sier noe om hva det betyr for alle barn med assistentbehov av helse- og omsorgsgrunner.

Det som var viktig for meg å få satt lys på, var at assistentbruken skal strammes inn – uten at stortingsmeldingen sier noe om hva det betyr for alle barn med assistentbehov av helse- og omsorgsgrunner.

I disse utvalgene som har jobbet i forkant av stortingsmeldingen har det nemlig vært fokus på å skille tydelig på assistansebehovet og spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning.

Det ble også fra disse utvalgene foreslått at assistanse og evt. helsebehov burde dekkes fra andre avdelinger i kommunen.

Jeg lurer da på om det likevel er bestemt at det totale tilbudet barn trenger i skolehverdagen skal gis anbefalinger om fra PPT eller om det kun skal gjelde behovet for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning?

Det Remen formidler i sitt tilsvar, har jeg ikke kritisert. Det er svært bra.

Jeg er også sikker på at Remen er svært opptatt av at vi må ta godt vare på barna med store helseutfordringer og behov for sammensatte tjenester. Vi er bare litt uenig om hvor mye som kan overlates til å avgjøres på egenhånd i kommunen.

Remen sier i sitt innlegg «at de skal stramme inn bruken av ukvalifiserte assistenter. Dette står ikke i motsetning til andre ansatte som jobber rundt barna».

Da må jeg spørre: Hvem er disse andre? Er dette også assistenter? Jobber de med barna eller rundt i systemet som utgjør dette laget? Hvem styrer laget og sikrer at dette blir likt og helhetlig?

Veldig få barn har i dag sine egne assistenter for eksempel gjennom BPA-vedtak inn i skole gitt fra andre instanser. De som har BPA, opplever det ofte som godt og trygt.

Løvemammaene mener at det er viktig å kunne kombinere BPA-assistenter på skolen som tar vare på kroppen, pleie, lek og helse, med PPT sin vurdering av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i skole som utføres av kompetansedyktige pedagoger.

Vi er engstelige for at kommunene, med utydelige rammer, kan komme til å mene at hjemmesykepleien er riktig avdeling for å ta vare på pleien og helsen. Dette er noe Løvemammaene får informasjon om fra noen familier at skjer allerede.

Noen kommuner synes det er greit å gi punktvise tjenester med forskjellige personer fra hjemmesykepleie inn en skole hverdag til et barn.

Vi er engstelige for at kommunene, med utydelige rammer, kan komme til å mene at hjemmesykepleien er riktig avdeling for å ta vare på pleien og helsen.

Ved å ta ut assistent-timebruk fra opplæringsarenaen, men fremdeles si at alle barn skal få dekket sine behov for assistanse, så gjenstår jo akkurat det jeg spurte om; hvem skal i så fall bestemme over den tildelingen?

Hvordan skal den eventuelle instansen samarbeide med PPT for et helhetlig perspektiv på vedtakene?

Skal BPA være en helt tydelig rettighet inn i skolehverdagen når et barn trenger assistanse i tillegg til opplæringssituasjonen? BPA er nevnt i stortingsmeldingen, men kun i kapittelet som omhandler SFO.

Det er en kjempegod nyhet at pedagogbruken skal styrkes, men den nyheten kan ikke få lov til å tåkelegge det faktum at det fremstår som helt uavklart hvordan denne endringen skal operasjonaliseres i praksis.

Remen skriver at regjeringen vurderer lovendringer for å sikre at tjenestetilbudet er helhetlig og koordinert. Hun skriver også «at det må være tydelig hvem som skal koordinere hjelp fra flere instanser.»

Det fremstår for meg som uklart i stortingsmeldingen da det står under punkt 6.7 på side 85 i stortingsmeldingen:

«Kommunene må ha frihet til, innenfor det handlingsrommet som lovverket gir, å ta stilling til hvordan samarbeidet bør organiseres, hvilke roller og hvilket ansvar ulike tjenester bør ha og hvordan samhandlingen bør skje i praksis. De gode løsningene må utvikles med utgangspunkt i de ressursene, den kompetansen og de virke- midlene som finnes lokalt.»

Dette opplever jeg som det motsatte av tydelig.

Jeg ønsker å presisere at det er viktig å gå fra å bare vurdere lovendringer, til faktisk å gjøre lovendringer. Om ikke dette blir tydelig og om det overlates til kommuner å bestemme selv, så vil det skape store ulikheter for de aller svakeste.

Om det overlates til kommuner å bestemme selv, så vil det skape store ulikheter for de aller svakeste.

Vi i Løvemammaene vil til slutt takke regjeringen for arbeidet som helt tydelig har som mål å skape en barnehage og skole der alle får et helhetlig tilpasset tilbud. Det er stor enighet om at det gir det beste utgangspunktet for utvikling, læring, mestring og trivsel.

Nina Bakkefjord, rettighetsansvarlig i organisasjonen Løvemammaene

 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.