Frp ute av regjering: Dette skjedde med BPA på Listhaugs vakt

Comebacket i rikspolitikken etter at Søviknes valgte å trekke seg tilbake fra vervet som olje- og energiminister i august i 2018 ble en kort affære etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen mandag.

– Det ble en måned og to dager, konstaterer Frp-politikeren om sin korte ministerkarriere i et intervju med NRK.

Frp-nestlederen opplyser til kanalen at han støtter beslutningen om å gå ut av regjeringen.

Fjernet aldersgrense

Frp-nestleder Sylvi Listhaug tiltrådte som olje- og energiminister i desember, samtidig med at Søviknes fikk sin statsrådspost. Hun fikk også bare en drøy måned i denne posten.

Før hun skiftet departement, var hun eldre- og folkehelseminister med ansvar for BPA. Listhaug overtok denne taburetten i regjeringen etter Åse Michaelsen 3. mai i fjor, og hun rakk å sette signaturen sin på beslutningen om å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for retten til BPA.

– I Granavoldenplattformen har vi sagt at vi raskt vil fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for rett til brukerstyrt personlig assistanse for dem som allerede har fått innvilget ordningen,  uttalte Sylvi Listhaug  til Handiakpnytt i fjor sommer.

Denne endringen gjelder rett nok bare dem som allerede er omfattet av BPA-ordningen når de fyller 67. Fortsatt er det ikke mulig å bli omfattet av rettigheten dersom behovet for mer enn 25 timer BPA i uka oppstår senere i livet.

Les mer: BPA-MINISTER LISTHAUG VARSLER SLUTTEN PÅ 67-ÅRSGRENSEN

Oppnevnte utvalg

På hennes vakt ble også det offentlige utvalget som skal utrede BPA-ordningen oppnevnt.

Da Sylvi Listhaug innledet på Ulobas Independent Living-seminar i fjor sommer konstaterte hun:

– De fire partiene i regjering synes at alle skal delta på lik linje med alle andre, uavhengig av funksjonsnivå. Derfor har regjeringen rettighetsfestet ordningen.

Etter innledningen  spurte Handikapnytt Listhaug hva som kan gjøres for å hindre de store forskjellene mellom kommunene i hvordan de praktiserer BPA-ordningen. Da viste hun til utvalget som hun var i ferd med å sette sammen, og utredningen de skal lage:

– Der vil vi jo se på hva vi kan gjøre for å pushe kommunene der det ikke fungerer til å ta tak i det. Vi må hele tiden pushe på for at man tar det ansvaret man har for å gi gode tjenester. Det handler jo om frihet til å kunne leve et liv, og ikke bare overleve.

Arbeid og handlingsplan

Flere andre Frp-statsråder har også hatt sentrale posisjoner når det kommer til politikk for funksjonshemmede. Robert Eriksson var arbeids- og sosialminister fra begynnelsen av Erna Solbergs regjeringstid. Han erklærte at han skulle rydde opp i unødvendig byråkrati i Nav.

Han fikk mye kritikk fra funksjonshemmedes organisasjoner for å gå i bresjen for å åpne for mer midlertidighet i arbeidslivet.

Robert Eriksson sørget for å myke opp reglene slik at det skulle bli lettere å få støtte fra Nav til firehjulstrekk bilen. Men før han forsvant ut av regjeringen i 2015, rakk Eriksson også å stramme inn bilstønaden i Gruppe 1, slik at du bare kvalifiserte til støtte om du trenger bilen til å komme deg på jobb eller utdanning.

Solveig Horne var barne- og likestillingsminister i regjeringens første tid. Hun rakk å legge fram forslag til ny, felles diskrimineringslov, til mye kritikk fra funksjonshemmedes organisasjoner. Horne fikk også kritikk for å svekke statens forpliktelser for et universelt utformet samfunn ved å fjerne tidsfristene.

Langt mer jubel fikk Horne da hun satte i gang arbeidet med en strategi og handlingsplan for likestilling av funksjonshemmede.

Men det foreløpig siste kapittelet i dette arbeidet – handlingsplanen som den nåværende likestillingsministeren Trine Skei Grande (V) presenterte i desember i fjor – har derimot fått hard medfart.

Solveig Horne var også ansvarlig for å flytte all klagesaksbehandling fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og over i Diskrimineringsnemnda. Hun innførte også ordningen med at man kan få erstatning i diskrimineringssaker.

Raskere rullestoler

Mens Ketil Solvik-Olsen i sin tid som samferdselsminister sørget for å fjerne fergerabatter for trygdebil og å oppdatere parkeringsforskriften, har etterfølgeren Jon Georg Dale tatt til orde for å heve fartsgrensen for elektriske rullestoler fra 10 til 15 kilometer i timen.

Prøveordningene med statlig TT-transport er også en handikappolitisk signatursak i Frps tid som ansvarlig for samferdselspolitikken.