Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tegning som viser en liten rullestolbruker under en snakkeboble. På veggen er det en stor skygge av en skikelse som hysjer.
Illustrasjon: Tine Svae, Svovel Design.

Den usynlige kneblingen

KOMMENTAR: For å spenne bein på ytringsfriheten er det mer enn nok at det finnes usikkerhet og frykt for hva som kan skje om du hever stemmen. Men slike mekanismer er gjerne usynlige for dem som ikke er utsatt for dem selv, skriver redaktør Ivar Kvistum.

Av Ivar Kvistum
Publisert 10.11.2020 10:43

Da kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja tidligere i år oppnevnte den nye ytringsfrihetskommisjonen, skrøt han av at den «gjenspeiler mangfoldet» i det norske samfunnet.

Det burde han nok ikke sagt, for det stemmer åpenbart ikke.

Ingen representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne var representert rundt bordet, til tross for at dette er en gruppe som er nevnt i kommisjonens mandat. Det var flere som reagerte sterkt på det.

I kjølvannet av protestene mot fraværet av funksjonshemmede i kommisjonen, gikk lederen selv, Kjersti Løken Stavrum, ut i Handikapnytts nettutgave tidligere i år og oppfordret til å reise debatter om funksjonshemmedes ytringsfrihet. Hun vil vite hvilke hindringer folk møter når de forsøker å ta ordet.

Handikapnytt har gjort et forsøk på å ta henne på ordet. I en reportasje som vi publiserte her i nettutgaven i går, skriver vi om moren som ikke våger å stå åpent fram med kritikk av tjenestetilbudet til sin funksjonshemmede sønn.

I møter med kommunen er det mer enn antydet at det kan bli vanskelig for henne om hun går til media.

KOMMENTAR
  • Denne artikkelen er en kommentar og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Det hun hadde på hjertet, skulle bli en av de aller første meldingene om besøksforbud for funksjonshemmede som var begrunnet i smittevern under koronapandemien – framsatt anonymt i Handikapnytts nettutgave.

I dag kjenner vi fasiten: Det denne og mange andre kommuner holdt på med, var lovstridig. Kanskje kunne samfunnet korrigert kursen tidligere om denne moren og andre i hennes situasjon hadde våget å gå åpent ut. Det kunne ha gitt problemet mer oppmerksomhet i en tidligere fase.

Kanskje kunne samfunnet korrigert kursen tidligere om denne moren og andre i hennes situasjon hadde våget å gå åpent ut. Det kunne ha gitt problemet mer oppmerksomhet i en tidligere fase.

Flere organisasjoner forteller at det er vanskelig å få funksjonshemmede til å stå fram av frykt for represalier. Folk kvier seg til og med for å svare på spørreundersøkelser. Og noen viker tilbake for å benytte seg av sin rett til å fremme klagesaker for fylkesmannen eller andre instanser som er satt til å ivareta enkeltmenneskets rettigheter.

Trusler om kutt i assistansetimer eller avslag på en søknad om et hjelpemiddel uttales neppe høyt særlig ofte. Og vi har heller ikke funnet eksempler på at slike represalier er satt ut i livet.

Men for å spenne bein på ytringsfriheten, er det mer enn nok at det finnes usikkerhet og frykt for hva som kan skje. Dette blir fort usynlig for dem som ikke er utsatt for det selv.

Tegning av en hånd med en nål som punkterer en snakkeboble.

Illustrasjon: Tine Svae, Svovel Design.

I vår artikkel forklarer direktør Adele Matheson Mestad i Norges institusjon for menneskerettigheter hvordan ytringsfriheten er knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter på andre områder. Det er ikke mulig å oppfylle rettigheter uten at behovene blir uttalt.

Et ferskt eksempel, som du kan lese om på Handikapnytt.no, er hvordan de to modige naboene Trude Merethe Sivertsen og Ole Henrik Pettersen tar ordet og protesterer mot boforholdene som deres egen kommune har plassert dem i.

De to har kjempet en lang kamp for å bli hørt. Det er slitsomt og frustrerende. I tillegg kommer belastningen med å stå fram i offentligheten som såkalt «vanskeligstilte». Får de to gjennomslag, er det en direkte konsekvens av at de aldri ga fra seg ytringsfriheten sin.

For å forstå hvorfor det er avgjørende viktig at funksjonshemmede har en plass rundt bordet når ytringsfrihetens kår skal undersøkes, er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom ytring og makt.

For å forstå hvorfor det er avgjørende viktig at funksjonshemmede har en plass rundt bordet når ytringsfrihetens kår skal undersøkes, er det helt nødvendig å se sammenhengen mellom ytring og makt.

Portrettfoto av Ivar Kvistum

Ivar Kvistum er ansvarlig redaktør i Handikapnytt.

Manglende ytringsfrihet er sjelden et problem for de mektige, de som i kraft av sine posisjoner og status eier talerstolene og setter dagsorden.

Mekanismene som undertrykker mulighetene til å ytre seg, er ofte usynlige for dem som selv ikke risikerer noe.

Og nettopp derfor, kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja fra partiet Venstre, burde mennesker med funksjonsnedsettelse hatt et sete i Ytringsfrihetskommisjonen din.

Ivar Kvistum
Ansvarlig redaktør i Handikapnytt

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.