Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rune tapte, men BPA-klagen hans avdekker svakhet i loven
– Jeg er skuffet, sier Rune Hoftun etter å ha tapt klagen han fremmet for Diskrimineringsnemnda for å få flere timer brukerstyrt personlig assistanse. Saken viser at lovverket ikke er godt nok, mener Handikapforbundets leder Tove Linnea Brandvik.
– Sånn er det hele veien for oss funksjonshemmede. Vi må slåss for alt vi trenger, enten det er hjelpemidler eller assistanse, sier Rune Hoftun fra Sauda.
Den døvblinde 44-åringen har nylig fått vite at han tapte saken han gikk til Diskrimineringsnemnda med, der han krevde flere timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) enn han har i dag.
I klagen mot statsforvalteren i Rogaland viste Rune Hoftun til likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 20, som skal gi funksjonshemmede «rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud».
Når BPA-tilbudet ikke er godt nok til å sikre trygghet og selvstendighet i hverdagen, er han dermed utsatt for diskriminering, argumenterte Rune Hoftun i klagesaken til nemnda.
Ikke grunnlag i lovverket
Men han fikk ikke medhold. Nemnda viser til at det ikke er lovgrunnlag for å overprøve vurderingene som er gjort av kommunen og statsforvalteren.
Det skal derfor veldig mye til for å vinne fram med diskrimineringsklager knyttet til BPA-vedtak, konstaterer nemnda, etter å ha behandlet to slike saker.
Hvorfor skal vi klage?
– Jeg er veldig skuffet og synes det er for dårlig, sier Rune Hoftun til Handikapnytt.
Han merker seg at nemnda viser til at det ikke er lovgrunnlag for å vurdere BPA-saker som hans i lys av likestillings- og diskrimineringsloven.
– Nemnda oppfordrer jo oss funksjonshemmede til å sende inn saker. Men hvorfor, når de ikke gir medhold i en eneste BPA-sak? Hva er da vitsen? Når dette tydeligvis er noe de ikke kan gjøre noe med, så burde de kanskje ikke tatt inn disse sakene til å begynne med, sier Hoftun.
Nemnda oppfordrer jo oss funksjonshemmede til å sende inn saker. Men hvorfor, når de ikke gir medhold i en eneste BPA-sak?
Hadde forventet mer
Han er også skuffet over at nemnda ikke har vurdert uttalelsene fra spesialisthelsetjenesten som var vedlagt klagen, og som underbygger at han trenger mer BPA.
– Jeg hadde kanskje ikke forventet underverker og at jeg skulle få alle BPA-timene jeg ønsker, men jeg trodde nemnda skulle ta tak i kommunen, at de skulle lese dokumentene mine og at det i det minste kunne kommet litt rettferdighet inn i saken min, sier Rune Hoftun.
Han mener nemnda også burde tatt tak i det han selv mener er det viktigste punktet i klagen: at kommunen skal ha brutt taushetsplikten ved å innhente helseinformasjon uten hans samtykke.
Kommunen mener et slikt samtykke ble gitt muntlig, men det mener Rune Hoftun ikke er riktig.
Diskrimineringsnemnda viser i sin vurdering til at punktet i klagen om taushetsplikt er en sak for statsforvalteren og ikke for dem.
SKJØNNER SKUFFELSEN: Ashan Nishantha er direktør i Diskrimineringsnemnda.
Lovhåndhever og ikke lovgiver
– Jeg har stor forståelse for at han er skuffet. Naturlig nok hadde han et håp om å vinne fram, sier Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda, når Handikapnytt forteller om Rune Hoftuns reaksjon på nemndas behandling av saken hans.
– Diskrimineringsnemnda er en lovhåndhever og ikke en lovgiver. Den foretar en juridisk vurdering og konkluderer ut fra det lovgrunnlaget som foreligger, forklarer han.
Diskrimineringsnemnda er en lovhåndhever og ikke en lovgiver.
I dette tilfellet har nemnda vurdert hva rettskildene sier om hvordan diskrimineringsregelverket kan brukes i BPA-saker som den Rune Hoftun reiste.
Nemnda har nå hatt to slike saker til behandling og konkluderer i begge med at paragraf 20 i likestillings- og diskrimineringsloven om funksjonshemmedes rett til individuell tilrettelegging ikke gir nye rettigheter til tjenester som BPA ut over det som følger av andre lover.
Et tydelig signal
Men selv om Rune Hoftun ikke fikk medhold slik han håpet, er saken alt annet enn bortkastet, mener Diskrimineringsnemndas direktør.
– Nemnda gir her et tydelig signal på hvordan den oppfatter gjeldende rett og sin egen myndighet. Så er det opp til lovgiverne å bestemme hvor langt rettighetene skal gå. Nemndas tydelighet gir et godt grunnlag for å vurdere om dagens regelverk er der det bør være, sier Nishantha.
Nemndas tydelighet gir et godt grunnlag for å vurdere om dagens regelverk er der det bør være.
Les også: STADIG FLERE KLAGER PÅ DISKRIMINERING
Rune Hoftun er også skuffet over at Diskrimineringsnemnda ikke har vurdert verken kommunens påståtte brudd på taushetsplikten eller uttalelsene fra spesialisthelsetjenesten som underbygger kravet om flere timer BPA.
Ashan Nishantha ønsker ikke å kommentere disse enkelthetene i den konkrete enkeltsaken ut over å vise til det som nemnda selv har gjort skriftlig rede for i sin uttalelse. Her viser nemnda til at eventuelle saksbehandlingsfeil i kommunen er en sak for statsforvalteren å vurdere.
FOR SVAKT LOVVERK: BPA som likestillingsverktøy må være tydelig beskrevet i loven, mener Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i NHF.
– Lovverket er for svakt
Tove Linnea Brandvik er forbundsleder i Norges Handikapforbund, og hun var medlem i utvalget som i desember i fjor leverte en utredning om hvordan brukerstyrt personlig assistanse skal fungere som likestillingsverktøy.
Hun mener nemndas vurdering av Rune Hoftuns BPA-sak understreker det sentrale poenget som hele BPA-utvalget er enig om: Lovverket er for svakt.
– Loven må knytte BPA til likestilling på en mye tydeligere måte enn i dag, sier hun.
Loven må knytte BPA til likestilling på en mye tydeligere måte enn i dag.
Selv om Diskrimineringsnemndas uttalelse er et uttrykk for dette, mener hun likevel at nemnda kunne gitt seg selv et større handlingsrom i BPA-sakene den har hatt til behandling.
– Nemnda kunne lagt mer vekt på lovverkets intensjon og vurdert saken t fra det. Men samtidig har de helt rett i at lovverket ikke er tydelig nok, sier Brandvik.
Vurdere hva likestilling er
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har varslet at utredningen fra BPA-utvalget skal sendes på høring. Tove Linnea Brandvik håper prosessen vil føre til at BPA blir forankret i en ny lov som fastslår at dette skal være et likestillingsverktøy.
Les mer: SPLITTET BPA-UTVALG – FLERTALLET HAR SKREVET TIL HELSEMINISTEREN I PROTEST
Når det er på plass, vil Diskrimineringsnemnda få en viktig rolle som klageinstans også i saker som gjelder dette, mener Brandvik.
– Om BPA er et likestillingsverktøy, må det være opplagt at nemnda skal ha en rolle i å kunne vurdere hva likestilling er, konstaterer Brandvik.
Hun understreker også at kommunene allerede i dag har full anledning til å tilby BPA som et fullverdig likestilingsverktøy, selv om lovverket ennå ikke tvinger dem til det.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
