Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Erna Solberg holder innlegg på scenen.
STOR OPPGAVE: – Deltakelsen i arbeidslivet øker, men Nav-køen blir ikke mindre, sa Erna Solberg da hun skulle forklarer samfunnsproblemet som inkluderingsdugnaden er ment å løse. (Foto: Ivar Kvistum)

Erna Solberg: For tidlig å se effekten av inkluderingsdugnaden

Det er fortsatt altfor tidlig å si om inkluderingsdugnaden har sørget for at flere funksjonshemmede og folk med hull i CV-en har kommet i jobb, mener statsminister Erna Solberg. Men hun mener holdningene i samfunnet og blant arbeidsgivere er i ferd med å endre seg til det bedre.

Ivar Kvistum
Publisert 04.02.2020 13:53

– Dette er prosesser som vil ta tid. Men mye tyder på at bevisstheten og viljen til å satse utradisjonelt er blitt mye større, hevdet statsministeren da hun innledet på regjeringens toppmøte om inkluderingsdugnaden, mandag 3. februar.

Inkluderingsdugnaden er navnet på regjeringens egen satsing for å få flere funksjonshemmede og folk med hull i CV-en ut i jobb.

Topptungt

Og topptungt var det da partene i arbeidslivet og organisasjonene møtte politikere og etatsledere for å gjøre opp status for dugnadsarbeidet så langt.

I tillegg til statsminister Erna Solberg var arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen på plass. Det samme var kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, kultur- og likestillingsminister Abid Raja og statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo fra Kunnskapsdepartementet.

Les mer om Abid Rajas innlegg på toppmøtet: HER DEBUTERER ABID RAJA SOM FUNKIS-MINISTER

Både Nav-direktør Sigrun Vågeng og helsedirektør Bjørn Guldvog sto også på scenen for å forklare hva staten gjør for å bekjempe utenforskap i arbeidslivet.

Begge de to sistnevnte snakket om hvor viktig det er at behandling, rehabilitering og arbeidsrettet innsats må skje samtidig og ikke etter hverandre for at folk skal komme inn i eller tilbake til jobb.

Nav-køen består

Erna Solberg viste til at oppgangstider og økt sysselsetting ikke fører til at utenforskapet blir mindre i målgruppene for inkluderingsdugnaden. I stedet er det i stor grad arbeidsinnvandring som fyller de nye jobbene som skapes.

– Deltakelsen i arbeidslivet øker, men Nav-køen blir ikke mindre, sa Erna Solberg.

Deltakelsen i arbeidslivet øker, men Nav-køen blir ikke mindre.

I tillegg til kostnadene for samfunnet ved at mange står utenfor arbeidslivet, trakk hun fram betydningen som arbeid har for den enkelte.

Erna Solberg oppfordret arbeidsgivere til å bruke Nav i større grad.

– Vi vet at veldig mange jobber blir aldri utlyst. Det forsterker problemene for folk som mangler nettverk, sa hun. 

Statens forpliktelse

Statsministeren viste til at staten selv har forpliktet seg til at fem prosent av alle nyansatte skal være funksjonshemmede eller folk med hull i CV-en.

– Det skjer ikke over natten, medga hun.

Dette inntrykket ble til overmål bekreftet av hennes egen statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nikolai Astrup (H).

– Bare Arbeids- og sosialdepartementet nærmer seg målet om fem prosent. De andre er milevis unna. Det er ikke bra nok. Samtidig er det en påminnelse om at det en påminnelse om at resultatene ikke kommer av seg selv, sa Astrup.

Samtidig har staten hatt suksess med å forbeholde 43 trainee-plasser for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning, påpekte han.

– For de fleste viste det seg å være enklere å finne kandidater til disse traineeplassene enn ellers. Og det kan nok å overrasket noen, bemerket Astrup.

Les mer: REKORDMANGE STATLIGE TRAINEE-STILLINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Barrierer, diskriminering og holdninger

Funksjonshemmedes paraplyorganisasjoner deltok alle på toppmøtet. De la alle vekt på hvordan samfunnsskapte barrierer, diskriminering og holdninger bidrar til å holde funksjonshemmede utenfor arbeidslivet.

– Den viktigste barrieren i dag er holdninger, sa Tove Linnea Brandvik fra Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo).

– Slagordet bør ikke være inkludering, men likestilling, sa styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Eva Buschmann.

Slagordet bør ikke være inkludering, men likestilling.

Hun minnet om betydningen av utdanning, og at en satsing på kompetanse har større effekt blant funksjonshemmede enn andre grupper, fordi utdannelsesnivået er lavere. Det skyldes at mange skyves ut av skolen tidlig.

– Vi kan jo starte med å gjøre skolebygningene tilgjengelige for alle, sa Leif-Ove Hansen, generalsekretær i Unge funksjonshemmede.

Torbjørn Røe Isaksen sitter i salen og lytter til innlegg.

KONKRETE VIRKEMIDLER: Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen fikk mange innspill med seg tilbake fra toppmøtet om inkluderingsdugnaden. (Foto: Ivar Kvistum)

Mer enn dugnad

Det var den nyutnevnte arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som var vertskap for toppmøtet om inkluderingsdugnaden. Handikapnytt konfronterte ham med kritikken som blant annet er framsatt fra opposisjonen på Stortinget om at tiltakene inkluderingsdugnaden ikke monner.

Les mer: STØRE: – INKLUDERINGSDUGNADEN ER IKKE GOD NOK

– Det er en misforståelse der ute om at inkluderingsdugnaden er det eneste regjeringen gjør for å få folk i jobb, svarte han og viste til at det er en lang rekke virkemidler som virker sammen.

Blant annet trakk han fram en styrkning av ordningen med funksjonsassistanse:

– Nå har vi styrket den ordningen så mye at det i praksis er slik at alle som kvalifiserer, vil kunne nyttiggjøre seg den, sa han senere i en av paneldebattene.

Der svarte også på kritikk om at inkluderingsdugnaden lett blir oppfattet som «bare store ord». Han understreket at det ligger en lang rekke konkrete virkemidler og tiltak i bunnen. Så er det nødvendig med et retorisk lag på toppen for å skape oppmerksomhet og begeistring.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.